1 Kongebok 18:29
Da midday var over, profeterte de til tiden for kveldsofferet, men det kom ingen stemme, ingen svarte, ingen brydde seg.
Da midday var over, profeterte de til tiden for kveldsofferet, men det kom ingen stemme, ingen svarte, ingen brydde seg.
Da det var blitt ettermiddag, holdt de på å profetere helt til tiden for kveldsofferet. Men det var verken lyd eller noen som svarte, og ingen som brydde seg.
Da det var gått forbi middagen, holdt de på å rave til tiden for grødeofferet. Men det kom verken lyd eller svar, og ingen gav akt.
Da det var gått over middag, holdt de på å rave til tiden for grødeofferet. Men det var verken lyd eller svar, og ingen som hørte.
Da det var middag, profeterte de til offeret skulle fremstilles, men det var ingen stemme, ingen som svarte, og ingen som brydde seg.
Da det var gått middagstid, fortsatte de å profetere til tiden for kveldsofferet, men det var ingen stemme, ingen som svarte, og ingen som brydde seg.
Og det skjedde, da det var gått middag, og de profeterte til tiden for kveldsofret, at det verken var stemme, eller noen som svarte, eller noen som tok hensyn.
Da det ble ettermiddag, holdt de på til tiden for matofferet. Men det kom ingen stemme, ingen svarte, og ingen brydde seg.
Da det ble ettermiddag, profeterte de til minofferofferet, men det fantes ingen stemme, ingen som svarte, ingen som brydde seg.
Da midday var over, profeterte de til tiden for kveldsofferet, men det kom ingen stemme, ingen svarte, ingen brydde seg.
Men da middagstimen var over, og de profeterte fram til tid for aftenofringen, kom det verken noen stemme eller respons, og ingen brydde seg.
Da ettermiddagen kom, fortsatte de med å profetere helt til tiden for matofferet, men det var ingen stemme, ingen som svarte, og ingen oppmerksomhet.
Midday passed, and they continued their frantic prophesying until the time for the evening offering. But there was no response, no one answered, no one paid attention.
Da ettermiddagen kom, var de fortsatt i ekstase til tiden for offergaven. Men det kom ingen stemme, ingen som svarte, ingen som tok hensyn.
Og det skede, der Middagen var gaaen forbi, at de propheterede, indtil man skulde offre Madofferet; og der var ingen Røst, og Ingen, som svarede, og ingen Agtsomhed.
And it came to pass, when midday was past, and they prophesied until the time of the offering of the evening sacrifice, that there was neither voice, nor any to answer, nor any that regarded.
Da det var forbi, profeterte de til tiden for aftenofferet, men det var verken stemme eller svar eller noen som brydde seg.
And it came to pass, when midday was past, and they prophesied until the time of the offering of the evening sacrifice, that there was neither voice, nor any to answer, nor any who regarded.
Så skjedde det, da det var gått middag, at de profeterte til tiden for å frambære matofferet; men det var verken stemme eller svar eller noen som tok imot.
Da det ble ettermiddag, fortsatte de å profetere til tiden for matofferet, men det var ingen stemme, ingen som svarte, ingen som hørte på dem.
Da det ble middag, fortsatte de frem til tiden for matofferet, men det kom verken noen stemme, noe svar eller noen som hørte.
Fra midt på dagen fortsatte de med sine bønner til tiden for ofringen; men det var ingen stemme, ingen som svarte, ingen som brydde seg om dem.
And it was so, when midday{H6672} was past,{H5674} that they prophesied{H5012} until the time of the offering{H5927} of the [evening] oblation;{H5927} but there was neither voice,{H6963} nor any to answer,{H6030} nor any that regarded.{H7182}
And it came to pass, when midday{H6672} was past{H5674}{(H8800)}, and they prophesied{H5012}{(H8691)} until the time of the offering{H5927}{(H8800)} of the evening sacrifice{H4503}, that there was neither voice{H6963}, nor any to answer{H6030}{(H8802)}, nor any that regarded{H7182}.
But whan ye noone daye was past, they prophecied vntyll the tyme that the meatofferynge shulde be offered, & there was nether voyce ner answere, ner one to regarde them.
And when midday was passed, & they had prophecied vntil the offring of the euening sacrifice, there was neither voyce, nor one to answere, nor any that regarded.
And it chaunced, that when midday was passed, they prophesied vntill the time of the euening sacrifice: But there was neither voyce, nor one to aunswere, nor any that regarded them.
And it came to pass, when midday was past, and they prophesied until the [time] of the offering of the [evening] sacrifice, that [there was] neither voice, nor any to answer, nor any that regarded.
It was so, when midday was past, that they prophesied until the time of the offering of the [evening] offering; but there was neither voice, nor any to answer, nor any who regarded.
and it cometh to pass, at the passing by of the noon, that they feign themselves prophets till the going up of the present, and there is no voice, and there is none answering, and there is none attending.
And it was so, when midday was past, that they prophesied until the time of the offering of the `evening' oblation; but there was neither voice, nor any to answer, nor any that regarded.
And it was so, when midday was past, that they prophesied until the time of the offering of the [evening] oblation; but there was neither voice, nor any to answer, nor any that regarded. [
And from the middle of the day they went on with their prayers till the time of the offering; but there was no voice, or any answer, or any who gave attention to them.
It was so, when midday was past, that they prophesied until the time of the offering of the offering; but there was neither voice, nor any to answer, nor any who regarded.
Throughout the afternoon they were in an ecstatic frenzy, but there was no sound, no answer, and no response.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Send nå og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, og de fire hundre og femti Baals profeter, og de fire hundre profetene for lundene, som spiser ved Jesabels bord.
20 Så sendte Akab bud til alle Israels barn, og samlet profetene sammen på Karmelfjellet.
21 Elia kom til hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, følg ham; men hvis Baal, følg ham. Og folket svarte ham ikke et ord.
22 Elia sa da til folket: Jeg er alene igjen som en Herrens profet, mens Baals profeter er fire hundre og femti menn.
23 La dem derfor gi oss to okser; og la dem velge én okse for seg selv, partere den, legge den på veden, men ikke sette ild under. Jeg skal tilberede den andre oksen, legge den på veden, men ikke sette ild under.
24 Deretter skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, skal være Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt.
25 Elia sa til Baals profeter: Velg én okse for dere selv og tilbered den først, for dere er mange; og påkall deres guds navn, men sett ikke ild under.
26 Så tok de oksen de hadde fått, tilberedte den, og ropte på Baals navn fra morgen til middag og sa: Å Baal, hør oss! Men det var ingen stemme, ingen som svarte. Og de hoppet omkring ved alteret som de hadde laget.
27 Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
28 De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser til blodet rant.
34 Så sa han: Gjør det en gang til. Og de gjorde det en gang til. Han sa: Gjør det for tredje gang. Og de gjorde det for tredje gang.
35 Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
36 Ved tiden for kveldsofferet kom profeten Elia nær og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37 Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
38 Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
39 Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40 Elia sa til dem: Grip Baals profeter; la ingen av dem slippe unna. De grep dem, og Elia førte dem ned til Kishon-bekken og drepte dem der.
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av mye regn.
42 Da gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned på jorden, med ansiktet mellom knærne,
43 og sa til sin tjener: Gå opp nå, se mot havet. Tjeneren gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen, sju ganger.
30 Elia sa til hele folket: Kom nær til meg! Og hele folket kom nær til ham. Han reparerte Herrens alter som var nedbrutt.
11 Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
12 Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
41 De ropte, men ingen reddet dem; til og med til HERREN, men han svarte dem ikke.
28 Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
12 De svarte: Ja, han er foran dere. Skynd dere nå, for han kom til byen i dag, fordi det er et offer for folket på det høye stedet i dag.
19 Likevel sendte han profeter til dem for å bringe dem tilbake til Herren, og de vitnet mot dem, men de ville ikke lytte.
28 Hele menigheten tilbad, sangerne sang og trompeterne blåste, og alt dette fortsatte inntil brennofferet var ferdig.
29 Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede med ham seg ned og tilbad.
13 Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
42 De så, men det var ingen som kunne redde; selv til Herren, men han svarte dem ikke.
6 Derfor skal natten komme over dere, uten visjoner; og det skal bli mørkt for dere, uten spådom; solen skal gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk for dem.
1 Etter mange dager skjedde det at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab; så skal jeg sende regn over jorden.
2 Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hungersnød i Samaria.
4 Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.
5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
13 Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
21 Elisha vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med plogredskapene og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
1 Ahab fortalte Jezebel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
7 De har også lukket dørene til forhallen, slukket lampene og har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.
9 Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, og de satt på en åpen plass ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
12 Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de bringer brennoffer og offergave, vil jeg ikke ta imot dem: men jeg vil gjøre ende på dem med sverd, sult og pest.
4 Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil til og med skjule sitt ansikt for dem på den tiden, fordi de har oppført seg dårlig i sine gjerninger.
3 «Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere. Jeg alene er blitt igjen, og de står meg etter livet.»
45 I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.
9 Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
1 Den unge Samuel gjorde tjeneste for Herren under Eli. Herrens ord var sjeldent på den tiden; det var ingen åpne syner.
9 Grødeofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
17 En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.