1 Samuelsbok 9:14
De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, se, Samuel var på vei ut for å gå opp til det høye stedet.
De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, se, Samuel var på vei ut for å gå opp til det høye stedet.
De gikk opp til byen, og da de kom inn i byen, se, da kom Samuel dem i møte, på vei opp til offerplassen på høyden.
Så gikk de opp til byen. Da de kom inn i byen, se, Samuel kom ut for å møte dem, for å gå opp til høyden.
De gikk da opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
De gikk opp til byen. Da de kom inn i byen, så de Samuel komme ut for å gå opp til høydeplassen.
Da de gikk opp til byen, og da de kom inn, se, da kom Samuel ut imot dem for å gå opp til det høye stedet.
Og de gikk opp til byen; og da de kom inn i byen, se, Samuel kom ut imot dem for å gå opp til høysletten.
De gikk opp til byen. Da de kom midt i byen, se, da gikk Samuel ut mot dem for å gå opp til haugen.
Så de gikk opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, se, Samuel var på vei ut for å gå opp til det høye stedet.
De gikk inn i byen, og da de var kommet, så de at Samuel kom ut for å gå opp til høyden.
Så gikk de opp til byen. Idet de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
So they went up to the city, and as they were entering it, Samuel was coming out toward them on his way up to the high place.
De gikk opp til byen, og akkurat da de kom inn i byen, gikk Samuel dem i møte på vei opp til høyden.
Og de gik op til Staden; der de vare komne midt i Staden, see, da gik Samuel ud imod dem, for at gaae op paa Høien.
And they went up into the city: and when they were come into the city, behold, Samuel came out against them, for to go up to the high place.
De gikk da opp til byen. Da de kom inn, se, der kom Samuel ut mot dem, på vei opp til høyden.
And they went up to the city: and when they came into the city, behold, Samuel came out towards them, to go up to the high place.
De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til det høye stedet.
Så gikk de opp til byen. Akkurat da de kom inn i byen, kom Samuel dem i møte på vei opp til det høye stedet.
De gikk opp til byen; og da de var på vei inn, kom Samuel mot dem for å gå opp til haugstedet.
Så de gikk opp til byen, og da de kom inn i byen, møtte Samuel dem på vei til det høye stedet.
And whan they came vp to the cite, and were euen in the myddes of the cite, beholde, Samuel came forth in their waye, and wolde go vp to the hye place.
Then they went vp into the citie, & when they were come into the middes of the citie, Samuel came out against them, to goe vp to the hie place.
And they went vp into the citie: And when they were come into the middes of the citie, beholde Samuel came out agaynst them, for to go vp to the hill.
And they went up into the city: [and] when they were come into the city, behold, Samuel came out against them, for to go up to the high place.
They went up to the city; [and] as they came within the city, behold, Samuel came out toward them, to go up to the high place.
And they go up in to the city; they are coming in to the midst of the city, and lo, Samuel is coming out to meet them, to go up to the high place;
And they went up to the city; `and' as they came within the city, behold, Samuel came out toward them, to go up to the high place.
And they went up to the city; [and] as they came within the city, behold, Samuel came out toward them, to go up to the high place.
So they went up to the town, and when they came inside the town, Samuel came face to face with them on his way to the high place.
They went up to the city; [and] as they came within the city, behold, Samuel came out toward them, to go up to the high place.
So they went up to the town. As they were heading for the middle of the town, Samuel was coming in their direction to go up to the high place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Saul sa til tjeneren sin: Godt sagt, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
11Mens de gikk opp bakken til byen, møtte de unge jenter som var på vei ut for å hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?
12De svarte: Ja, han er foran dere. Skynd dere nå, for han kom til byen i dag, fordi det er et offer for folket på det høye stedet i dag.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til det høye stedet for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Skynd dere nå, for på denne tiden vil dere finne ham.
22Samuel tok Saul og tjeneren hans, førte dem inn i stuen og lot dem sitte på første plass blant de innbudte, som var omkring tretti personer.
23Samuel sa til kokken: Bring den delen som jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.
24Kokken tok opp skuldra og det som var på den, og satte det foran Saul. Samuel sa: Se, dette er holdt tilbake for deg! Sett det foran deg og spis, for til denne tiden har det vært holdt til deg, siden jeg sa: Jeg har innbudt folket. Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.
25Da de kom ned fra det høye stedet til byen, snakket Samuel med Saul på husets tak.
26De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på husets tak og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de to, han og Samuel, gikk ut.
27Da de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående en stund, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
15Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, dette er mannen jeg talte til deg om. Han skal herske over mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til det høye stedet, for i dag skal dere spise med meg. I morgen skal jeg sende deg av gårde, og jeg vil fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
12Da Samuel sto opp tidlig for å møte Saul om morgenen, ble det fortalt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, der har han satt opp et minnesmerke for seg selv. Han har gått videre og gått ned til Gilgal.
13Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet være du for Herren! Jeg har utført Herrens befaling.
14Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
10Og det skjedde, så snart han hadde avsluttet ofringen av brennofferet, at Samuel kom; og Saul gikk ut for å møte ham, for å hilse på ham.
11Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
4Samuel gjorde det som Herren sa, og kom til Betlehem. Byens eldste skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
5Han svarte: Ja, med fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til offermåltidet. Han helliget Isai og hans sønner, og innbød dem til offermåltidet.
6Da de kom, så Samuel på Eliab og tenkte: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
13Og da han hadde avsluttet å profetere, kom han til offerstedet.
14Og Sauls onkel sa til ham og hans tjener: Hvor dro dere hen? Og han sa: For å lete etter eselene. Da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.
34Samuel dro til Rama, men Saul dro opp til sitt hus i Sauls Gibea.
15Og Samuel reiste seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omkring seks hundre mann.
22Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen som er i Seku, og han spurte og sa: Hvor er Samuel og David? Og noen svarte: Se, de er i Naiot i Rama.
14Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
22Derfor spurte de Herren videre, om mannen fortsatt skulle komme dit. Og Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant sakene.
23Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
4De dro gjennom Efraims fjellandskap og passerte landet Sjalisa, men de fant dem ikke. De dro videre gjennom landet Sjalim, men der var de heller ikke. Så gikk de gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
5Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren sin: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bry seg om føllet og begynner å bekymre seg for oss.
6Men tjeneren svarte: Se, her er det en Guds mann, og han er en aktet mann. Alt han sier, skjer. La oss gå dit; kanskje kan han vise oss hvilken vei vi skal gå.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama,
14Da sa Samuel til folket: Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.
17Og Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
9Og det skjedde at da han snudde seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte. Og alle disse tegnene inntraff den dagen.
10Da de kom til høyden, møtte en flokk profeter ham, og Guds Ånd kom over ham, og han profeterte blant dem.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg dra? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.
10Da kom Herrens ord til Samuel, og han sa:
5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
5Deretter skal du komme til Guds høyde, hvor filisterenes vaktpost er. Når du kommer dit til byen, vil du møte en flokk profeter som kommer ned fra offerstedet med en harpe, en tamburin, en fløyte og en lyre foran dem; og de skal profetere.
22Og Herren sa til Samuel: Hør på deres røst, og sett inn en konge over dem. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hver til sin by.
1Samuel sa også til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
5Saul kom til en by i Amalek og la seg i bakhold i dalen.
46Saul oppga å forfølge filisterne, og filisterne dro hjem til sitt eget.
20Saul sendte bud for å ta David, og da de så en gruppe profeter som profeterte, med Samuel som ledet dem, kom Guds ånd over Sauls bud, og de begynte selv å profetere.
13Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
11Da sa kvinnen: Hvem skal jeg føre frem for deg? Han svarte: Før frem Samuel.