1 Tessalonikerbrev 2:1
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
For dere, brødre, vet om vår ankomst til dere, at den ikke var forgjeves.
For dere vet, kjære brødre, om vårt besøk til dere, at det ikke var uten hensikt.
For dere, brødre, vet at vår inntreden blant dere ikke var forgjeves.
Dere vet, søsken, at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For dere vet, brødre, at vår inngang til dere ikke var forgjeves.
For dere vet jo, brødre, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
For dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves:
Brødre, kjenn til at vår ankomst til dere ikke var forgjeves:
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Brødre, dere vet selv at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
Brothers and sisters, you yourselves know that our visit to you was not without purpose.
For dere vet, brødre, at vår tilnærming til dere ikke var uten resultat.
I vide selv, Brødre! om vor Indgang hos eder, at den ikke var forgjæves;
For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For dere, brødre, vet hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For you yourselves, brothers, know our entrance to you, that it was not in vain:
For dere selv vet, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
For dere vet, brødre, at vår tilstedeværelse hos dere ikke var forgjeves,
Brødre, dere vet selv hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For dere selv, brødre, vet at vår ankomst blant dere ikke var uten virkning:
For ye youre selves knowe brethren of oure entraunce in vnto you howe that it was not in vayne:
For ye youre selues (brethren) knowe of oure intrauce vnto you, how that it was not in vayne,
For ye your selues knowe, brethren, that our entrance in vnto you was not in vaine,
For ye your selues, brethren, knowe our entraunce in vnto you, yt it was not in vayne:
¶ For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For you yourselves know, brothers, our visit to you wasn't in vain,
For yourselves have known, brethren, our entrance in unto you, that it did not become vain,
For yourselves, brethren, know our entering in unto you, that it hath not been found vain:
For yourselves, brethren, know our entering in unto you, that it hath not been found vain:
For you yourselves, brothers, are conscious that our coming among you was not without effect:
For you yourselves know, brothers, our visit to you wasn't in vain,
Paul’s Ministry in Thessalonica For you yourselves know, brothers and sisters, about our coming to you– it has not proven to be purposeless.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og ble behandlet skammelig i Filippi, som dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne Guds evangelium for dere under sterk motstand.
3For vår formaning skyldtes ikke villfarelse eller urenhet, og heller ikke svik.
4Men siden Gud har prøvd oss og betrodd oss evangeliet, taler vi slik, ikke for å behage mennesker, men for å behage Gud, han som prøver hjertene våre.
5For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke skjulte vi grådighet bak noen maske—Gud er vårt vitne.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, hverken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært dere til byrde.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og full visshet, slik dere selv vet hvordan vi var blant dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, da dere tok imot Ordet under store trengsler, med glede i Den Hellige Ånd.
8Slik var vi inderlig glad i dere og ønsket ikke bare å gi dere Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, brødre, vårt strev og slit. Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er våre vitner, og det er Gud også, på hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
4For da vi var hos dere, sa vi klart og tydelig på forhånd at vi kom til å lide trengsler, slik det også har skjedd og dere vet.
5Derfor sendte jeg bud for å få vite hvordan det sto til med troen deres da jeg ikke lenger klarte å holde ut, av frykt for at fristeren kanskje hadde fristet dere, og alt vårt arbeid skulle ha vært forgjeves.
8For fra dere har Herrens ord lydt ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men overalt har ryktet om deres tro på Gud spredt seg, så vi ikke trenger å si noe om det.
9For de selv forteller om mottagelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere fra avguder til Gud, for å tjene den levende og sanne Gud,
1Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med fremragende tale eller visdom da jeg forkynte Guds vitnesbyrd for dere.
12For vår ros er dette, vår samvittighets vitnesbyrd, at vi har levd i enkelhet og oppriktig gudsfrykt, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde; dette gjelder vår livsførsel i verden, og særlig hos dere.
13For vi skriver ikke noe annet til dere enn hva dere leser eller kjenner igjen, og jeg håper dere vil erkjenne det helt til enden;
14slik dere delvis også har erkjent oss, at vi er deres ros, på samme måte som dere er vår ros på Herrens Jesu dag.
15Og det var med slik tillit jeg ville komme først til dere, for at dere skulle få en ny velsignelse,
16og dra forbi dere til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme tilbake til dere, og deretter bli sendt videre av dere til Judea.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
16idet dere holder fast på livets ord. Da kan jeg få ros på Kristi dag for at jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet forgjeves.
12For vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere en anledning til å rose dere på våre vegne; slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke i hjertet.
11For på denne måten skal dere få en rikelig inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.
3Likevel har jeg sendt brødrene, så vår ros av dere ikke skal vise seg å være forgjeves i denne saken; slik at dere skal være forberedt, slik jeg har sagt.
4Ellers kan det hende at makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, og vi— for ikke å si dere— ville bli skamfulle over denne sikre tilliten.
7Dere vet jo selv hvordan dere bør følge vårt eksempel; vi oppførte oss ikke utilbørlig hos dere,
8og vi spiste heller ikke noens brød uten betaling, men med innsats og strev arbeidet vi natt og dag for ikke å bli en byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel slik at dere kunne følge oss.
1Vi ber dere nå innstendig, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham,
19For hva er vårt håp, vår glede eller vår rosens krans? Er det ikke akkurat dere i vår Herre Jesu Kristi nærvær ved hans komme?
20For dere er vår ære og vår glede.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av deres tro, midt i all vår nød og trengsel.
58Derfor, mine kjære brødre, vær standhaftige, urokkelige, alltid rikelig i Herrens arbeid, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
4Har dere opplevd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig er forgjeves.
12slik at dere kunne vandre verdig for Gud, han som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet.
13Derfor takker vi også uavbrutt Gud fordi dere, da dere fikk høre ordet som vi forkynte fra Gud, tok imot det ikke som menneskers ord, men slik det i sannhet er, som Guds ord, det som med kraft virker i dere som tror.
14For dere, brødre, fulgte etter Guds menigheter i Judea, de som er i Kristus Jesus. Dere har nemlig lidd det samme fra egne landsmenn slik disse har lidt av jødene.
16For det var ikke kløktig uttenkte fabler vi fulgte da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og komme; men vi hadde selv sett hans majestet.
5Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
2Gi plass til oss i deres hjerter! Vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke fordervet noen, vi har ikke utnyttet noen.
4Dette på grunn av falske brødre som i hemmelighet ble innsneket, som kom ubemerket inn for å spionere ut den friheten vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne føre oss inn under slaveri.
1Som medarbeidere med ham ber vi dere også om at dere ikke forgjeves mottar Guds nåde.
3Vi husker uavbrutt deres tros gjerning, deres kjærlighets arbeid og deres håps tålmodighet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Gud og Fars ansikt,
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har bestemt meg for å komme til dere (men hittil er jeg blitt hindret), for at jeg kunne høste frukt også hos dere, som hos de øvrige folkeslagene.
13Dere vet selv hvordan jeg forkynte evangeliet for dere første gang under fysiske svakheter.
5på grunn av fellesskapet deres i evangeliet fra den første dag og fram til nå.
12Da jeg dessuten kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør av Herren ble åpnet for meg,