2 Samuel 21:1
Det var en hungersnød i Davids dager, som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
Det var en hungersnød i Davids dager, som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
I Davids dager ble det hungersnød i tre år på rad. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.
I Davids dager var det hungersnød i tre år, år etter år. Da søkte David råd hos Herren, og Herren sa: «Det gjelder Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»
Det var hungersnød i Davids dager, tre år på rad. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: Det er på grunn av Saul og hans blodskyld, fordi han drepte gibeonittene.
Det var en sult i Davids dager som varte i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: 'Det er på grunn av Saul og hans hus, fordi han drepte gibeonittene urettferdig.'
På Davids tid var det en hungersnød som varte i tre år, år etter år. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
Det var hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år, og David spurte Herren. Herren svarte: "Det er på grunn av Saul, hans blodige hus, fordi han forrådte gibionittene."
Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad, og David søkte Herrens ansikt. Herren svarte: "Det er på grunn av Saul og hans blodtørst, fordi han drepte gibeonittene."
Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: 'Det er på grunn av Saul og hans blodtørstige hus, fordi han drepte gibeonittene.'
Det var en hungersnød i Davids dager, som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
Da oppsto en hungersnød i Davids tid som varte i tre år, år etter år; og David søkte Herren. Da svarte Herren: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, for han drepte gibeonittene.
Det ble hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: "Det skyldes Sauls hus, som er skyldig i blodet av gibeonittene da han drepte dem."
During the days of David, there was a famine for three years, year after year. David sought the presence of the Lord, and the Lord said, "It concerns Saul and his house, who are guilty of bloodshed, for he killed the Gibeonites."
Det var hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt. Herren sa: «Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»
Og der var Hunger i Davids Dage tre Aar, Aar efter Aar, og David søgte Herrens Ansigt, og Herren sagde: (Det er) for Sauls Skyld og for Blodhusets Skyld, fordi han ihjelslog de Gibeoniter.
Then there was a famine in the days of David three years, year after year; and David inquired of the LORD. And the LORD answered, It is for Saul, and for his bloody house, because he slew the Gibeonites.
Det var en hungersnød i Davids dager som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
In the days of David, there was a famine for three years, year after year, and David sought the LORD. And the LORD answered, It is because of Saul and his bloody house, because he killed the Gibeonites.
Det var en hungersnød i Davids dager som varte i tre år, år etter år; og David søkte Yahwehs ansikt. Yahweh sa: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
En hungersnød varte i tre år på Davids tid, år etter år, og David søkte Herrens ansikt. Herren sa: 'Dette er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.'
Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad. David søkte Herren, og Herren sa: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
I Davids dager var det en hungersnød i tre år, år etter år. David søkte Herren for veiledning, og Herren sa: Over Saul og hans familie er det blod, fordi han drepte gibeonittene.
And there was a famine{H7458} in the days{H3117} of David{H1732} three{H7969} years,{H8141} year{H8141} after{H310} year;{H8141} and David{H1732} sought{H1245} the face of{H6440} Jehovah.{H3068} And Jehovah{H3068} said,{H559} It is for Saul,{H7586} and for his bloody{H1818} house,{H1004} because he put to death{H4191} the Gibeonites.{H1393}
Then there was a famine{H7458} in the days{H3117} of David{H1732} three{H7969} years{H8141}, year{H8141} after{H310} year{H8141}; and David{H1732} enquired{H1245}{(H8762)} of{H6440} the LORD{H3068}. And the LORD{H3068} answered{H559}{(H8799)}, It is for Saul{H7586}, and for his bloody{H1818} house{H1004}, because he slew{H4191}{(H8689)} the Gibeonites{H1393}.
There was a derth also in Dauids tyme thre yeares together. And Dauid soughte the face of ye LORDE. And the LORDE sayde: Because of Saul and because of that bloudy housholde yt he slewe the Gibeonites.
Then there was a famine in the dayes of Dauid, three yeeres together: and Dauid asked counsell of the Lorde, and the Lorde answered, It is for Saul, & for his bloodie house, because hee slewe the Gibeonites.
Then there was an hunger in the dayes of Dauid three yeres together: And Dauid enquired of ye Lorde. And the Lorde aunswered: It is for Saul, and the house of blood, because he slue the Gibeonites.
¶ Then there was a famine in the days of David three years, year after year; and David enquired of the LORD. And the LORD answered, [It is] for Saul, and for [his] bloody house, because he slew the Gibeonites.
There was a famine in the days of David three years, year after year; and David sought the face of Yahweh. Yahweh said, It is for Saul, and for his bloody house, because he put to death the Gibeonites.
And there is a famine in the days of David three years, year after year, and David seeketh the face of Jehovah, and Jehovah saith, `For Saul and for the bloody house, because that he put to death the Gibeonites.'
And there was a famine in the days of David three years, year after year; and David sought the face of Jehovah. And Jehovah said, It is for Saul, and for his bloody house, because he put to death the Gibeonites.
And there was a famine in the days of David three years, year after year; and David sought the face of Jehovah. And Jehovah said, It is for Saul, and for his bloody house, because he put to death the Gibeonites.
In the days of David they were short of food for three years, year after year; and David went before the Lord for directions. And the Lord said, On Saul and on his family there is blood, because he put the Gibeonites to death.
There was a famine in the days of David three years, year after year; and David sought the face of Yahweh. Yahweh said, "It is for Saul, and for his bloody house, because he put to death the Gibeonites."
The Gibeonites Demand Revenge During David’s reign there was a famine for three consecutive years. So David inquired of the LORD. The LORD said,“It is because of Saul and his bloodstained family, because he murdered the Gibeonites.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var ikke gibeonittene blant Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
3 Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
4 Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
5 De svarte kongen: Mannen som gjorde ende på oss og som planla å utrydde oss, slik at vi ikke kunne finne sted noe steds i Israels grenser,
6 Gi oss syv av hans sønner, og vi skal henge dem opp for Herren i Gibea i Saul, som Herren har utvalgt. Kongen sa: Jeg skal gi dem.
9 Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10 Gå og si til David: Så sier Herren, Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem for at jeg kan gjøre det mot deg.
11 Så kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren, Velg deg
12 Enten tre års hungersnød, eller tre måneder hvor du blir ødelagt av dine fiender, mens dine fienders sverd tar deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet, og Herrens engel som ødelegger over hele Israels landområder. Nå, vurder hva jeg skal svare til ham som har sendt meg.
11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
12 Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.
13 Så kom Gad til David, fortalte ham dette og sa til ham: Skal sju års hungersnød komme over deg i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Rådslå nå, og se hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg.
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
13 Så døde Saul på grunn av overtredelsen han hadde begått mot Herren, ved at han ikke holdt Herrens ord og søkte råd fra en åndemaner.
14 Han søkte ikke råd fra Herren. Derfor drepte Herren ham og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
9 og overga dem til gibeonittenes hånd. De hengte dem på fjellet framfor Herren, og alle syv falt sammen. De ble drept i de første dagene av høsten, i begynnelsen av bygginnhøstningen.
10 Og han spurte Herren for ham, og ga ham mat og Goliats sverd, filisterens sverd.
11 Da sendte kongen bud etter Akimelek, presten, Ahitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle til kongen.
1 Det skjedde etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått Amalekittene, at han ble værende to dager i Siklag.
28 Da David senere fikk høre om det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uskyldige for Herren for Abners, sønn av Ners, blod.
29 La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
30 Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
5 For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17 David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
1 Nå var det langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, og Sauls hus ble svakere og svakere.
17 Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
10 Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
2 Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
21 Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
12 De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
32 Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan og helt til Beer-Sjeba.
4 Så spurte David Herren igjen. Og Herren svarte ham og sa: Stå opp, dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.
28 På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
1 David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
27 Men dagen etter, den andre dagen av måneden, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
35 Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
7 Og Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
37 Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
4 David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
8 Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og de tre sønnene hans falt på Gilboafjellet.
11 Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
25 Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
1 David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?