1 Samuelsbok 14:41

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 1:24 : 24 Og de ba og sa: «Du Herre, som kjenner alles hjerter, vis hvem av disse to du har utvalgt
  • Jos 7:16-18 : 16 Så stod Josva opp tidlig om morgenen og lot Israel komme stamme for stamme; og Juda stamme ble tatt ut. 17 Han lot Juda-familiene komme, og Zarhitter-familien ble tatt ut; og han lot Zarhitter-familien komme mann for mann, og Zabdi ble tatt ut. 18 Han lot hans husstand komme mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Serah, av Juda stamme, ble tatt ut.
  • 1 Sam 10:20-21 : 20 Og da Samuel lot alle Israels stammer komme nær, ble Benjamins stamme valgt. 21 Da han lot Benjamins stamme komme nær etter deres familier, ble Matris familie valgt, og Saul, Kishs sønn, ble valgt; men da de søkte ham, kunne han ikke finnes.
  • Ordsp 16:33 : 33 Loddet kastes i fanget; men beslutningen er fra Herren.
  • Jona 1:7 : 7 De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt.

    43Da sa Saul til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan sa: Jeg smakte litt honning med enden av staven i hånden min. Og se, jeg må dø.

    44Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.

    46Saul oppga å forfølge filisterne, og filisterne dro hjem til sitt eget.

  • 82%

    36Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her.

    37Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

    38Da sa Saul: Kom hit nær, alle folkets ledere, for å finne ut og se hva denne synden kan være i dag.

    39For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som virker best for deg.

  • 77%

    16Vaktene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de slo hverandre ned.

    17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem av oss som er borte. Da de hadde telt, var Jonatan og våpenbæreren hans ikke der.

    18Saul sa til Ahia: Ta hit Guds ark. For på den tiden var Guds ark hos Israels barn.

  • 76%

    1Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og ble drept på Gilboafjellet.

    2Filisterne fortsatte å angripe Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 74%

    20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.

    21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde kommet opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 74%

    1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

  • 22Så skjedde det på stridens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hendene på noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul selv og hans sønn Jonatan fantes det.

  • 4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.

  • 6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.

  • 6Jonatan sa til den unge våpenbæreren sin: Kom, la oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller få.

  • 72%

    12Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13Jonatan klatret opp på hendene og føttene, fulgt av våpenbæreren, og fiendene falt for Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:

  • 72%

    32Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?

    33Da kastet Saul en spyd mot ham for å slå ham i hjel. Så visste Jonatan sikkert at det var bestemt av hans far å drepe David.

  • 25Hvordan er de mektige falt i stridens midte! O Jonatan, du er drept på dine høyder.

  • 22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 2valgte Saul tre tusen mann fra Israel; to tusen var med Saul i Mikmas og ved fjellet Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin; og resten av folket sendte han hjem til teltene sine.

  • 6Gi oss syv av hans sønner, og vi skal henge dem opp for Herren i Gibea i Saul, som Herren har utvalgt. Kongen sa: Jeg skal gi dem.

  • 48Han samlet en hær og slo amalekittene, og frelste Israel fra dem som plyndret dem.

  • 8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og de tre sønnene hans falt på Gilboafjellet.

  • 16Og Saul, og Jonatan, hans sønn, og folket som var med dem, bodde i Gibea i Benjamin; men filisterne slo leir i Mikmas.

  • 13så gjør Herren slik og enda mer med Jonatan. Men hvis han har onde hensikter mot deg, så vil jeg fortelle deg det og sende deg bort, så du kan dra i fred. Og Herren være med deg som han har vært med min far.

  • 14Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.

  • 4Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg gjennom og mishandle meg. Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.

  • 15Saul svarte: De har tatt dem med fra amalekittene, for folket sparte de beste av sauene og oksene for å ofre dem til Herren din Gud. Resten har vi utslettet.

  • 28Jonathan svarte Saul: David ba meg innstendig om tillatelse til å gå til Betlehem.

  • 12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.

  • 11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.

  • 6Den unge mannen som fortalte ham dette sa: Jeg skjedde ved en tilfeldighet å være på Gilboafjellet, og der så jeg Saul lenet på sitt spyd; og vognene og rytterne forfulgte ham tett.

  • 11Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'

  • 11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk ut, begge to, på marken.

  • 7De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.