2 Korinterbrev 10:8
For selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoritet Herren har gitt oss, en autoritet til å oppbygge og ikke til å rive dere ned, ville jeg ikke bli til skamme ved det.
For selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoritet Herren har gitt oss, en autoritet til å oppbygge og ikke til å rive dere ned, ville jeg ikke bli til skamme ved det.
For selv om jeg skulle rose meg mer av den myndigheten som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, ville jeg ikke bli til skamme.
For om jeg også skulle rose meg mer enn vanlig av den myndigheten Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å rive dere ned, skal jeg ikke bli til skamme.
For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
For om jeg skulle skryte noe mer av vår autoritet, som Herren har gitt oss til bygging og ikke til deres ødeleggelse, ville jeg ikke bli skamfull.
For dersom jeg vil rose meg over vår myndighet, som Herren har gitt oss for å bygge opp, og ikke for å rive ned dere, vil jeg ikke føle skam.
For selv om jeg skulle rose meg noe mer av vår autoritet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til deres ødeleggelse, skammer jeg meg ikke.
Selv om jeg skulle skryte litt av vår myndighet, gitt oss av Herren til å bygge opp og ikke rive ned, ville jeg ikke bli skammet.
For om jeg også skulle rose meg noe mere av vår myndighet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, så skulle jeg dog ikke bli til skamme,
For selv om jeg skulle skryte litt mer av vår myndighet, som Herren har gitt oss til å bygge opp og ikke rive ned dere, skal jeg ikke bli til skamme.
Selv om jeg skulle være enda mer frimodig i rosingen av vår myndighet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til ødeleggelse, ville jeg ikke skamme meg.
For selv om jeg skulle rose vår myndighet ytterligere – den Herren har gitt oss for å bygge dere opp, og ikke for å ødelegge – ville jeg ikke være i skam:
For selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoritet Herren har gitt oss, en autoritet til å oppbygge og ikke til å rive dere ned, ville jeg ikke bli til skamme ved det.
For selv om jeg skulle rose meg litt mer av vår myndighet, som Herren ga oss til oppbyggelse og ikke til ødeleggelse for dere, så vil jeg ikke skamme meg.
Even if I boast a little more about the authority the Lord gave us for building you up and not for tearing you down, I will not be ashamed.
For om jeg skulle rose meg litt mer av den myndigheten som Herren ga oss til oppbyggelse og ikke til nedrivning av dere, så skal jeg ikke bli til skamme.
Thi dersom jeg endog vilde rose mig noget mere af vor Magt, som Herren gav os til Opbyggelse og ikke til eders Nedbrydelse, da vilde jeg ikke blive beskjæmmet.
For though I should boast somewhat more of our authority, which the Lord hath given us for edification, and not for your destruction, I should not be ashamed:
Selv om jeg skulle rose meg litt mer av vår myndighet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedrivelse, vil jeg ikke skamme meg.
For though I should boast somewhat more of our authority, which the Lord has given us for edification and not for your destruction, I should not be ashamed:
Selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoriteten Herren har gitt oss, til å bygge opp og ikke rive ned, vil jeg ikke bli skuffet,
For selv om jeg skulle skryte enda mer om vår myndighet, som Herren har gitt oss for å bygge opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke skamme meg.
For selv om jeg skulle rose meg rikelig av den autoritet som Herren har gitt oss for å bygge dere opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke bli satt til skamme.
For selv om jeg skryter av vår autoritet (som Herren har gitt for å bygge dere opp, ikke for å rive dere ned), skal det ikke være en årsak til skam for meg:
And though I shuld bost my silfe somewhat moare of oure auctorite which the LORde hath geven vs to edifie and not to destroye you it shulde not be to my shame.
And though I shulde boast my selfe somwhat more of oure auctorite which ye LORDE hath geue vs to edifye and not to destroye, it shulde not be to my shame.
For though I shoulde boast somewhat more of our authoritie, which the Lorde hath giuen vs for edification, and not for your destruction, I should haue no shame.
For though I shoulde boast my selfe somwhat more of our auctoritie, which the Lorde hath geuen to vs for edification, and not for your destruction, it shal not be to my shame:
For though I should boast somewhat more of our authority, which the Lord hath given us for edification, and not for your destruction, I should not be ashamed:
For though I should boast somewhat abundantly concerning our authority, (which the Lord gave for building you up, and not for casting you down) I will not be disappointed,
for even if also anything more abundantly I shall boast concerning our authority, that the Lord gave us for building up, and not for casting you down, I shall not be ashamed;
For though I should glory somewhat abundantly concerning our authority (which the Lord gave for building you up, and not for casting you down), I shall not be put to shame:
For though I should glory somewhat abundantly concerning our authority (which the Lord gave for building you up, and not for casting you down), I shall not be put to shame:
For though I might take pride in our authority (which the Lord gave for building you up, and not for your destruction), it will not be a cause of shame to me:
For though I should boast somewhat abundantly concerning our authority, (which the Lord gave for building you up, and not for casting you down) I will not be disappointed,
For if I boast somewhat more about our authority that the Lord gave us for building you up and not for tearing you down, I will not be ashamed of doing so.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg ønsker ikke at det skal se ut som om jeg bare vil skremme dere med brevene mine.
10For, sier de, brevene hans er tunge og sterke, men når han selv er til stede, er han svak, og hans tale er foraktelig.
11Slike personer bør tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, det skal vi også være i handling når vi er nærværende.
12For vi våger ikke å sammenligne oss med eller stille oss på linje med dem som fremhever seg selv. Når de måler seg selv etter seg selv og sammenligner seg med seg selv, viser de mangel på visdom.
13Vi vil derimot ikke rose oss utenfor vår målestokk, men bare etter den målestokken for området som Gud har tildelt oss, en målestokk som når helt frem til dere.
14For vi strekker oss ikke lenger enn vårt mål, som om vi aldri hadde kommet fram til dere; for vi er også kommet helt fram til dere med Kristi evangelium.
15Vi roser oss ikke utenfor vårt mål med andres arbeid. Men vi har et håp om at når deres tro vokser, vil vår innflytelse blant dere bli stadig utvidet innenfor vårt tildelte område,
16slik at vi kan forkynne evangeliet i områdene på den andre siden av dere og ikke rose oss av det som allerede er gjort ferdig av andre.
17Men den som roser seg, skal rose seg i Herren.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er fraværende, slik at jeg, når jeg er til stede, ikke må være streng og bruke myndigheten som Herren har gitt meg til å bygge opp, ikke til å rive ned.
14For dersom jeg har rost dere i noe overfor ham, er jeg ikke blitt gjort til skamme; men slik som alt vi sa til dere var sant, slik har også vår ros over dere til Titus vist seg sann.
12For vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere en anledning til å rose dere på våre vegne; slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke i hjertet.
13For enten vi er fra forstanden, så er det for Gud; eller om vi er ved sans og samling, er det for deres skyld.
16Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er en dåre; men om dere gjør det, så ta likevel imot meg som en dåre, så også jeg kan rose meg litt.
17Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herrens eksempel, men som i dårskap, i denne tilliten til å rose meg selv.
18Ettersom mange roser seg på menneskelig vis, vil også jeg rose meg.
5Av en slik mann vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, bare av mine skrøpeligheter.
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
10Så sikkert som Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaias områder kunne ta fra meg denne min ros.
7Ser dere kun på det ytre? Hvis noen har den tiltro til seg selv at han tilhører Kristus, bør han igjen tenke over at slik han selv er Kristi, så er også vi Kristi.
3Likevel har jeg sendt brødrene, så vår ros av dere ikke skal vise seg å være forgjeves i denne saken; slik at dere skal være forberedt, slik jeg har sagt.
4Ellers kan det hende at makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, og vi— for ikke å si dere— ville bli skamfulle over denne sikre tilliten.
8Derfor kunne jeg, selv om jeg i Kristus har stor frimodighet til å pålegge deg det som sømmer seg,
20Slik unngår vi at noen bebreider oss i forbindelse med denne store gaven som forvaltes av oss.
11Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
2Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
21Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
12Hvis andre gjør bruk av en slik rett over dere, har ikke vi enda større grunn? Likevel har vi ikke benyttet oss av denne retten, men vi tåler alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
17I Kristus Jesus har jeg derfor noe å rose meg av i tjenesten for Gud.
18For jeg våger ikke å tale om annet enn det Kristus har utført gjennom meg, for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
30Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår min svakhet.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
6Men selv om jeg er ulærd i taleferdighet, er jeg det ikke i kunnskap, og vi har på alle måter gjort det klart og tydelig for dere.
7Eller har jeg begått en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle opphøyes, fordi jeg har forkynnet Guds evangelium gratis til dere?
12Men det jeg gjør, vil jeg også fortsatt gjøre, for å kutte muligheten fra dem som søker en anledning, slik at de kan bli funnet å være lik oss i det de skryter av.
9Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel slik at dere kunne følge oss.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for å prøve ektheten i deres kjærlighet.
19Igjen, tror dere at vi prøver å rettferdiggjøre oss selv overfor dere? Nei, for Guds ansikt taler vi i Kristus; men alt dette, kjære venner, er til deres oppbyggelse.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, hverken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært dere til byrde.
6Dette, brødre, har jeg nå anvendt i overført betydning på meg selv og Apollos for deres skyld, slik at dere gjennom oss skal lære ikke å tenke om noe menneske høyere enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst av stolthet til fordel for den ene mot den andre.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, men vi er foraktet.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver heller ikke dette for at det skal gjøres slik mot meg; for det er bedre for meg å dø enn at noen setter mitt rosende vitnesbyrd ut av kraft.
24Så vis dem, og vis for menighetene, beviset på deres kjærlighet og på riktigheten av vår stolthet over dere.
12For vår ros er dette, vår samvittighets vitnesbyrd, at vi har levd i enkelhet og oppriktig gudsfrykt, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde; dette gjelder vår livsførsel i verden, og særlig hos dere.
8Skam deg derfor ikke over vår Herres vitnesbyrd, heller ikke meg, hans fange, men vær med å lide for evangeliet etter den kraft Gud gir,
24Ikke slik å forstå at vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere til glede for dere; for i troen står dere fast.
8Allerede er dere mette, allerede er dere rike; dere har hersket som konger uten oss; og jeg skulle ønske til Gud at dere virkelig hadde hersket, så også vi kunne regjere med dere!
4Stor er min åpenhet i det jeg sier til dere, stor er også min ros av dere; jeg er fylt med trøst og har en overstrømmende glede i all vår trengsel.
2Om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
15Likevel har jeg dristet meg til å skrive noe frimodigere til dere, brødre, dels for å minne dere på dette, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,