1 Kongebok 20:4
Israels konge svarte og sa: "Min herre konge, som du sier, er jeg din, og alt jeg har."
Israels konge svarte og sa: "Min herre konge, som du sier, er jeg din, og alt jeg har."
Israels konge svarte: Min herre konge, etter ditt ord: Jeg er din, og alt jeg har.
Israels konge svarte: "Som du sier, min herre konge: Jeg og alt jeg har, er ditt."
Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre konge: Jeg og alt som er mitt, er ditt.»
Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre, konge. Jeg og alt jeg eier er ditt.»
Kongen av Israel svarte og sa: Herre, konge, i samsvar med ditt ord, jeg er din, og alt jeg har.
Og kongen av Israel svarte og sa: Min herre, O konge, i henhold til ditt ord, er jeg din, og alt jeg har.
Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge! Jeg er din tjener med alt jeg har.»
Israels konge svarte: «Som du sier, min herre konge. Jeg og alt jeg har tilhører deg.»
Israels konge svarte og sa: "Min herre konge, som du sier, er jeg din, og alt jeg har."
Israels konge svarte: Min herre, o konge, etter dine ord er jeg din, og alt jeg eier er ditt.
Israels konge svarte og sa: "Som du sier, herre konge, til din disposisjon står jeg og alt jeg eier."
The king of Israel answered, 'As you say, my lord the king. I and all that I have are yours.'
Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre konge. Jeg er din, og alt mitt tilhører deg.»
Og Israels Konge svarede og sagde: Efter dine Ord (skal det være), min Herre Konge! jeg er din, og alt det, jeg haver.
And the king of Israel answered and said, My lord, O king, according to thy saying, I am thine, and all that I have.
Israels konge svarte og sa: Min herre, konge, etter din tale, jeg er din, og alt jeg har.
And the king of Israel answered and said, My lord, O king, according to your saying, I am yours, and all that I have.
Israels konge svarte: Det er som du sier, min herre, o konge; jeg er din, og alt jeg har.
Israels konge svarte og sa: 'Som du har sagt, min herre konge; jeg og alt jeg har, er ditt.'
Israels konge svarte og sa: Det er som du sier, min herre, konge; jeg er din og alt jeg har.
Israels konge svarte: 'Som du sier, min herre konge, jeg og alt mitt tilhører deg.'
The kynge of Israel answered, & sayde: My lorde O kynge, euen as thou hast sayde, I am thine, and all that I haue.
And the King of Israel answered, and sayd, My lord King, according to thy saying, I am thine, and all that I haue.
And the king of Israel aunswered and said: My lord king, according to thy saying, I am thyne and all that I haue.
And the king of Israel answered and said, My lord, O king, according to thy saying, I [am] thine, and all that I have.
The king of Israel answered, It is according to your saying, my lord, O king; I am yours, and all that I have.
And the king of Israel answereth and saith, `According to thy word, my lord, O king: I `am' thine, and all that I have.'
And the king of Israel answered and said, It is according to thy saying, my lord, O king; I am thine, and all that I have.
And the king of Israel answered and said, It is according to thy saying, my lord, O king; I am thine, and all that I have.
And the king of Israel sent him an answer saying, As you say, my lord king, I am yours with all I have.
The king of Israel answered, "It is according to your saying, my lord, O king. I am yours, and all that I have."
The king of Israel replied,“It is just as you say, my master, O king. I and all I own belong to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad,
3Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine hustruer og dine barn, de beste, er mine."
5Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
6vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tid, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus; og alt du har som gleder dine øyne, skal de ta i sine hender og ta bort."
7Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
8Og alle de eldste og alt folket sa til ham: "Hør ikke på ham, og gå ikke med på det."
9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.
10Og Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: "Gudene får gjøre slik mot meg, ja, enda mer, hvis støvet i Samaria vil være nok til en håndfull for alle dem som følger meg."
11Israels konge svarte og sa: "Fortell ham: Han som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av."
3Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
4Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
14Alt som er innviet i Israel skal være ditt.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
15Og han sa, Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sitt håp på meg for å regere; dog har kongeriket snudd seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren.
10Jeg vil være din konge: hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere som du sa om, Gi meg en konge og fyrster?
4Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."
9Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.
8Sølvet er mitt og gullet er mitt, sier Herren over hærskarene.
8Jeg ga deg din herres hus og din herres koner i din favn, og jeg ga deg Israels og Judas hus. Og hvis det hadde vært for lite, ville jeg gitt deg enda mer.
31Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
32Så tok de på seg sekkestrie rundt livet, og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve." Han svarte: "Er han ennå i live? Han er min bror."
33Mennene tok det som et godt tegn, og grep det fort, og sa: "Din bror Ben-Hadad." Han sa: "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: "De byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake; og du skal sette opp gater for deg i Damaskus, slik min far satte opp i Samaria." Ahab svarte: "Jeg vil sende deg bort med denne avtalen." Så han gjorde en avtale med ham og lot ham gå.
37Jeg vil ta deg, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
11Hvis den gir deg fredsomt svar og åpner seg for deg, skal folket i den bli dine tributære og tjene deg.
30Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus.»
23Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
14«Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skal kunne gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og vi gir deg av ditt eget.»
23Og Ornan sa til David: Ta den til deg, og la min herre kongen gjøre hva som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene også for brennoffer, og treskeredskapene til ved, og hveten til matoffer; jeg gir det alt.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Elia svarte: Jeg har funnet deg fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
16«Herre vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, kommer fra din hånd og er alt ditt eget.»
11«Din, Herre, er storheten, makten, herligheten, seieren og majesteten. For alt i himmelen og på jorden er ditt. Ditt, Herre, er riket, og du er opphøyd som overhode over alt.»
36Ved tiden for kveldsofferet kom profeten Elia nær og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
10Alle mine er dine, og dine er mine, og jeg er herliggjort i dem.
3Se, her er jeg: vitne mot meg for Herren og for hans salvede: hvis okse har jeg tatt? eller hvis esel har jeg tatt? eller hvem har jeg bedratt? hvem har jeg undertrykt? eller fra hvis hånd har jeg mottatt bestikkelser for å blinde mine øyne med? så vil jeg gi det tilbake til dere.
3Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
14Når du kommer inn i landet Herren din Gud gir deg, og tar det i eie og bor der, og sier: Jeg vil sette en konge over meg, slik som alle de andre nasjonene rundt meg,
4Så spurte Jesaja: Hva har de sett i huset ditt? Og Hiskia svarte: De har sett alt som er i huset mitt. Det er ingenting i skattkammeret mitt som jeg ikke har vist dem.
42Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du har latt gå bort fra din hånd en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, derfor skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk."
26Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som synes godt for ham.
15Jesaja sa: Hva har de sett i ditt hus? Hiskia svarte: De har sett alt som er i mitt hus. Det er ingenting blant mine skatter jeg ikke har vist dem.
11Hvem har hindret meg, slik at jeg skulle betale dem noe? Alt under himmelen er mitt.
15Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og skattene fra kongens hus.
17Han vil ta en tiendedel av deres sauer, og dere skal være hans tjenere.
12Alt det beste av oljen, og alt det beste av vinen, og av kornet, de første fruktene av dem som de skal gi til Herren, de har jeg gitt deg.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til dere i alt det dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.