1 Krønikebok 29:14
«Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skal kunne gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og vi gir deg av ditt eget.»
«Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skal kunne gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og vi gir deg av ditt eget.»
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi så frivillig som dette? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg.
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi frivillig som dette? For alt kommer fra deg, og av det som er fra din hånd har vi gitt deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så frivilig som dette? Alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi frivillig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? For alle ting kommer fra deg, og av dine egne har vi gitt deg.
For hvem er vel jeg, og hvem er vårt folk, at vi skulle kunne gi så villig som dette? Alt kommer fra deg, og av det vi har fått fra din hånd, gir vi deg.
"Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så frivillig som dette? Alt kommer fra deg, og vi har bare gitt deg det som kommer fra din hånd."
«Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skal kunne gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og vi gir deg av ditt eget.»
Men hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi kan tilby slik? For alt kommer fra deg, og av dine egne har vi gitt deg alt vi har.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi har kraft til å gi slike frivillige gaver? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg.
But who am I, and who are my people, that we should be able to give so generously as this? Everything comes from you, and we have given you only what comes from your hand.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? Alt kommer fra deg, og vi har gitt deg bare hva som kommer fra din hånd.
Thi hvo er jeg, og hvo er mit Folk, at vi skulle formaae (med vor) Kraft at give frivilligen, som dette (gaaer)? thi det er alt af dig, og af din Haand have vi givet dig det.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle kunne gi så villig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av det som er ditt eget har vi gitt deg.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly as this? For all things come from You, and of Your own have we given You.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle kunne gi så frivillig som dette? Alt kommer jo fra deg, og det vi har gitt deg, er ditt eget.
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi har fått makt til å gi slik frivillig? Alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt til deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle kunne ofre så villig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt til deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi kan gi så frivillig på denne måten? for alt kommer fra deg, og det vi har gitt deg er ditt.
But who am I, and what is my people,{H5971} that we should be{H6113} able{H3581} to offer so willingly{H5068} after this sort? for all things come of thee, and of thine own{H3027} have we given{H5414} thee.
But who am I, and what is my people{H5971}, that we should be{H6113}{(H8799)} able{H3581} to offer so willingly{H5068}{(H8692)} after this sort? for all things come of thee, and of thine own{H3027} have we given{H5414}{(H8804)} thee.
For who am I? What is my people? that we shulde be able with a fre wyll to offre, as this is done? For of the commeth all, and of thy hande haue we geuen it the:
But who am I, and what is my people, that we shoulde be able to offer willingly after this sort? for all things come of thee: and of thine owne hand we haue giuen thee.
But who am I? and what is my people? that we should enforce our selues to geue these thinges so willingly? But all thinges come of thee, & of that which we receaued at thyne hand, we haue geuen thee.
But who [am] I, and what [is] my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things [come] of thee, and of thine own have we given thee.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly as this? For all things come of you, and of your own have we given you.
yea, because, who `am' I, and who `are' my people, that we retain power to offer thus willingly? but of Thee `is' the whole, and out of Thy hand we have given to Thee;
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee. [
But who am I and what is my people, that we have power to give so freely in this way? for all things come from you, and what we have given you is yours.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly as this? For all things come from you, and of your own have we given you.
“But who am I and who are my people, that we should be in a position to contribute this much? Indeed, everything comes from you, and we have simply given back to you what is yours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Folket gledet seg fordi de ga villig, for de ga av et fullkomment hjerte til Herren. Også kong David gledet seg med stor glede.
10 David lovpriste Herren for hele menigheten og sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.»
11 «Din, Herre, er storheten, makten, herligheten, seieren og majesteten. For alt i himmelen og på jorden er ditt. Ditt, Herre, er riket, og du er opphøyd som overhode over alt.»
12 «Både rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alle; i din hånd er makt og styrke; i din hånd er det å gjøre stor og gi styrke til alle.»
13 «Derfor vår Gud, takker vi deg og lover ditt herskapelige navn.»
15 «For vi er fremmede for ditt åsyn, gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge uten håp.»
16 «Herre vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, kommer fra din hånd og er alt ditt eget.»
17 «Jeg vet også, min Gud, at du prøver hjertet og har glede i oppriktighet. Som for meg, har jeg i hjertets oppriktighet gitt alle disse tingene, og nå har jeg sett med glede ditt folk som er her, som gir villig til deg.»
18 «Herre Gud av Abraham, Isak, og Israel, våre fedre, bevar dette for alltid i ditt folks hjertes tanker, og gi dem et hjerte som er villig overfor deg.»
3 «Videre, fordi jeg har satt min kjærlighet til min Guds hus, har jeg fra min egen eiendom gitt gull og sølv for Herrens hus utover alt det jeg har forberedt for den hellige bygning.»
5 «Gullet til ting av gull, sølvet til ting av sølv, og for alt arbeide som skal utføres av håndverkere. Hvem vil i dag vie sin tjeneste til Herren?»
6 Da kom lederne for familiene og Israels stammefyrster, tusenmannsførerne og hundremannsførerne, sammen med kongens styrere, og ga villig.
13 Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik befrielse som dette.
1 Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men til ditt navn gi ære, for din miskunn og for din sannhets skyld.
32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt.
1 Til deg, Gud, takker vi, til deg gir vi takksigelse, for ditt navn er nær; dine underfulle gjerninger viser det.
27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som ga kongen en slik vilje til å ære Herrens hus i Jerusalem.
14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
19 Herre, for din tjeners skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort all denne storhet ved å avsløre alle disse store tingene.
12 Hva skal jeg gi Herren for alle hans velgjerninger mot meg?
14 Offre takk til Gud, og innfri dine løfter til Den Høyeste.
1 Gi Herren, dere mektige, gi Herren ære og styrke.
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi står her som de som har sluppet unna, slik det er denne dag. Se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
16 Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
22 Er det noen blant de tomme avgudene til folkeslagene som kan gi regn? Eller kan himlene selv gi regnskurer? Er ikke du det, Herre vår Gud? Derfor vil vi vente på deg: for du har gjort alle disse tingene.
28 Og jeg sa til dem: Dere er hellige for Herren; disse karene er også hellige; og sølvet og gullet er et frivillig offer til Herren, deres fedres Gud.
35 Og si: Frels oss, vår frelses Gud, samle oss og fri oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din pris.
10 Nå har jeg brakt førstegrøden av landet, som du, Herre, har gitt meg.» Så skal du sette den ned for Herren din Gud og tilbe for Herren din Gud.
11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
12 Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
11 Hvem har hindret meg, slik at jeg skulle betale dem noe? Alt under himmelen er mitt.
13 HERRE, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss, men vi vil bare nevne ditt navn.
3 Vit at Herren er Gud; det er han som har skapt oss, og ikke vi selv. Vi er hans folk, og fårene på hans beite.
4 Gå inn gjennom hans porter med takksigelse, inn i hans forgårder med lovprisning. Takk ham og pris hans navn.
25 Og veide opp til dem sølvet, gull, og karene, som var offergaven til vår Guds hus, som kongen, hans rådgivere, hans fyrster og hele Israel som var til stede, hadde gitt som gave.
36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
37 Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød.
10 Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.
29 Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede med ham seg ned og tilbad.
22 Sa jeg, Bring til meg? Eller, Gi en belønning for meg av deres eiendom?
20 Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
17 Enhver mann skal gi i samsvar med det han har mulighet til, i henhold til velsignelsen fra Herren din Gud som han har gitt deg.
28 Gi til Herren, dere folkets slekter, gi til Herren ære og styrke.
6 Men hvem er i stand til å bygge ham et hus, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Hvem er da jeg, at jeg skulle bygge ham et hus, annet enn for å brenne offer foran ham?
9 Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
6 Og alle rundt dem styrket deres hender med sølvkar, gull, eiendeler, dyr og kostbarheter, ved siden av alt som ble gitt frivillig.
10 Nå er disse dine tjenere og ditt folk, som du har gjenløst med din store kraft og din sterke hånd.