1 Samuelsbok 22:3
David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
Derfra gikk David til Mispa i Moab og sa til Moabs konge: Jeg ber deg, la min far og min mor komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.
Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: «La, vær så snill, min far og min mor få komme over til dere, til jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.»
Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: La, jeg ber deg, min far og min mor få være hos dere, inntil jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.
Deretter reiste David til Mispe i Moab, og han sa til Moabs konge: 'Ta imot min far og mor hos dere inntil jeg får vite hva Gud har planlagt for meg.'
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og mor komme hit til deg til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
Deretter dro David videre til Mizpeh i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor være hos dere, til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
David dro derfra til Mizpa i Moab og sa til kongen av Moab: "La min far og mor få bo hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg."
David dro derifra til Mispe i Moab. Han sa til Moabs konge: "La min far og min mor få bo hos dere til jeg finner ut hva Gud vil gjøre for meg."
David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
David drog deretter til Mizpeh i Moab, og han sa til Moabs konge: «La, jeg ber deg, ut fane min far og mor, slik at de kan være med dere inntil jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.»
David dro derfra til Mispeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La nå min far og min mor komme og bli hos dere til jeg får vite hva Gud vil gjøre for meg.'
From there, David went to Mizpeh in Moab and said to the king of Moab, 'Please let my father and my mother come and stay with you until I know what God will do for me.'
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor bli hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
Og David gik derfra til Mizpe i Moab, og sagde til de Moabiters Konge: Kjære, lad min Fader og min Moder gaae ud hos eder, indtil jeg fornemmer, hvad Gud vil gjøre med mig.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, and be with you, till I know what God will do for me.
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til kongen av Moab: "La min far og mor få være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg."
And David went from there to Mizpeh of Moab: and he said to the king of Moab, Let my father and my mother, I pray you, come out and be with you, until I know what God will do for me.
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor komme hit til dere, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor få bli hos dere inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
Og David dro derfra til Mizpeh i Moab og sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.
Derfra dro David til Mispe i Moabs land og sa til Moabs konge: La min far og min mor komme og bo hos deg til jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.
And Dauid wente from thence towarde Mispa in the londe of the Moabites, and sayde vnto the kynge of the Moabites: Let my father and my mother go out and in amonge you, tyll I se what God wil do with me.
And Dauid went thence to Mizpeh in Moab, and said vnto the King of Moab, I pray thee, let my father & my mother come and abide with you, till I knowe what God wil doe for me.
And Dauid went thence to Mispah in the land of Moab, and sayde vnto the king of Moab: Let my father and my mother (I pray thee) come foorth vnto you, till I knowe what God wyl do for me.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, [and be] with you, till I know what God will do for me.
David went there to Mizpeh of Moab: and he said to the king of Moab, Please let my father and my mother come forth, [and be] with you, until I know what God will do for me.
And David goeth thence to Mizpeh of Moab, and saith unto the king of Moab, `Let, I pray thee, my father and my mother go out with you, till that I know what God doth for me;'
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, `and be' with you, till I know what God will do for me.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, [and be] with you, till I know what God will do for me.
And from there David went to Mizpeh in the land of Moab: and he said to the king of Moab, Let my father and mother come and make their living-place with you till it is clear to me what God will do for me.
David went there to Mizpeh of Moab, and he said to the king of Moab, "Please let my father and my mother come out with you, until I know what God will do for me."
Then David went from there to Mizpah in Moab, where he said to the king of Moab,“Please let my father and mother stay with you until I know what God is going to do for me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og han førte dem fram for kongen av Moab, og de ble hos ham så lenge David var i festningen.
5Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke i festningen; dra bort og gå til landet Juda.' Så dro David avsted og kom til Hareth-skogen.
1David dro derfor videre og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham.
3Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg skal snakke med min far om deg, og det jeg ser, det vil jeg fortelle deg.
20Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Hva er min synd overfor din far, siden han står etter livet mitt?
10Når min far og min mor forlater meg, da vil Herren ta meg til seg.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
2David brøt opp og dro med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønnen til Maok, kongen av Gat.
6Hvis din far savner meg, så si til ham: David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, til sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
32Kong David sa: Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
2Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
17David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
15David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
16Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
15Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.
1Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
23Finn ut og forviss dere om alle de gjemmestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikkerhet, så vil jeg dra med dere; og dersom han er i landet, skal jeg finne ham i alle Juda tusener.
24Da sto de opp og dro til Zif før Saul; men David og hans menn var i ørkenen Maon, i slettene sør for Jeshimon.
25Saul og hans menn dro også for å lete etter ham. Da fikk David beskjed; derfor dro han ned til en klippe og ble værende i ørkenen Maon. Da Saul hørte det, forfulgte han David i ørkenen Maon.
18Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
37La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham som du finner for godt.»
7David sa til prest Abiatar, sønn av Ahimelek: «Jeg ber deg, bring frem efoden til meg.» Og Abiatar brakte efoden til David.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
5Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs hus, sønn av Ammiel, fra Lodebar.
37Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag.
22David sa til Ittai: Gå videre. Og Ittai fra Gat gikk videre, med alle sine menn og alle de små barna som var med ham.
28Jonathan svarte Saul: David ba meg innstendig om tillatelse til å gå til Betlehem.
29Han sa: La meg gå, for vi har et familiesamlingsoffer i byen, og min bror har bedt meg komme. Nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra for å se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
2David sendte en tredjedel av folket under ledelse av Joab, en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under ledelse av Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil også gå ut med dere.
13så gjør Herren slik og enda mer med Jonatan. Men hvis han har onde hensikter mot deg, så vil jeg fortelle deg det og sende deg bort, så du kan dra i fred. Og Herren være med deg som han har vært med min far.
10David spurte Gud: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd."
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
23Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke gå rett opp mot dem, men gå rundt bak dem og kom over dem foran morbærtrærne.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?
18Så David flyktet og slapp unna, og han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel bodde i Naiot.
2Når du drar bort fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav på grensen til Benjamin i Seltsa, og de vil si til deg: Eselhopene du dro for å lete etter er funnet. Og se, din far har sluttet å bry seg om eselene og bekymrer seg for deg og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
27Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba, Ammonittenes by, og Makir, sønn av Ammiel fra Lodebar, og Barsillai, Gileaditten fra Rogelim,
56Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge gutten er."
10Da sa David til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far gir deg et hardt svar?
22Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
17Og Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
19David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte David: Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.
14David spurte igjen Gud, og Gud sa til ham: "Gå ikke opp mot dem; gå rundt dem, og kom mot dem ved morbærtrærne.
1Det skjedde etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått Amalekittene, at han ble værende to dager i Siklag.