2 Krønikebok 36:15
Herren, deres fedres Gud, sendte sine sendebud til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine sendebud til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine sendebud, tidlig og igjen og igjen, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte gang på gang bud gjennom sine sendebud, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte til dem ved sine sendebud gang på gang, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Men Herren, deres fedres Gud, sendte budskap til dem stadig vekk gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine budbærere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres fars Gud, sendte budbringere til dem, og steg opp tidlig og sendte; fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem igjen og igjen, fordi han sparte sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem igjen og igjen, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sitt bosted.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine sendebud til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
Og Herren, deres forfedres Gud, sendte sine budbringere til dem, og han reiste seg tidlig for å sende dem, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt boligsted.
Herren, deres fedres Gud, advarte dem på nytt og på nytt gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
The LORD, the God of their ancestors, sent word to them repeatedly through His messengers, because He had compassion on His people and His dwelling place.
Herren, deres fedres Gud, sendte dem budskap gjennom sine sendebud, gang på gang, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres Fædres Gud, sendte til dem formedelst sine Bud tidligen og ideligen; thi han sparede sit Folk og sin Bolig.
And the LORD God of their fathers sent to them by his messengers, rising up betimes, and sending; because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
Herren, deres fedres Gud, sendte stadig sine budbærere til dem, for han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
And the LORD God of their fathers sent warnings to them by his messengers, rising up early and sending them, because he had compassion on his people and on his dwelling place.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbærere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og med sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi Han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
Og Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem gjennom sine tjenere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig;
And Jehovah,{H3068} the God{H430} of their fathers,{H1} sent{H7971} to them by{H3027} his messengers,{H4397} rising up early{H7925} and sending,{H7971} because he had compassion{H2550} on his people,{H5971} and on his dwelling-place:{H4583}
And the LORD{H3068} God{H430} of their fathers{H1} sent{H7971}{(H8799)} to them by{H3027} his messengers{H4397}, rising up betimes{H7925}{(H8687)}, and sending{H7971}{(H8800)}; because he had compassion{H2550}{(H8804)} on his people{H5971}, and on his dwelling place{H4583}:
And the LORDE God of their fathers sent vnto them early by his messaungers (for he spared his people and his habitacion)
Therefore the Lorde God of their fathers sent to them by his messengers, rising earely and sending: for he had compassion on his people, and on his habitation.
And the Lorde God of their fathers sent to them by his messengers, rising vp betimes, and sending: for he had compassion on his people, and on his dwelling place.
And the LORD God of their fathers sent to them by his messengers, rising up betimes, and sending; because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
Yahweh, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling-place:
And Jehovah, God of their fathers, sendeth unto them by the hand of His messengers -- rising early and sending -- for He hath had pity on His people, and on His habitation,
And Jehovah, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling-place:
And Jehovah, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling-place:
And the Lord, the God of their fathers, sent word to them by his servants, sending early and frequently, because he had pity on his people and on his living-place;
Yahweh, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
The Babylonians Destroy Jerusalem The LORD God of their ancestors continually warned them through his messengers, for he felt compassion for his people and his dwelling place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede ble reist mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
17 Derfor førte han over dem kungen av kaldeerne, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller den som bøyde seg for alder: han ga alle i hans hånd.
4 Og Herren har sendt alle sine tjenere profetene til dere, tidlig og målrettet; men dere har ikke hørt, ei heller bøyet deres øre for å høre.
15 Jeg har også sendt til dere alle mine tjenere profetene, tidlig og ofte, og sagt: Vend nå enhver fra sin onde vei, og forbedre deres gjerninger, og gå ikke etter andre guder for å tjene dem, så dere kan bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt øret til, eller lyttet til meg.
25 Siden den dagen deres fedre kom ut av landet Egypt og frem til denne dagen har jeg sendt dere alle mine tjenere profetene, daglig reiste de seg tidlig og sendte dem:
5 og hører på ordene til mine tjenere profetene, som jeg sendte til dere, både tidlig og sent, men dere har ikke lyttet,
19 Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem ved mine tjenere profetene, som jeg stadig har sendt, men dere har ikke ville høre, sier Herren.
9 Og sa til dem: Slik sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge deres bønn framfor ham;
18 De forlot huset til Herren, deres fedres Gud, og tjente lunder og avguder. Da kom vrede over Juda og Jerusalem på grunn av denne synden.
19 Likevel sendte han profeter til dem for å bringe dem tilbake til Herren, og de vitnet mot dem, men de ville ikke lytte.
27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
3 på grunn av deres ondskap som de har begått for å vekke min vrede, ved å brenne røkelse og tjene andre guder, som verken de, dere eller deres fedre kjente.
4 Likevel sendte jeg alle mine tjenere profetene til dere, tidlig om morgenen, for å si: Å, gjør ikke denne avskyelige ting som jeg hater.
14 Dessuten gjorde alle prestens ledere og folket mange overtredelser etter alle hedningens avskyeligheter, og de forurenset Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem.
2 Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring.
31 Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
10 Herren talte ved sine tjenere profetene, og sa:
38 Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
2 Da hadde de sendt Serezer og Regem-Melek og deres menn til Guds hus for å be for Herrens åsyn,
38 Og de vender om til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet de er bortført til som fanger, og ber mot sitt eget land, det du gav deres fedre, og mot byen du har valgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn,
39 Da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
18 Da skal Herren være nidkjær for sitt land, og ha medynk med sitt folk.
18 Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren, og reddet dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem.
13 Men Herren vitnet mot Israel og mot Juda gjennom alle profetene og alle seerne, og sa: Vend dere bort fra deres onde veier, og hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele loven som jeg befalte deres fedre, og som jeg sendte til dere ved mine tjenere profetene.
7 For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, helt til denne dag, og sa tidlig og ofte: Lyd min røst.
23 Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og brydde seg om dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller støte dem bort fra sitt nærvær ennå.
4 Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
44 Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop;
45 han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde.
46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som bortførte dem.
6 Dessuten dro budbærerne med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, i samsvar med kongens påbud, og sa: Dere Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dem som er igjen av dere og har unnsluppet Assyrias kongers hånd.
7 Vær ikke som deres fedre og deres brødre, som var troløse mot Herren, sine fedres Gud, slik at han overga dem til ødeleggelse, slik dere ser.
5 Da reiste overhodene for fedrene i Juda og Benjamin seg, og prestene, og levittene, sammen med alle dem hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
2 Og Herren sendte imot ham grupper av kaldeere, syrere, moabitter og ammonitter, og sendte dem mot Juda for å ødelegge det, i samsvar med Herrens ord som han talte ved sine tjenere profetene.
50 Og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har forbrutt seg med mot deg, og gi dem medfølelse fra dem som har ført dem bort som fanger, så de har medfølelse med dem.
7 Kanskje vil de legge fram sine bønner for Herren og vende om fra sin onde vei, for stor er vreden og harmen som Herren har uttalt mot dette folket.
26 Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
16 Likevel reiste Herren opp dommere som reddet dem fra deres plyndreres hånd.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
32 På grunn av all ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å gjøre meg rasende, både deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, og mennene av Juda og innbyggerne i Jerusalem.
15 Derfor ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»
25 Da hør fra himmelen og tilgi dine folks synd, Israel, og før dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
20 Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,
9 For hvis dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og deres barn finne barmhjertighet hos dem som har bortført dem, og de skal få komme tilbake til dette landet, for Herren deres Gud er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender tilbake til ham.
5 og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud: