1 Samuelsbok 14:41
Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna.
Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et klart svar! Og loddet traff Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul utpekt, men folket ble frikjent.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul truffet av loddet, og folket ble frikjent.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et klart svar!» Da ble Jonatan og Saul tatt ved loddkasting, og folket ble frikjent.
Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Skjenk et fullkomment lodd." Og lodd falt på Jonatan og Saul, men folket slapp unna.
Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi en perfekt loddtrekning." Saul og Jonathan ble trukket, men folket unnslapp.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: «Vis oss hvem som har rett.» Jonathan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et rettferdig svar!» Jonatan og Saul ble tatt, og folket gikk fri.
Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna.
Derfor sa Saul til HERREN, Israels Gud: «Gi oss et avgjørende lodd!» Og Saul og Jonathan ble tildelt, mens folket unnslapp.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
Then Saul prayed to the Lord, the God of Israel: 'Give a perfect lot.' Jonathan and Saul were taken by lot, and the people were cleared.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi oss et rettferdig svar.» Jonatan og Saul ble pågrepet, og folket slapp fri.
Og Saul sagde til Herren, Israels Gud: Bring Sandheden frem; og Jonathan og Saul bleve rammede, men Folket gik (frit) ud.
Therefore Saul said unto the LORD God of Israel, Give a perfect lot. And Saul and Jonathan were taken: but the people escaped.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: 'Gi et fullkomment kast.' Og lotten falt på Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
Therefore Saul said to the LORD God of Israel, "Give a perfect lot." And Saul and Jonathan were taken, but the people escaped.
Så sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis den rette. Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket unnslapp.
Saul ba til Herren, Israels Gud: «Gi et riktig svar.» Og Jonatan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.
Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis sannheten. Og Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket slapp unna.
Saul sa til Herren, Israels Gud: Hvorfor har du ikke svart meg i dag? Er det synd hos meg eller hos Jonathan, min sønn, la Urim gi svar, men hvis det er hos ditt folk Israel, la Thummim gi svar. Ved Herrens avgjørelse ble Saul og Jonathan valgt ut, mens folket ble frikjent.
And Saul sayde vnto the LORDE the God of Israel: Do thou that right is. The was Ionathas and Saul taken: but the people wente forth fre.
Then Saul said vnto the Lord God of Israel, Giue a perfite lot. And Ionathan and Saul were taken, but the people escaped.
Therfore Saul saide vnto the Lorde God of Israel, geue a perfect lot. And Saul and Ionathan were caught: but the people scaped free.
Therefore Saul said unto the LORD God of Israel, Give a perfect [lot]. And Saul and Jonathan were taken: but the people escaped.
Therefore Saul said to Yahweh, the God of Israel, Show the right. Jonathan and Saul were taken [by lot]; but the people escaped.
And Saul saith unto Jehovah, God of Israel, `Give perfection;' and Jonathan and Saul are captured, and the people went out.
Therefore Saul said unto Jehovah, the God of Israel, Show the right. And Jonathan and Saul were taken `by lot'; but the people escaped.
Therefore Saul said unto Jehovah, the God of Israel, Show the right. And Jonathan and Saul were taken [by lot] ; but the people escaped.
Then Saul said to the Lord, the God of Israel, Why have you not given me an answer today? If the sin is in me or in Jonathan my son, O Lord God of Israel, give Urim, and if it is in your people Israel, give Thummim. And by the decision of the Lord, Saul and Jonathan were marked out, and the people went free.
Therefore Saul said to Yahweh, the God of Israel, "Show the right." Jonathan and Saul were chosen; but the people escaped.
Then Saul said,“O LORD God of Israel! If this sin has been committed by me or by my son Jonathan, then, O LORD God of Israel, respond with Urim. But if this sin has been committed by your people Israel, respond with Thummim.” Then Jonathan and Saul were indicated by lot, while the army was exonerated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt.
43Da sa Saul til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan sa: Jeg smakte litt honning med enden av staven i hånden min. Og se, jeg må dø.
44Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
45Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
46Saul oppga å forfølge filisterne, og filisterne dro hjem til sitt eget.
36Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her.
37Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: Kom hit nær, alle folkets ledere, for å finne ut og se hva denne synden kan være i dag.
39For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som virker best for deg.
16Vaktene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de slo hverandre ned.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem av oss som er borte. Da de hadde telt, var Jonatan og våpenbæreren hans ikke der.
18Saul sa til Ahia: Ta hit Guds ark. For på den tiden var Guds ark hos Israels barn.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og ble drept på Gilboafjellet.
2Filisterne fortsatte å angripe Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde kommet opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
22Så skjedde det på stridens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hendene på noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul selv og hans sønn Jonatan fantes det.
4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
6Jonatan sa til den unge våpenbæreren sin: Kom, la oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller få.
12Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hendene og føttene, fulgt av våpenbæreren, og fiendene falt for Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.
17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
32Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
33Da kastet Saul en spyd mot ham for å slå ham i hjel. Så visste Jonatan sikkert at det var bestemt av hans far å drepe David.
25Hvordan er de mektige falt i stridens midte! O Jonatan, du er drept på dine høyder.
22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
2valgte Saul tre tusen mann fra Israel; to tusen var med Saul i Mikmas og ved fjellet Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin; og resten av folket sendte han hjem til teltene sine.
6Gi oss syv av hans sønner, og vi skal henge dem opp for Herren i Gibea i Saul, som Herren har utvalgt. Kongen sa: Jeg skal gi dem.
48Han samlet en hær og slo amalekittene, og frelste Israel fra dem som plyndret dem.
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og de tre sønnene hans falt på Gilboafjellet.
16Og Saul, og Jonatan, hans sønn, og folket som var med dem, bodde i Gibea i Benjamin; men filisterne slo leir i Mikmas.
13så gjør Herren slik og enda mer med Jonatan. Men hvis han har onde hensikter mot deg, så vil jeg fortelle deg det og sende deg bort, så du kan dra i fred. Og Herren være med deg som han har vært med min far.
14Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg gjennom og mishandle meg. Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
15Saul svarte: De har tatt dem med fra amalekittene, for folket sparte de beste av sauene og oksene for å ofre dem til Herren din Gud. Resten har vi utslettet.
28Jonathan svarte Saul: David ba meg innstendig om tillatelse til å gå til Betlehem.
12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
6Den unge mannen som fortalte ham dette sa: Jeg skjedde ved en tilfeldighet å være på Gilboafjellet, og der så jeg Saul lenet på sitt spyd; og vognene og rytterne forfulgte ham tett.
11Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk ut, begge to, på marken.
7De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.