Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, gikk noen fra Manasse over til ham; men han hjalp dem ikke, for filisternes herrer rådførte seg og sendte ham bort og sa: Han vil falle tilbake til sin herre Saul; det kan koste oss hodene.
Da kom Ånden over Amasai, høvdingen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn! Fred, fred til deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem blant høvdingene for troppen.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, du Isais sønn! Fred, fred være med deg, og fred med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem som ledere for troppen.
Da kom Guds Ånd over Amasai, leder for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David! Vi står med deg, sønn av Isai! Fred være med deg og med dem som hjelper deg, for din Gud står ved din side." Så tok David dem imot og satte dem over i krigergruppen.
Da han gikk til Siklag, falt flere menn fra Manasses stamme til David, da han kom med filisterne mot Saul for å kjempe; men de hjalp dem ikke, for filisternes høvdinger sendte ham bort, og sa: Han vil falle over til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Og noen fra Manasse kom til David da han kom med filisterne mot Saul for kamp; men de hjalp ikke, for filistenes herrer sendte ham bort og sa: "Han vil falle til sin herre Saul, til fare for våre hoder."
Også noen fra Manasse slo seg til David da han var på vei med filistrene mot Saul i krigen, selv om de ikke hjalp dem. Filisternes ledere sendte ham bort fordi de fryktet at han ville vende seg til Saul og koste dem hodene.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de trettisekstte, og han sa: "Vi er dine, David; vi er med deg, sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og satte dem som høvdinger i hären.
Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, sluttet noen fra Manasseh seg til ham, men de hjalp ham ikke, for filisternes ledere, etter råd, sendte ham bort med de ordene: ‘Han vil falle for sin herre Saul, og det vil medføre fare for oss.’
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er med deg, David! Vi er med deg, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg!" Så tok David imot dem og satte dem blant lederne i troppen.
Some members of the tribe of Manasseh joined David when he went with the Philistines to fight against Saul. However, they did not help the Philistines because the Philistine rulers sent him away after consulting, saying, 'He may turn against us and rejoin his master Saul at the cost of our heads.'
Og Ånden kom over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er dine, David! Vi er med deg, sønn av Isai! Fred, fred til deg, og fred til de som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og satte dem til ledere av troppen.
Og (Nogle) af Manasse faldt til David, der han kom med Philisterne mod Saul til Krig, enddog de hjalp dem ikke; thi Philisternes Fyrster lode ham fare med Raad og sagde: Om han faldt til sin Herre Saul, (maatte det koste os) vore Hoveder.
And there fell some of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Noen fra Manasse falt fra til David da han dro mot Saul med filisterne til kamp; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham bort etter rådslagning, og sa: "Han vil slutte seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare."
And some from Manasseh defected to David when he went with the Philistines to battle against Saul; but they did not help them, for the lords of the Philistines, upon advisement, sent him away, saying, He may defect to his master Saul, to the jeopardy of our heads.
Av Manasse var det også noen som sluttet seg til David, da han kom med filistrene for å kjempe mot Saul. Men de hjalp ikke filistrene, for filistrenes herrer sendte ham bort etter rådslaging, og sa: Han vil slå seg sammen med sin herre Saul på bekostning av våre hoder.
Fra Manasse kom de til David da han dro med filisterne mot Israel i kamp - men de hjalp dem ikke, for etter råd sendte filisterfyrstene ham bort og sa: 'Han vil falle over vår herre Saul.'
Også noen av Manasse falt til David da han gikk med filisterne mot Saul i kamp, men de hjalp dem ikke, for filisterhøvdingene sendte ham bort etter råd, og sa: "Han vil falle tilbake til sin herre Saul og sette våre hoder i fare."
Og noen av folkene fra Manasse kom over til David da han dro med filisterne i krigen mot Saul, men han ga dem ingen hjelp. For filisternes fyrster, etter diskusjon, sendte ham bort og sa: Han vil gå tilbake til sin herre Saul, til vår bekostning.
Of Manasseh{H4519} also there fell{H5307} away some to David,{H1732} when he came{H935} with the Philistines{H6430} against Saul{H7586} to battle:{H4421} but they helped{H5826} them not; for the lords{H5633} of the Philistines{H6430} upon advisement{H6098} sent{H7971} him away, saying,{H559} He will fall{H5307} away to his master{H113} Saul{H7586} to the jeopardy of our heads.{H7218}
And there fell{H5307}{(H8804)} some of Manasseh{H4519} to David{H1732}, when he came{H935}{(H8800)} with the Philistines{H6430} against Saul{H7586} to battle{H4421}: but they helped{H5826}{(H8804)} them not: for the lords{H5633} of the Philistines{H6430} upon advisement{H6098} sent{H7971}{(H8765)} him away, saying{H559}{(H8800)}, He will fall{H5307}{(H8799)} to his master{H113} Saul{H7586} to the jeopardy of our heads{H7218}.
And of Manasses there fell certaine vnto Dauid, whan he came to the battayll with the Philistynes agaynst Saul, and helped them not, for the prynces of ye Philistynes counceled to let him go from them, and sayde: Yf he fell vnto his lorde Saul, it mighte cost vs oure neckes.
And of Manasseh some fell to Dauid, when he came with the Philistims against Saul to battell, but they helped them not: for the Princes of the Philistims by aduisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul for our heads.
And there fell some of Manasse to Dauid, when he came with the Philistines against Saul to battaile, but they helped them not: For the lordes of the Philistines toke aduisement, and sent him away againe, saying: he will fall to his maister Saul to the ieoperdie of our heades.
And there fell [some] of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to [the jeopardy of] our heads.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they didn't help them; for the lords of the Philistines sent him away after consultation, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And of Manasseh there have fallen unto David in his coming with the Philistines against Israel to battle -- and they helped them not, for by counsel the princes of the Philistines sent him away, saying, `With our heads he doth fall unto his master Saul.' --
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And some of the men of Manasseh came over to David, when he went with the Philistines to the war against Saul, but he gave them no help: for the lords of the Philistines, after discussion, sent him away, saying, He will go back to his master Saul, at the price of our lives.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle; but they didn't help them; for the lords of the Philistines sent him away after consultation, saying, "He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads."
Some men from Manasseh joined David when he went with the Philistines to fight against Saul.(But in the end they did not help the Philistines because, after taking counsel, the Philistine lords sent David away, saying:“It would be disastrous for us if he deserts to his master Saul.”)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Da han dro til Siklag, sluttet følgende seg til ham fra Manasse: Adna, Jozabad, Jediel, Mikael, Jozabad, Elihu og Siltai, høvedsmenn over de tusener som var av Manasse.
21 De hjalp David mot ransmennene, for de var alle modige og dyktige menn, og de ble offiserer i hæren.
22 Dagen lang kom folk til David for å hjelpe ham inntil det ble en stor hær, som Guds hær.
23 Her er tallene på de tropper som var klare til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, i samsvar med Herrens ord.
16 Fra Benjamin og Juda kom det menn til fjellfestningen til David.
17 David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
18 Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
1 Her er de som kom til David i Siklag, mens han ennå holdt seg skjult på grunn av Saul, sønn av Kis. De var blant de mektige menn, hjelpere i krigen.
1 I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Vær sikker på at du skal dra med meg ut i krigen, du og dine menn.
8 Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort nederlag, og de flyktet fra ham.
2 Filisternes fyrster marsjerte frem i hundre- og tusentall, men David og hans menn rykket frem bakerst sammen med Akisj.
3 Da sa filisternes fyrster: "Hva gjør disse hebreerne her?" Og Akisj svarte filisternes fyrster: "Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, ja, år? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden han kom til meg, til denne dag."
4 Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
20 Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde kommet opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Alle Israels menn som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, hørte at filisterne flyktet, og de slo seg også sammen for å forfølge dem i slaget.
19 Da Hadarezers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med David og ble hans tjenere; og syrierne hjalp ikke ammonittene mer.
12 Han sa: Dersom syrierne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg hjelpe deg.
1 Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
2 David brøt opp og dro med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønnen til Maok, kongen av Gat.
23 Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
25 Saul og hans menn dro også for å lete etter ham. Da fikk David beskjed; derfor dro han ned til en klippe og ble værende i ørkenen Maon. Da Saul hørte det, forfulgte han David i ørkenen Maon.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
19 Herren skal også gi Israel i filisternes hånd, og i morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filisternes hånd.
30 Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
9 Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
13 Da sto David opp med sine menn, omkring seks hundre i antall, og forlot Ke'ila, og de dro hvor enn de kunne gå. Og det ble meldt Saul at David var flyktet fra Ke'ila; så han stoppet sin ferd.
15 Så reiste det seg tolv fra Benjamins stamme tilhørende Ishbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.
7 Der falt Israels folk for Davids tjenere, og det ble en stor nedslaktning den dagen; tjue tusen menn.
15 David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
43 Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
31 Fra halvparten av Manasse stamme var det atten tusen, som var nevnt ved navn, for å komme og gjøre David til konge.
15 Filisterne hadde krig igjen mot Israel. David dro ned sammen med sine tjenere og kjempet mot filisterne; og David ble utmattet.
17 Men Abisjai, Serojas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå med oss ut i krig, så ikke Israels lys slukkes.
52 Det var bitter krig mot filisterne alle Sauls dager. Når Saul så en sterk mann eller en tapper mann, tok han ham til seg.
21 David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
18 Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.
3 Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
2 Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
19 Saul og alle Israels menn var nå i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene i Israel flyktet fra filisterne og ble slått i hjel på Gilboafjellet.
17 Da dette ble meddelt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom fram til dem, og stilte opp til kamp mot dem. Så, da David hadde stilt opp til kamp mot syrierne, kjempet de mot ham.
12 Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.
17 Og tusen menn fra Benjamin var med ham, sammen med Siba, tjeneren fra Sauls hus, med hans femten sønner og tjue tjenere; og de krysset Jordan foran kongen.
8 Disse var født av kjempen i Gat; og de falt for David og hans tjeneres hånd.
3 Men folket svarte: Du skal ikke gå ut; for dersom vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og selv om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke om oss. Men du er mer verdt enn ti tusen av oss. Det er derfor bedre at du er til hjelp fra byen.
11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
13 Tre av de tretti lederne gikk ned og kom til David i innhøstingstiden til Adullams hule: og filistrenes flokk slo leir i Refa'im-dalen.
9 Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?