2 Kongebok 14:5
Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
Da kongemakten var blitt festet i hans hånd, lot han drepe de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han ned tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da riket ble sterkt i hans hånd, drepte han de som hadde angrepet faren, kongen.
Så snart kongeriket var blitt styrket i hånden hans, drepte han sine tjenere, de som hadde myrdet hans far, kongen.
Og det skjedde, så snart riket var bekreftet i hans hånd, at han drepte de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da kongeriket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
Da kongeriket var styrket under hans styre, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
Så snart kongemakten var trygg i hans hender, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Så snart kongemakten var befestet i hans hånd, slo han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
When the kingdom was firmly in his control, he executed the officials who had assassinated his father the king.
Da kongedømmet var styrket i hans hånd, drepte han tjenestemennene som hadde drept hans far, kongen.
Og det skede, der Riget var bekræftet i hans Haand, da slog han sine Tjenere, som havde slaget Kongen, hans Fader.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he slew his servants which had slain the king his father.
Da han hadde befestet riket i sin makt, drepte han de tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he killed his servants who had killed the king his father.
Da riket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da kongedømmet var befestet under hans styre, slo han i hjel tjenerne sine som hadde drept hans far kongen.
Da kongedømmet var godt befestet i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da han ble sterk i kongedømmet, lot han de tjenerne drepe som hadde drept hans far, kongen.
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
Now whan he had gotten the power of the kyngdome, he smote his seruauntes which had smytte the kynge his father:
And when the kingdome was confirmed in his hand, he slewe his seruants which had killed the King his father.
And assoone as the kingdome was setled in his hande, it came to passe, that he slue his seruauntes which had killed the king his father.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he slew his servants which had slain the king his father.
It happened, as soon as the kingdom was established in his hand, that he killed his servants who had slain the king his father:
And it cometh to pass, when the kingdom hath been strong in his hand, that he smiteth his servants, those smiting the king his father,
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
Now when he became strong in the kingdom, straight away he put to death those servants who had taken the life of the king his father;
It happened, as soon as the kingdom was established in his hand, that he killed his servants who had slain the king his father:
When he had secured control of the kingdom, he executed the servants who had assassinated his father.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Det skjedde, da kongedømmet var etablert for ham, at han drepte tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
4Men han drepte ikke deres barn, men gjorde som det står skrevet i Moseboken, der Herren befaler: Fedrene skal ikke drepes for barnas skyld, heller ikke skal barna drepes for fedrenes skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
6Men barn av morderne drepte han ikke, slik det er skrevet i Moseloven, hvor Herren befaler: Fedre skal ikke dømmes til døden for sine barn, heller ikke barn for sine fedre; men hver skal dømmes til døden for sin egen synd.
4Da Joram var blitt kongen etter sin far, styrket han sitt herredømme og drepte alle sine brødre med sverdet, samt noen av Israels fyrster.
46Og kongen befalte Benaia, Jehojadas sønn, og han gikk ut og falt på ham, så han døde. Og kongeriket ble befestet i Salomos hender.
8Og det skjedde at da Jehu utførte dom over Ahabs hus, fant han Judas fyrster og sønnene til Ahasjas brødre som tjente Ahasja, og han drepte dem.
9Han lette etter Ahasja, og de fanget ham (for han var skjult i Samaria) og brakte ham til Jehu; og da de hadde drept ham, begravde de ham. For de sa: Han er sønn av Josafat, som søkte Herren av hele sitt hjerte. Så hadde Ahasjas hus ingen makt til å beholde kongeriket.
24Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus.
25Men landets folk drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.
24Og nå, så sant Herren lever, som har befestet meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gitt meg et hus, som han lovet, Adonja skal settes til døde i dag.
25Og kong Salomo sendte Buden, Jehojadas sønn, og han falt over ham slik at han døde.
5Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene på arameerkongen. De slo ham, tok med seg en stor mengde fanger, og førte dem til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som slo ham med et stort blodbad.
25Da de dro fra ham, etterlot de ham i stor sykdom. Hans egne tjenere la en sammensvergelse mot ham for blodet til sønnene av presten Jojada, og drepte ham i hans seng. Han døde, og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes gravsteder.
22Slik glemte kong Joas den nåden som Jojada, hans far, hadde vist ham, og drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren vil se det og kreve det av dere.
16Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
17Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
20Hans tjenere reiste seg og inngikk en sammensvergelse, og drepte Joas i huset Millo, på veien til Silla.
21For Joas ble drept av Jozakar, sønn av Simeat, og Josabad, sønn av Somer, hans tjenere; og de begravde ham med hans fedre i Davids by. Og hans sønn Amasja ble konge etter ham.
14Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
32Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
23Amons tjenere sammensvor seg mot ham og drepte kongen i hans eget hus.
24Men folket i landet drepte alle som hadde konspirert mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted.
16De grep henne, og hun gikk veien hvor hestene pleide å komme inn i kongens hus, og der ble hun drept.
15Så tok de henne og førte henne til inngangen av hesteporten ved kongens hus, og der drepte de henne.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet: folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på høydene.
9Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
12Det kom da et skriv til ham fra profeten Elia som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på dine fedre Jehoshafats veier, og ikke i Asas, Judas konges, veier,
13men har gått på kongene i Israels vei, og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, lik Ahab-husets utukt, og også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,
3Han fulgte alle syndene sin far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke fullkomment for Herren hans Gud, som Davids hjerte, hans far, hadde vært.
29Straks han ble konge, utryddet han hele Jeroboams hus; han lot ikke noen som våndet seg bli igjen, helt til han utslettet ham, i overensstemmelse med Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Ahiya fra Sjilo.
4Derfor gjorde han det som var ondt i Herrens øyne, som Ahabs hus, for de var hans rådgivere etter farens død til hans undergang.
27Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor forbitrelse mot Israel. De dro fra ham og vendte tilbake til sitt land.
34Så gikk Benaia, Jehojadas sønn, opp, og falt på ham og drepte ham: og han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
7Og Zikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Ma’aseja, kongens sønn, og Azrikam, lederen for slottet, og Elkana, som sto ved kongens side.
10Shallum, sønn av Jabesh, sammensverget seg mot ham, slo ham i hjel foran folket, og ble konge i hans sted.
10Simri gikk inn, slo ham og drepte ham i det syvogtyvende året av Asa, Judas konge, og han ble konge i hans sted.
11Da han begynte å regjere og satt seg på tronen, utryddet han hele Baesas hus og lot ikke en eneste mann bli igjen, verken slektning eller venn.
25Så snart de var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktene og øverste offiserene: Gå inn og slå dem ned, la ingen av dem komme ut. Og de slo dem med sverdets blodkant, og vaktene og øverste offiserene kastet dem ut og gikk inn i Ba'als hus.
5Herren slo kongen, så han ble spedalsk inntil den dagen han døde, og han bodde i et isolert hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for huset og dømte folket i landet.
11«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
6Og din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet mot hverandre på marken, og det var ingen som skilte dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
7Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
19Så ble det dannet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj; men de sendte etter ham til Lakisj og drepte ham der.
27Nå, etter den tid da Amazja vendte seg bort fra Herren, laget de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem; og han flyktet til Lakisj; men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
5Han brente prestenes bein på altrene deres og renset Juda og Jerusalem.
11Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
10Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs i Samaria til han hadde ødelagt dem, i henhold til Herrens ord, som han talte til Elia.