2 Samuelsbok 5:1
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er dine egne, av ditt kjøtt og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Se, vi er ditt eget kjød og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Alle stammene i Israel kom til David i Hebron og sa: Se, vi er din egen.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt kjøtt og blod.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er dine ben og ditt kjøtt.»
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er ditt kjøtt og blod.
Then all the tribes of Israel came to David at Hebron and said, "Here we are, your own flesh and blood."
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
Da kom alle Israels Stammer til David i Hebron, og de sagde, sigende: See, her ere vi, vi ere dine Been og dit Kjød.
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Then all the tribes of Israel came to David at Hebron and spoke, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjød og blod.
Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: "Se, vi er dine bein og ditt kjøtt.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.
Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Sannelig, vi er ditt kjøtt og blod.
And all the trybes of Israel came to Dauid vnto Hebron, and sayde: Beholde, we are thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to Dauid vnto Hebron, and said thus, Beholde, we are thy bones and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to Dauid vnto Hebron, and sayde thus: Beholde, we are thy bone, and thy fleshe.
¶ Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we [are] thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to David to Hebron, and spoke, saying, Behold, we are your bone and your flesh.
And all the tribes of Israel come unto David, to Hebron, and speak, saying, `Lo, we `are' thy bone and thy flesh;
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then came all the tribes of Israel to David unto Hebron, and spake, saying, Behold, we are thy bone and thy flesh.
Then all the tribes of Israel came to David in Hebron and said, Truly, we are your bone and your flesh.
Then came all the tribes of Israel to David to Hebron, and spoke, saying, "Behold, we are your bone and your flesh.
David Is Anointed King Over Israel All the tribes of Israel came to David at Hebron saying,“Look, we are your very flesh and blood!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjød og blod.
2For allerede tidligere, mens Saul var konge, var det du som ledet Israel i krig og hjem igjen. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde talt gjennom Samuel.
4David dro så, sammen med hele Israel, til Jerusalem, som kalles Jebus, hvor jebusittene bodde, de som var landets innbyggere.
2Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal være gjeter for mitt folk Israel, og du skal være en høvding over Israel.
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel.
11Så sendte kong David bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Snakk til de eldste i Juda og si: Hvorfor er dere de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, når det er kjent i Israel hvor viktig det er?
12Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og bein. Hvorfor er dere da de siste til å føre kongen tilbake?
13Og si til Amasa: Er du ikke av mitt kjøtt og bein? Gud straffe meg, ja enda mer, om du ikke skal være hersjef for meg for alltid i stedet for Joab.»
16Fra Benjamin og Juda kom det menn til fjellfestningen til David.
17David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
18Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
3David tok også med seg de mennene som var med ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i Hebrons byer.
38Alle disse krigsmennene, som kunne holde linjen, kom med et helhjertet ønske til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel var enig i å gjøre David til konge.
1David samlet alle lederne i Israel, høvdingene for stammene, kapteinene for troppene som tjenestegjorde for kongen periodevis, kapteinene over tusen og hundre, forvalterne av all kongens eiendom, hans sønner, offiserene, krigerne og alle dyktige menn i Jerusalem.
12Og Abner sendte budbringere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Lag en pakt med meg, og mitt grep skal være med deg for å føre hele Israel til deg.
2Deretter samlet Salomo Israels eldste, alle stammehøvdingene, og de fremste av Israels familier i Jerusalem, for å hente Herrens paktsark opp fra Davids by, som er Sion.
17Abner hadde også snakket med Israels eldste og sagt: Tidligere ønsket dere David til konge over dere.
18Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.
20Abner kom så til David i Hebron med tyve menn, og David holdt en fest for Abner og de mennene som var med ham.
21Abner sa til David: Jeg vil dra av sted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer. Så sendte David Abner bort, og han dro i fred.
30For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjød og av hans ben.
1Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
23Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
41Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn med ham over Jordan?»
11Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
2David sa til hele Israels forsamling: Hvis det synes godt for dere, og er av Herren vår Gud, så la oss sende bud rundt til våre brødre overalt, som er tilbake i hele Israels land, og også til prestene og levittene i byene og landsbyene deres, slik at de kan samles hos oss.
10å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan og helt til Beer-Sjeba.
17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne opp for å lete etter David. Da David fikk høre om det, gikk han ned til borgen.
11Derfor råder jeg til at hele Israel blir samlet til deg, fra Dan til Beersheba, like tallrike som sanden ved havet. Og du bør selv lede dem i kamp.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
29Brødre, la meg tale rett ut til dere om patriarken David. Han er både død og begravet, og hans grav er her hos oss den dag i dag.
32Kong David sa: Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama,
13En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.
1Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
5Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
1David dro derfor videre og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
10Her er de fremste av de sterke mennene David hadde, som støttet ham i hans kongedømme, sammen med hele Israel, for å gjøre ham til konge i samsvar med Herrens ord om Israel.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
12David skjønte at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans rike for sitt folk Israels skyld.
1Da samlet Salomo de eldste i Israel, alle stammelederne og høvdingene for Israels barn hos seg i Jerusalem, for å frakte Herrens paktkiste opp fra Davids by, som er Sion.
16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han dro ut og kom inn foran dem.
23Her er tallene på de tropper som var klare til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, i samsvar med Herrens ord.