2 Krønikebok 24:22
Slik glemte kong Joas den nåden som Jojada, hans far, hadde vist ham, og drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren vil se det og kreve det av dere.
Slik glemte kong Joas den nåden som Jojada, hans far, hadde vist ham, og drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren vil se det og kreve det av dere.
Slik husket kong Joas ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist ham, men han drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må HERREN se det og kreve det!
Kong Joas husket ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist mot ham, men han drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!
Kong Joas kom ikke i hu den godhet som Jojada hadde vist ham, men drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!
Joas glemte den godheten som Jojada, hans far, hadde vist ham, og han drepte hans sønn. Da Sakarias døde, ropte han: 'Måtte Herren se dette og gjengjelde!'
Således husket ikke kong Joasj den godhet som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det.
Slik husket ikke Joash kongen på den godheten som Jehojada hans far hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren se til saken, og krev det tilbake.
Kong Joas husket ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren skal se det og kreve det.
Kongen Joas husket ikke den kjærligheten Jojada, hans far, hadde vist ham, og han drepte hans sønn. Mens Sakarja døde, sa han: 'Må Herren se det og kreve det!'
Slik glemte kong Joas den nåden som Jojada, hans far, hadde vist ham, og drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren vil se det og kreve det av dere.
Dermed husket ikke kong Joash den godheten som Jehoiada, hans far, hadde vist ham, men han drepte sin egen sønn. Og da han døde, sa han: «Må Herren se over dette og gjøre opp for det.»
Kongen Joas husket ikke den gunst som hans far Jojada hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: 'Måtte Herren se det og kreve det.'
King Joash did not remember the kindness that Jehoiada, Zechariah's father, had shown him but killed his son. As Zechariah was dying, he said, 'May the Lord see this and call you to account.'
Kongen Joas husket ikke den lojaliteten som Sakarjas far, Jojada, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: 'Må Herren se dette og gjengjelde det.'
Og Kong Joas kom ikke den Miskundhed ihu, som Jojada, hans Fader, gjorde mod ham, men slog hans Søn ihjel; og der han døde, sagde han: Herren skal see og randsage det.
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, The LORD look upon it, and require it.
Så husket ikke kong Joasj den godhet som Jojada, hans far, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det tilbake.
So Joash the king did not remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. And when he died, he said, The LORD look upon it, and require it.
Slik husket ikke kong Joash den godhet som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: Herren se det og kreve det.
Kongen Joash glemte alt det gode som Jojada, hans far, hadde gjort for ham, og drept av seg hans sønn. Da han døde, sa han: «Herren ser det og skal kreve det tilbake.»
Slik husket ikke kong Joash den godheten som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Måtte Herren se det og kreve det til gjengjeld.
Kong Joash glemte hvordan Jojada, hans far, hadde gjort godt mot ham, og han drepte sønnen hans. Og i sin død sa han: Måtte Herren se det og hevne!
Thus Joash{H3101} the king{H4428} remembered{H2142} not the kindness{H2617} which Jehoiada{H3077} his father{H1} had done{H6213} to him, but slew{H2026} his son.{H1121} And when he died,{H4194} he said,{H559} Jehovah{H3068} look{H7200} upon it, and require{H1875} it.
Thus Joash{H3101} the king{H4428} remembered{H2142}{(H8804)} not the kindness{H2617} which Jehoiada{H3077} his father{H1} had done{H6213}{(H8804)} to him, but slew{H2026}{(H8799)} his son{H1121}. And when he died{H4194}, he said{H559}{(H8804)}, The LORD{H3068} look{H7200}{(H8799)} upon it, and require{H1875}{(H8799)} it.
And Ioas ye kinge thought not on the mercy yt Ioiada his father had done for him, but slewe his sonne. Notwithstondinge wha he dyed, he sayde: The LORDE shal loke vpon it, and requyre it.
Thus Ioash the King remembred not the kindnesse which Iehoiada his father had done to him, but slewe his sonne; when he dyed, he sayd, The Lord looke vpon it, and require it.
And so Ioas the king remembred not ye kindnesse whiche Iehoiada his father had done to him, but slue his sonne: And when he died, he sayde, The Lorde loke vpon it, and require it.
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, The LORD look upon [it], and require [it].
Thus Joash the king didn't remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. When he died, he said, Yahweh look on it, and require it.
and Joash the king hath not remembered the kindness that Jehoiada his father did with him, and slayeth his son, and in his death he said, `Jehovah doth see, and require.'
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, Jehovah look upon it, and require it.
Thus Joash the king remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him, but slew his son. And when he died, he said, Jehovah look upon it, and require it.
So King Joash did not keep in mind how good Jehoiada his father had been to him, but put his son to death. And in the hour of his death he said, May the Lord see it and take payment!
Thus Joash the king didn't remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. When he died, he said, "May Yahweh look at it, and repay it."
King Joash disregarded the loyalty his father Jehoiada had shown him and killed Jehoiada’s son. As Zechariah was dying, he said,“May the LORD take notice and seek vengeance!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Ved slutten av året kom en hær fra Syria opp mot ham, og de kom til Juda og Jerusalem og ødela alle fyrstene blant folket, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24 For syrernes hær kom med en liten flokk av menn, og Herren overgav en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Slik utførte de dom over Joas.
25 Da de dro fra ham, etterlot de ham i stor sykdom. Hans egne tjenere la en sammensvergelse mot ham for blodet til sønnene av presten Jojada, og drepte ham i hans seng. Han døde, og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes gravsteder.
21 De la onde planer mot ham, og ved kongens bud steinet de ham i forgården til Herrens hus.
15 Men Jojada ble gammel og mett av dager; han var hundre og tretti år gammel da han døde.
16 De gravla ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel overfor Gud og hans hus.
17 Etter Jojadas død kom fyrstene av Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.
19 Resten av Joas' gjerninger, og alt det han gjorde, er det ikke skrevet i Krønikerboken for kongene av Juda?
20 Hans tjenere reiste seg og inngikk en sammensvergelse, og drepte Joas i huset Millo, på veien til Silla.
21 For Joas ble drept av Jozakar, sønn av Simeat, og Josabad, sønn av Somer, hans tjenere; og de begravde ham med hans fedre i Davids by. Og hans sønn Amasja ble konge etter ham.
18 Når det gjelder faren, fordi han med brutalitet undertrykte, ranet sin bror med vold, og gjorde det som er ondt blant sitt folk, se, han skal dø i sin synd.
3 Det skjedde, da kongedømmet var etablert for ham, at han drepte tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
4 Men han drepte ikke deres barn, men gjorde som det står skrevet i Moseboken, der Herren befaler: Fedrene skal ikke drepes for barnas skyld, heller ikke skal barna drepes for fedrenes skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
5 Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
6 Men barn av morderne drepte han ikke, slik det er skrevet i Moseloven, hvor Herren befaler: Fedre skal ikke dømmes til døden for sine barn, heller ikke barn for sine fedre; men hver skal dømmes til døden for sin egen synd.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
32 Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
3 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som David, sin far. Han handlet i alt slik som Joasj, hans far, hadde gjort.
8 Og det skjedde at da Jehu utførte dom over Ahabs hus, fant han Judas fyrster og sønnene til Ahasjas brødre som tjente Ahasja, og han drepte dem.
9 Han lette etter Ahasja, og de fanget ham (for han var skjult i Samaria) og brakte ham til Jehu; og da de hadde drept ham, begravde de ham. For de sa: Han er sønn av Josafat, som søkte Herren av hele sitt hjerte. Så hadde Ahasjas hus ingen makt til å beholde kongeriket.
10 Men da Atalja, mor til Ahasja, så at hennes sønn var død, reiste hun seg og ødela hele den kongelige slekt i Juda.
11 Men Josjabeat, kongens datter, tok Joasj, sønn av Ahasja, og stjal ham bort fra kongens sønner som ble drept, og satte ham og hans amme i et soverom. Så Josjabeat, datter av kong Joram, kona til Jojada, presten (for hun var søster til Ahasja), skjulte ham for Atalja slik at hun ikke drepte ham.
9 Joahaz døde og ble begravet i Samaria, og hans sønn Joash regjerte i hans sted.
2 Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne så lenge presten Jojada levde.
3 Jojada fikk to koner til ham, og han fikk sønner og døtre.
4 En tid senere bestemte Joas seg for å reparere Herrens hus.
30 Byens menn sa til Joasj: «Bring ut din sønn, så han kan dø, fordi han har revet ned Ba'als alter og hogd ned lunden ved siden av det.»
17 Så døde han i samsvar med Herrens ord som Elia hadde talt. Og Joram ble konge i hans sted i det andre året til Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
16 Så la Joasj seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Samaria, sammen med Israels konger; og Jeroboam, hans sønn, ble konge etter ham.
16 Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
17 Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
1 Da Athalia, mor til Akasja, så at sønnen hennes var død, reiste hun seg opp og utryddet hele den kongelige ætt.
25 Jehu sa til sin kaptein Bidkar: Ta ham og kast ham på Nabots, jezreelittens, jordstykke. Husk hvordan vi reiste sammen etter Ahab, hans far, og Herren avsa denne dommen over ham.
26 Sannelig, jeg har sett gårsdagens blod av Nabot og hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde det på denne jorda, sier Herren. Ta derfor og kast ham på jordstykket, i henhold til Herrens ord.
1 Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i hans sted, fordi banden av menn som kom med araberne til leiren, hadde drept alle de eldste. Så Ahasja, sønn av Joram, konge av Juda, regjerte.
4 Og også på grunn av det uskyldige blodet han hadde utøst; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, som Herren ikke ville tilgi.
14 Og se, hvis han får en sønn som ser alle farens synder som han har gjort, og vurderer det, og ikke gjør slike ting,
11 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vendte seg ikke bort fra alle syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde, men fulgte dem.
15 Men Jojada presten befalte hundreårsførerne, hærens ledere, og sa til dem: Få henne bort fra rekken, og den som følger henne skal drepes med sverdet. For presten hadde sagt: La henne ikke bli drept i Herrens hus.
16 De grep henne, og hun gikk veien hvor hestene pleide å komme inn i kongens hus, og der ble hun drept.
17 Men dine øyne og ditt hjerte er bare opptatt av dine begjær, av å utøse uskyldig blod, av undertrykkelse og vold for å utføre det.
13 Joash døde og ble begravet i Samaria med Israels konger, og Jeroboam satte seg på hans trone.
14 Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
16 Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld. Hver skal dø for sin egen synd.
15 Så tok de henne og førte henne til inngangen av hesteporten ved kongens hus, og der drepte de henne.
12 Det kom da et skriv til ham fra profeten Elia som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på dine fedre Jehoshafats veier, og ikke i Asas, Judas konges, veier,
27 Nå, etter den tid da Amazja vendte seg bort fra Herren, laget de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem; og han flyktet til Lakisj; men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
25 Men landets folk drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.
32 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans fedre hadde gjort.