2 Krønikebok 33:13
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
og han ba til ham. Da lot Herren seg bevege, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Herren lot seg bønnhøre; han hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og Herren lot seg bønnfalle og hørte hans bønn. Han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og han lot seg ile til med sin bønn og hørte på hans rop om nåde. Og han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Han ba til ham, og han lot seg overtale, og hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem i hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
Og ba til ham; og Gud viste barmhjertighet over ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem, inn i hans kongedømme. Da visste Manasse at Herren var Gud.
Han ba til ham, og Gud hørte bønnen og førte ham tilbake til Jerusalem og hans rike. Da visste Manasse at Herren var Gud.
Han ba til Gud, og Gud lot seg bevege og hørte hans bønn og førte ham tilbake til hans rike i Jerusalem. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Og han ba til Ham, og Herren var nådig mot ham, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da forstod Manasse at Herren er Gud.
Han bad til ham, og Gud hørte hans bønn, og han lot ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forsto Manasseh at HERREN virkelig var Gud.
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av ham, hørte hans bønn og lot ham vende tilbake til sitt rike i Jerusalem. Da forsto Manasse at Herren var den sanne Gud.
He prayed to Him, and the LORD was moved by his entreaty and heard his plea. He brought Manasseh back to Jerusalem and to his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD is God.
Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans anger og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans rike. Da visste Manasse at Herren er Gud.
Ja han bad til ham, og han bønhørte ham og hørte hans Bøn, og førte ham tilbage til Jerusalem, til hans Rige; da kjendte Manasse, at Herren han var Gud.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he was God.
Han ba til Herren, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren virkelig er Gud.
And he prayed to him, and he was entreated of him and heard his supplication, and brought him back to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD was God.
Han bad til ham; og Gud ble beveget av hans bønn og hørte hans inntrengende bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Ham, og Han ble beveget av hans bønn og hørte hans ydmyke rop og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud.
Han ba til Ham, og Han lot seg bevege av ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem i sitt rike. Da forsto Manasse at Herren var Gud.
Han bad til Gud, og i svar på hans bønn lot Gud ham vende tilbake til Jerusalem og til sitt rike. Da forstod Manasse at Herren var Gud.
And he prayed{H6419} unto him; and he was entreated{H6279} of him, and heard{H8085} his supplication,{H8467} and brought him again{H7725} to Jerusalem{H3389} into his kingdom.{H4438} Then Manasseh{H4519} knew{H3045} that Jehovah{H3068} he was God.{H430}
And prayed{H6419}{(H8691)} unto him: and he was intreated{H6279}{(H8735)} of him, and heard{H8085}{(H8799)} his supplication{H8467}, and brought him again{H7725}{(H8686)} to Jerusalem{H3389} into his kingdom{H4438}. Then Manasseh{H4519} knew{H3045}{(H8799)} that the LORD{H3068} he was God{H430}.
and prayed and besoughte him. Then herde he his prayer, and broughte him agayne to Ierusalem to his kyngdome. And Manasses knewe that the LORDE is God.
And prayed vnto him: and God was entreated of him, and heard his prayer, and brought him againe to Ierusalem into his kingdome: then Manasseh knewe that the Lorde was God.
And made intercession to him: and God was intreated of him, and hearde his prayer, and brought him againe to Hierusalem into his kingdome: and then Manasse knewe that the Lorde was God.
And prayed unto him: and he was intreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that the LORD he [was] God.
He prayed to him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Yahweh he was God.
and prayeth unto Him, and He is entreated of him, and heareth his supplication, and bringeth him back to Jerusalem, to his kingdom, and Manasseh knoweth that Jehovah -- He `is' God.
And he prayed unto him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Jehovah he was God.
And he prayed unto him; and he was entreated of him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Jehovah he was God.
And made prayer to him; and in answer to his prayer God let him come back to Jerusalem and to his kingdom. Then Manasseh was certain that the Lord was God.
He prayed to him; and he was entreated by him, and heard his supplication, and brought him again to Jerusalem into his kingdom. Then Manasseh knew that Yahweh was God.
When he prayed to the LORD, the LORD responded to him and answered favorably his cry for mercy. The LORD brought him back to Jerusalem to his kingdom. Then Manasseh realized that the LORD is the true God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Men Manasse forførte Juda og innbyggerne i Jerusalem til å gjøre verre enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn.
10 Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de hørte ikke.
11 Derfor førte Herren over dem den assyriske kongens hærførere. De tok Manasse som fange blant tornebuskene, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.
12 I sin nød ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
17 Men folket fortsatte fremdeles å ofre på offerhaugene, men bare til Herren deres Gud.
18 Resten av Manasses gjerninger, hans bønn til sin Gud, og ordene til seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn, se, de er skrevet i Israels kongers krønike.
19 Hans bønn, og hvordan Gud hørte ham, alle hans synder og hans overtredelser, stedene hvor han bygde offerhaugene, satte opp lundene og de skårne bildene før han ydmyket seg, se, de er skrevet blant seernes ord.
20 Så sov Manasse med sine fedre, og de begravde ham i hans eget hus. Og hans sønn Amon ble konge etter ham.
15 Og Hiskia ba til Herren, og sa:
6 Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
20 «Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du alene er Herren.»
21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, om det du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge.»
2 Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren og sa,
3 Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
26 Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
19 «Men nå, Herre vår Gud, ber jeg deg, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du, Herre, er Gud, du alene.»
20 Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.»
23 Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
1 Manasse var tolv år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem.
2 Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de avskyelige skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3 Han sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvorledes jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et fullkomment hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
3 Sannelig, på Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, etter alt det han hadde gjort.
37 Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
17 Resten av Manasses handlinger, alt han gjorde, og syndene han begikk, er de ikke skrevet i krønikene om Judas konger?
15 Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.
9 Og sa til dem: Slik sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge deres bønn framfor ham;
4 Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
20 Av denne grunn ba Hiskia, kongen, og profeten Jesaja, Amots sønn, og ropte til himmelen.
5 og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:
15 Hiskia ba for Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.»
4 Joahaz ba Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, fordi kongen av Syria undertrykte dem.
30 Da hør fra himmelen din bolig og tilgi, og gi hver mann i henhold til alle hans veier, du som kjenner hans hjerte; for du alene kjenner menneskenes barns hjerter.
12 Når han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt. I Juda gikk det også vel.
14 Etter dette bygde han en mur utenfor Davids by, vest for Gihon i dalen, frem til fiskeporten. Han omsluttet Ofel og hevet den til en stor høyde. Han satte hærførere i alle de befestede byene i Juda.
27 Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
8 Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
19 Ble Hiskia, Juda konge, og hele Juda lei ham til døden? Fryktet de ikke Herren, og bønnfalt de ikke Herren, og angret da ikke Herren det onde han hadde uttalt mot dem? Dermed kunne vi påføre oss selv stor skade.
39 Da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
23 Og jeg ba til Herren på den tiden, og sa:
19 Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
33 Når ditt folk Israel blir slått ned foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34 Hør da i himmelen, og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til landet du ga deres fedre.
20 Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
19 Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
11 Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
25 Da hør fra himmelen og tilgi dine folks synd, Israel, og før dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
9 Men de lyttet ikke, og Manasse forførte dem til å gjøre verre ting enn de folkeslagene Herren hadde tilintetgjort foran Israels barn.