Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
Da kom Ånden over Amasai, som var øverst for de tretti, og han sa: Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David imot dem og gjorde dem til høvedsmenn for skaren.
Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
Da gikk David ut for å møte dem og sa: «Hvis dere er kommet i fred til meg for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være knyttet til dere, så vi blir ett. Men hvis det er for å svike meg og overgi meg til mine fiender, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil jeg åpne mitt hjerte for dere; men hvis dere kommer for å svike meg overfor mine fiender, vil vår forfedres Gud se på det og dømme.
Da kom Ånden over Amasai, høvdingen over de tretti, og han sa: Vi er dine, David, vi er med deg, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i hæren.
Da kom ånden over Amasai, som var sjef for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, sønn av Jesse: fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere; for din Gud hjelper deg." David tok dem imot og gjorde dem til kapteiner for hæren.
Da ble Amasai, lederen for høvdingene, fylt av ånden og sa: Vi er med deg, David! Med deg, Isais sønn. Fred være med deg og dine hjelpere! For din Gud hjelper deg. David tok imot dem og satte dem som ledere over troppene.
David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, til tross for at det ikke er urett hos meg, vil Gud våre fedre se det og dømme."
Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
Da kom Åmasais ånd over seg, han som var øverste blant kaptanene, og han sa: ‘Vi tilhører deg, David, og står på din side, du sønn av Isai. Fred være med deg og dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.’ Så tok David imot dem og utnevnte dem til ledere for sin hær.
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda jeg ikke har gjort urett, må våre fedres Gud se det og straffe det."
Then the Spirit came upon Amasai, chief of the Thirty, and he said: 'We are yours, David! We are with you, son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to those who help you, for your God helps you.' So David received them and made them leaders of his troops.
David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer til meg med fred for å hjelpe meg, skal jeg ha med dere et hjerte som er forent. Men hvis dere kommer for å overgi meg til mine fiender uten at det er vold i mine hender, la Gud av våre fedre se dette og dømme."
Og Aanden iførte Amasai, den Øverste af Høvedsmændene, (og han sagde:) Med dig, David, og med dem, som ere med dig, du Isai Søn, være Fred, ja Fred være med dig, og Fred med dine Hjælpere! thi din Gud hjælper dig; da tog David imod dem og satte dem til Øverster for Tropperne.
Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the captains, and he said, Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og vi er på din side, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og gjorde dem til ledere i flokken.
Then the Spirit came upon Amasai, chief of the captains, and he said, We are yours, O David, and we are on your side, son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to your helpers, for your God helps you. So David received them, and made them captains of the band.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du Jesses sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og gjorde dem til ledere for hæren.
Og Ånden kom over Amasai, lederen av de tretti: 'Vi er med deg, David, og med deg, Isais sønn - fred! Fred til deg og fred til din hjelper, for din Gud har hjulpet deg.' Og David tok dem imot og satte dem blant lederne av sine tropper.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være over deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David dem imot og gjorde dem til ledere i troppen.
Da kom ånden over Amasai, som var leder av kapteinene, og han sa: Vi er dine, David, vi er på din side, sønn av Isai: La fred være med deg og fred med dine hjelpere, for Gud er din hjelper. Så tok David dem inn i hæren og gjorde dem til kapteiner over troppene.
Then the Spirit{H7307} came{H3847} upon Amasai,{H6022} who was chief{H7218} of the thirty,{H7970} [and he said], Thine are we, David,{H1732} and on thy side, thou son{H1121} of Jesse:{H3448} peace,{H7965} peace{H7965} be unto thee, and peace{H7965} be to thy helpers;{H5826} for thy God{H430} helpeth{H5826} thee. Then David{H1732} received{H6901} them, and made{H5414} them captains{H7218} of the band.{H1416}
Then the spirit{H7307} came{H3847}{(H8804)} upon Amasai{H6022}, who was chief{H7218} of the captains{H7970}{(H8677)}{H7991}, and he said, Thine are we, David{H1732}, and on thy side, thou son{H1121} of Jesse{H3448}: peace{H7965}, peace{H7965} be unto thee, and peace{H7965} be to thine helpers{H5826}{(H8802)}; for thy God{H430} helpeth{H5826}{(H8804)} thee. Then David{H1732} received{H6901}{(H8762)} them, and made{H5414}{(H8799)} them captains{H7218} of the band{H1416}.
Neuertheles the sprete endued Amasai the captayne amonge thirtie, and he sayde: We are thine O Dauid, and holde with the thou sonne of Isai. Peace, peace be with the, peace be with thy helpers, for thy God helpeth the. Then Dauid receaued them, and made them captaynes ouer the men of warre.
And the spirit came vpon Amasai, which was the chiefe of thirtie, and he said, Thine are we, Dauid, and with thee, O sonne of Ishai. Peace, peace be vnto thee, and peace be vnto thine helpers: for thy God helpeth thee. Then Dauid receiued them, and made them captaines of the garison.
And the spirite came vpon Amasai, which was the chiefe among thirtie, & saide: Thyne are we Dauid, and on thy side thou sonne of Isai: Peace, peace be vnto thee, & peace be to thy helpers, for thy God is thyne helpe. Then Dauid receaued them, & made them heades of companies of the men of warre.
Then the spirit came upon Amasai, [who was] chief of the captains, [and he said], Thine [are we], David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace [be] unto thee, and peace [be] to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came on Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], "We are yours, David, and on your side, you son of Jesse: peace, peace be to you, and peace be to your helpers; for your God helps you." Then David received them, and made them captains of the band.
And the Spirit hath clothed Amasai, head of the captains: `To thee, O David, and with thee, O son of Jesse -- peace! peace to thee, and peace to thy helper, for thy God hath helped thee;' and David receiveth them, and putteth them among the heads of the troop.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, `and he said', Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the spirit came on Amasai, who was chief of the captains, and he said, We are yours, David, we are on your side, O son of Jesse: may peace be with you and peace be with your helpers; for God is your helper. Then David took them into his army and made them captains of the band.
Then the Spirit came on Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], "We are yours, David, and on your side, you son of Jesse: peace, peace be to you, and peace be to your helpers; for your God helps you." Then David received them, and made them captains of the band.
But a spirit empowered Amasai, the leader of the thirty warriors, and he said:“We are yours, O David! We support you, O son of Jesse! May you greatly prosper! May those who help you prosper! Indeed your God helps you!”So David accepted them and made them leaders of raiding bands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Fra Benjamin og Juda kom det menn til fjellfestningen til David.
17 David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
19 Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
20 Da han dro til Siklag, sluttet følgende seg til ham fra Manasse: Adna, Jozabad, Jediel, Mikael, Jozabad, Elihu og Siltai, høvedsmenn over de tusener som var av Manasse.
21 De hjalp David mot ransmennene, for de var alle modige og dyktige menn, og de ble offiserer i hæren.
22 Dagen lang kom folk til David for å hjelpe ham inntil det ble en stor hær, som Guds hær.
23 Her er tallene på de tropper som var klare til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, i samsvar med Herrens ord.
23 Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
1 Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjød og blod.
1 Her er de som kom til David i Siklag, mens han ennå holdt seg skjult på grunn av Saul, sønn av Kis. De var blant de mektige menn, hjelpere i krigen.
1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
2 Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal være gjeter for mitt folk Israel, og du skal være en høvding over Israel.
9 Så vokste David seg stadig større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
10 Her er de fremste av de sterke mennene David hadde, som støttet ham i hans kongedømme, sammen med hele Israel, for å gjøre ham til konge i samsvar med Herrens ord om Israel.
15 David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
18 Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.
38 Alle disse krigsmennene, som kunne holde linjen, kom med et helhjertet ønske til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel var enig i å gjøre David til konge.
1 I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Vær sikker på at du skal dra med meg ut i krigen, du og dine menn.
1 David talte opp folket som var med ham og satte høvedsmenn over tusen og hundre.
2 David sendte en tredjedel av folket under ledelse av Joab, en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under ledelse av Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil også gå ut med dere.
3 Men folket svarte: Du skal ikke gå ut; for dersom vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og selv om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke om oss. Men du er mer verdt enn ti tusen av oss. Det er derfor bedre at du er til hjelp fra byen.
19 Da Hadarezers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med David og ble hans tjenere; og syrierne hjalp ikke ammonittene mer.
1 David rådførte seg med tusen- og hundrelederne, og med hver leder.
18 En av tjenerne svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er dyktig til å spille, en modig kriger, klok i omgang, vakker av utseende, og Herren er med ham.
5 David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
1 David samlet alle lederne i Israel, høvdingene for stammene, kapteinene for troppene som tjenestegjorde for kongen periodevis, kapteinene over tusen og hundre, forvalterne av all kongens eiendom, hans sønner, offiserene, krigerne og alle dyktige menn i Jerusalem.
2 Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
13 En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.
21 David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
17 Benaja, sønn av Jojada, var overkeretittene og peletittene; og Davids sønner var de nærmeste omkring kongen.
31 Fra halvparten av Manasse stamme var det atten tusen, som var nevnt ved navn, for å komme og gjøre David til konge.
12 Han sa: Dersom syrierne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg hjelpe deg.
15 Så reiste det seg tolv fra Benjamins stamme tilhørende Ishbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.
18 Er ikke Herren deres Gud med dere? Og har han ikke gitt dere ro på alle kanter? Han har gitt landets innbyggere i min hånd; og landet er lagt under for Herrens og hans folks øyne.
12 Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og bein. Hvorfor er dere da de siste til å føre kongen tilbake?
13 Og si til Amasa: Er du ikke av mitt kjøtt og bein? Gud straffe meg, ja enda mer, om du ikke skal være hersjef for meg for alltid i stedet for Joab.»
12 Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.
13 David sa til sine menn: Ta på hver sin sverd. Og de tok på hver sin sverd; også David tok på sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
8 Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.
6 Da tok David til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»
16 Ved siden av ham var Amasja, sønn av Sikri, som villig ofret seg for Herren; og med ham to hundre tusen sterke og tapre menn.
8 Abisjai sa til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet, med ett slag. Jeg skal ikke slå ham flere ganger.»
10 David ble stadig sterkere, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
45 David sa til filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og krumsabel, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærer, som du har hånt.
30 Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
11 David kalte på Esekiem og Abjatar, prestene, og på levittene, Uriel, Asaia, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab,
12 Og Abner sendte budbringere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Lag en pakt med meg, og mitt grep skal være med deg for å føre hele Israel til deg.
24 David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde talt gjennom Samuel.