2 Korinterbrev 12:11
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
Jeg har blitt en dåraktig ved å skryte; dere har presset meg: for jeg burde vært anbefalt av dere: for i ingenting er jeg bak de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tosk i å skryte; det var dere som tvang meg! For jeg burde ha vært anbefalt av dere; jeg mangler ikke noe i forhold til de mest anerkjente apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha rost meg; for jeg er ikke dårligere enn de store apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg, dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha blitt anbefalt av dere, for i intet står jeg tilbake for de aller ypperste apostler, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg. For dere burde ha rost meg, for i ingenting står jeg tilbake for de overmektigste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tåpe ved å skryte; dere tvang meg til det. For jeg burde ha vært rost av dere, for jeg er ikke underlegen de såkalte super-apostlene, selv om jeg ingenting er.
I have become foolish in boasting; you compelled me. For I ought to have been commended by you, because I am in no way inferior to the 'super-apostles,' even though I am nothing.
Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
Jeg er bleven en Daare, idet jeg roser mig. I tvang mig dertil; thi jeg burde prises af eder; thi jeg er ikke ringere end de saare høie Apostler, alligevel jeg er Intet.
I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
I have become a fool in boasting; you have compelled me, for I ought to have been commended by you. For in nothing am I behind the very chief apostles, though I am nothing.
Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg er blitt tvunget av dere til å bli tåpelig, selv om det var riktig at ros burde ha kommet fra dere: for på ingen måte var jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
I am become{G1096} foolish:{G878} {G2744} ye{G5210} compelled{G315} me;{G3165} for{G1063} I{G1473} ought{G3784} to have been commended{G4921} of{G5259} you:{G5216} for{G1063} in nothing{G3762} was I behind{G5302} the very{G5228} chiefest{G3029} apostles,{G652} though{G1487} {G2532} I am{G1510} nothing.{G3762}
I am become{G1096}{(G5754)} a fool{G878} in glorying{G2744}{(G5740)}; ye{G5210} have compelled{G315}{(G5656)} me{G3165}: for{G1063} I{G1473} ought{G3784}{(G5707)} to have been commended{G4921}{(G5745)} of{G5259} you{G5216}: for{G1063} in nothing{G3762} am I behind{G5302}{(G5656)} the very chiefest{G3029} apostles{G652}{G5228}, though{G1499} I be{G1510}{(G5748)} nothing{G3762}.
I am made a fole in bostynge my silfe. Ye have copelled me: I ought to have bene comeded of you. For in nothinge was I inferior vnto ye chefe apostels Though I be nothynge
I am become a fole i boastinge my selfe: Ye haue copelled me. For I oughte to be comended of you, in so moch as I am in nothinge inferior to ye hye Apostles. Though I be nothinge,
I was a foole to boast my selfe: yee haue compelled mee: for I ought to haue bene commended of you: for in nothing was I inferiour vnto the very chiefe Apostles, though I bee nothing.
I am become a foole in gloriyng. Ye haue compelled me: for I ought to haue ben commended of you. For nothyng was I inferiour vnto the chiefe Apostles, though I be nothyng,
¶ I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
I have become a fool -- boasting; ye -- ye did compel me; for I ought by you to have been commended, for in nothing was I behind the very chiefest apostles -- even if I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I have been forced by you to become foolish, though it was right for my praise to have come from you: for in no way was I less than the chief of the Apostles, though I am nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
The Signs of an Apostle I have become a fool. You yourselves forced me to do it, for I should have been commended by you. For I lack nothing in comparison to those“super-apostles,” even though I am nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
6 Men selv om jeg er ulærd i taleferdighet, er jeg det ikke i kunnskap, og vi har på alle måter gjort det klart og tydelig for dere.
7 Eller har jeg begått en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle opphøyes, fordi jeg har forkynnet Guds evangelium gratis til dere?
16 Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er en dåre; men om dere gjør det, så ta likevel imot meg som en dåre, så også jeg kan rose meg litt.
17 Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herrens eksempel, men som i dårskap, i denne tilliten til å rose meg selv.
18 Ettersom mange roser seg på menneskelig vis, vil også jeg rose meg.
5 Av en slik mann vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, bare av mine skrøpeligheter.
6 For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
7 Og for at jeg ikke skulle opphøye meg overmåte på grunn av de store åpenbaringene, ble jeg gitt en torn i kjødet, en Satans engel, for å slå meg, for at jeg ikke skulle opphøye meg overmåte.
21 Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
23 Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en dåre) Jeg er det enda mer; i arbeid mer enn dem, i slag mer enn dem, ofte i fengsel, og ofte nær døden.
12 Sannelig, tegnene på en apostel ble utført blant dere med all utholdenhet, ved tegn og under og kraftige gjerninger.
13 For på hvilket punkt ble dere ringere behandlet enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var dere til byrde? Tilgi meg denne uretten!
9 Og han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg med glede heller rose meg av mine skrøpeligheter, for at Kristi kraft skal hvile over meg.
10 Derfor finner jeg glede i skrøpeligheter, i fornærmelser, i trengsler, i forfølgelser, i vanskeligheter, for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
29 Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30 Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår min svakhet.
12 Brødre, jeg ber dere: Bli som meg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe galt.
1 Det gagner meg utvilsomt ikke å rose meg selv. Jeg vil gå videre til Herrens syner og åpenbaringer.
9 For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11 Enten det derfor er jeg eller de andre—slik forkynner vi, og slik kom dere til troen.
10 Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, men vi er foraktet.
8 For selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoritet Herren har gitt oss, en autoritet til å oppbygge og ikke til å rive dere ned, ville jeg ikke bli til skamme ved det.
9 Jeg ønsker ikke at det skal se ut som om jeg bare vil skremme dere med brevene mine.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver heller ikke dette for at det skal gjøres slik mot meg; for det er bedre for meg å dø enn at noen setter mitt rosende vitnesbyrd ut av kraft.
16 For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg; for det hviler en nødvendighet på meg. Ja, ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
1 Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2 Om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
9 Og da jeg var hos dere og manglet det nødvendige, lå jeg ingen til byrde, for det jeg trengte ble gitt meg av brødrene som kom fra Makedonia. Slik har jeg i alle ting holdt meg fra å være byrdefull for dere, og slik vil jeg fortsette å gjøre.
10 Så sikkert som Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaias områder kunne ta fra meg denne min ros.
17 I Kristus Jesus har jeg derfor noe å rose meg av i tjenesten for Gud.
18 For jeg våger ikke å tale om annet enn det Kristus har utført gjennom meg, for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
1 Jeg skulle ønske at dere kunne tåle meg litt i min dårskap, og ja, vær også tålmodige med meg.
12 Men det jeg gjør, vil jeg også fortsatt gjøre, for å kutte muligheten fra dem som søker en anledning, slik at de kan bli funnet å være lik oss i det de skryter av.
8 Derfor kunne jeg, selv om jeg i Kristus har stor frimodighet til å pålegge deg det som sømmer seg,
12 For vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere en anledning til å rose dere på våre vegne; slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke i hjertet.
15 Og jeg vil med glede ofre og gi meg selv helt for sjelene deres, selv om jeg ved å elske dere mer kanskje blir elsket mindre.
16 Men la det så være, jeg var ikke en byrde for dere; men så slu som jeg er, fanget jeg dere med list!
3 Likevel har jeg sendt brødrene, så vår ros av dere ikke skal vise seg å være forgjeves i denne saken; slik at dere skal være forberedt, slik jeg har sagt.
14 For dersom jeg har rost dere i noe overfor ham, er jeg ikke blitt gjort til skamme; men slik som alt vi sa til dere var sant, slik har også vår ros over dere til Titus vist seg sann.
1 Vær etterfølgere av meg, likesom jeg også er det av Kristus.
13 For jeg taler til dere hedninger; og fordi jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt,
19 For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg til alles tjener, for at jeg kan vinne flest mulig.
4 Stor er min åpenhet i det jeg sier til dere, stor er også min ros av dere; jeg er fylt med trøst og har en overstrømmende glede i all vår trengsel.
6 Dette, brødre, har jeg nå anvendt i overført betydning på meg selv og Apollos for deres skyld, slik at dere gjennom oss skal lære ikke å tenke om noe menneske høyere enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst av stolthet til fordel for den ene mot den andre.
12 For vi våger ikke å sammenligne oss med eller stille oss på linje med dem som fremhever seg selv. Når de måler seg selv etter seg selv og sammenligner seg med seg selv, viser de mangel på visdom.
11 Til dette er jeg satt som en forkynner, apostel og lærer for hedningene.
1 Jeg, Paulus selv, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som i nærvær er ydmyk blant dere, men modig overfor dere når jeg ikke er til stede.