Apostlenes gjerninger 22:9
De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.
Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
Og de som var sammen med meg så lyset og var redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
Og de som var med meg, så sannelig lyset og ble redde, men hørte ikke røsten av han som talte til meg.
De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til han som talte til meg.
De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til den som talte til meg.
De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
De som var med meg, så riktignok lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
Now those who were with me saw the light, but they did not understand the voice of the one who was speaking to me.
De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.
Men de, som vare med mig, saae vel Lyset og bleve forfærdede, men hørte ikke hans Røst, som talede til mig.
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
And those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they did not hear the voice of him who spoke to me.
"De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de forstod ikke stemmen til han som talte til meg.
De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.
Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
De som var med meg så lyset, men de hørte ikke stemmen til den som snakket med meg.
And{G1161} they{G3588} that were{G5607} with{G4862} me{G1698} beheld{G2300} indeed{G3303} the light,{G5457} but{G1161} they heard{G191} not{G3756} the voice{G5456} of him{G3588} that spake{G2980} to me.{G3427}
And{G1161} they that were{G5607}{(G5752)} with{G4862} me{G1698} saw{G2300}{(G5662)} indeed{G3303} the light{G5457}, and{G2532} were{G1096}{(G5633)} afraid{G1719}; but{G1161} they heard{G191}{(G5656)} not{G3756} the voice{G5456} of him that spake{G2980}{(G5723)} to me{G3427}.
And they that were with me sawe verely a lyght and were a frayde: but they hearde not the voyce of him that spake with me.
As for them that were with me, they sawe ye lighte and were afrayed, but they herde not the voyce of him that spake with me.
Moreouer they that were with me, sawe in deede a light and were afraide: but they heard not the voyce of him that spake vnto me.
And they that were with me, sawe veryly a lyght, and were afrayde: but they hearde not the voyce of hym that spake with me.
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
"Those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they didn't understand the voice of him who spoke to me.
and they who are with me the light did see, and became afraid, and the voice they heard not of him who is speaking to me --
And they that were with me beheld indeed the light, but they heard not the voice of him that spake to me.
And they that were with me beheld indeed the light, but they heard not the voice of him that spake to me.
And those who were with me saw the light, but the voice of him who was talking to me came not to their ears.
"Those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they didn't understand the voice of him who spoke to me.
Those who were with me saw the light, but did not understand the voice of the one who was speaking to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som hørte til denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
4 Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5 Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
6 Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
7 Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.
8 Saulus reiste seg opp fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9 Han var uten syn i tre dager, og hverken spiste eller drakk.
10 I Damaskus var det en disippel som hette Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias.» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11 Og Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus fra Tarsus, for se, han ber.
12 Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias, som kommer inn og legger hendene på ham, for at han skal få synet igjen.»
13 Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
10 Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
11 Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
5 Dette kan både ypperstepresten og hele eldsteskapet bevitne. Fra dem mottok jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for at de kunne straffes.
6 Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8 Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
12 Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13 Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
15 Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
16 Men reis deg nå og stå på dine føtter. For jeg har vist meg for deg nettopp for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og det jeg vil vise deg senere.
13 kom til meg og stilte seg ved min side og sa: 'Bror Saul, få ditt syn igjen!' Og i samme stund kunne jeg se opp på ham.
14 Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
15 'For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.'
17 Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
19 Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20 Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
21 Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
26 Da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren langs veien, og at Herren hadde talt med ham, og hvordan han dristig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for samme hensikt, for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
6 For han visste ikke hva han skulle si, fordi de var blitt svært redde.
7 Og det kom en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: «Dette er min elskede Sønn, hør ham!»
8 Og plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet,
17 Og Ananias gikk av sted og kom inn i huset, og han la hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom hit, har sendt meg for at du skal få synet ditt igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
18 Straks falt det som skjell fra hans øyne, og han kunne igjen se. Han reiste seg og ble døpt.
15 Men Herren sa til ham: «Gå av sted! For han er et redskap jeg har utvalgt; han skal bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
32 Men Peter og de som var med ham, hadde falt i dyp søvn; men da de våknet helt opp, fikk de se hans herlighet og de to mennene som sto der sammen med ham.
2 Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
9 Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
36 Og da røsten var stilnet, var Jesus alene tilbake. Disiplene tidde stille og fortalte ingen på den tiden noe av det de hadde sett.
7 Og jeg, Daniel, så alene dette synet: for de mennene som var med meg, så ikke synet; men en stor skjelving falt over dem, så de flyktet og skjulte seg.
23 De hadde bare hørt: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang prøvde å ødelegge.»
34 Mens han ennå snakket, kom det en sky og skygget over dem; og de ble redde da de gikk inn i skyen.
29 Folkemengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet; andre sa: «En engel har talt til ham.»
6 Og da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde.