Amos 8:2
Han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke gå forbi dem lenger.
Han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke gå forbi dem lenger.
Og han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med moden frukt. Da sa Herren til meg: Enden er kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger skåne dem.
Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dem.
Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er slutten kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger se gjennom fingrene med dem.
Og han spurte: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'En kurv med sommerfrukt.' Da sa Herren: 'Dommen er over mitt folk Israel; jeg vil ikke skåne dem lenger.'
Og Han sa: "Amos, hva ser du?" Jeg svarte: "En kurv med sommerfrukt." Da sa Herren til meg: "Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger forbigå dem.
Da sa Herren til meg: Enden er kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger forbigå dem.
Og han spurte: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Enden kommer for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger se bort fra det.
Og han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger bære over med dem.»
Han sa: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke gå forbi dem lenger.
Og han spurte: «Amos, hva ser du?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Slutten er kommet for mitt folk Israel; jeg skal ikke lenger gå forbi dem.»
Han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger gå dem forbi.»
And He said, 'What do you see, Amos?' And I said, 'A basket of summer fruit.' Then the Lord said to me, 'The end has come upon My people Israel; I will no longer overlook their sins.'
Og Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Enden har kommet for mitt folk Israel. Jeg skal ikke lenger tilgi dem.
Og han sagde: Hvad seer du, Amos? og jeg sagde: En Kurv med Sommerfrugt; da sagde Herren til mig: Enden kommer til mit Folk Israel, jeg vil ikke ydermere blive ved at gaae det forbi.
And he said, os, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said the LORD unto me, The end is come upon my people of Israel; I will not again pass by them any more.
Og han sa: Hva ser du, Amos? Jeg sa: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
And He said, Amos, what do you see? And I said, A basket of summer fruit. Then the LORD said to me, The end has come upon my people Israel; I will not pass by them anymore.
Han sa: "Amos, hva ser du?" Jeg sa: "En kurv med sommerfrukt." Da sa Herren til meg: "Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke mer gå forbi dem.
Og han sa: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'En kurv med sommerfrukt.' Da sa Jehova til meg: 'Enden er kommet for mitt folk Israel, jeg vil ikke spare dem lenger.
Og han sa, Amos, hva ser du? Og jeg sa, En kurv med sommerfrukt. Da sa Jehova til meg: Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem igjen.
Og han sa, Amos, hva ser du? Og jeg sa, En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg, Slutten er kommet for mitt folk Israel; aldri mer skal jeg lukke øynene for deres synd.
And he sayde: Amos, what seist thou? I answered: a maude with sommer frute. Then sayde the LORDE vnto me: the ende commeth vpon my people of Israel, I wil nomore ouersee them.
And he said, Amos, what seest thou? And I sayd, A basket of sommer fruite. Then sayd the Lorde vnto me, The ende is come vpon my people of Israel, I wil passe by them no more.
And he sayde: Amos, what seest thou? And I sayde: A basket of sommer fruite. Then sayd the Lord vnto me, The end is come vpon my people of Israel, I wil passe by them no more.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said the LORD unto me, The end is come upon my people of Israel; I will not again pass by them any more.
He said, "Amos, what do you see?" I said, "A basket of summer fruit." Then Yahweh said to me, "The end has come on my people Israel. I will not again pass by them any more.
And He saith, `What art thou seeing, Amos?' and I say, `A basket of summer-fruit.' And Jehovah saith unto me: `The end hath come unto My people Israel, I do not add any more to pass over to it.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said Jehovah unto me, The end is come upon my people Israel; I will not again pass by them any more.
And he said, Amos, what seest thou? And I said, A basket of summer fruit. Then said Jehovah unto me, The end is come upon my people Israel; I will not again pass by them any more.
And he said, Amos, what do you see? And I said, A basket of summer fruit. Then the Lord said to me, The end has come to my people Israel; never again will my eyes be shut to their sin.
He said, "Amos, what do you see?" I said, "A basket of summer fruit." Then Yahweh said to me, "The end has come on my people Israel. I will not again pass by them any more.
He said,“What do you see, Amos?” I replied,“A basket of summer fruit.” Then the LORD said to me,“The end has come for my people Israel! I will no longer overlook their sins.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Slik har Herren Gud vist meg: se, en kurv med sommerfrukt.
7Slik viste han meg: og se, Herren stod ved en mur laget med loddsnor, med en loddsnor i hånden.
8Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: En loddsnor. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddsnor midt i mitt folk Israel: Jeg vil ikke igjen gå forbi dem mer.
9Og høydene til Isak skal bli ødelagte, og Israels helligdommer skal legges i ruiner; og jeg vil reise meg mot Jeroboams hus med sverdet.
20Innhøstingen er forbi, sommeren er slutt, og vi er ikke frelst.
14Så svarte Amos og sa til Amazja: Jeg var ikke en profet, og heller ikke en profets sønn; men jeg var en hyrde og en sanker av morbærfrukt.
15Og Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå, profeter til mitt folk Israel.
13Jeg vil visselig fortære dem, sier Herren. Det skal ikke være druer på vinrankene, ingen fikener på fikentreet, og bladet skal visne. Og de tingene jeg har gitt dem, skal forsvinne fra dem.
11Se, dagene kommer, sier Herren Gud, at jeg vil sende en hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal samle den siste rest av Israel som en vingård; vend tilbake din hånd som en drueplukker mot kurvene.
3Den dagen skal sangene i tempelet bli til klage, sier Herren Gud. Det skal være mange døde kropper overalt; de skal kastes ut i stillhet.
2Også du, menneskesønn, så sier Herren Gud til Israels land: En ende, enden er kommet over landets fire hjørner.
6En ende er kommet, enden er kommet: den våker over deg; se, den er kommet.
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke fullstendig ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
9For se, jeg vil gi befaling, og jeg vil sikte Israels hus blant alle nasjoner, slik som korn blir siktet i en sil, men ikke et korn skal falle til jorden.
10Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ulykken skal ikke nå eller møte oss.
1Dette er ordene til Amos, som var blant gjeterne fra Tekoa, det han så om Israel i dagene til Ussia, kongen av Juda, og i dagene til Jeroboam, sønn av Joasj, kongen av Israel, to år før jordskjelvet.
2Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
1Ve meg! Jeg er som når sommerfruktene er høstet, som når de siste druene er plukket: det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter de først modne fruktene.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
10Å, min tresking, og kornet på min låve: Det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg erklært for dere.
8Da kom Herrens ord til meg og sa:
4Og den strålende skjønnheten, som er på hodet av den fete dalen, skal være som en visnende blomst, som det tidlige frukten før sommeren; som når den som ser den, ser den og mens den fortsatt er i hånden hans, spiser han den opp.
3Da sa Herren til meg: Hva ser du, Jeremia? Og jeg sa: Fikener; de gode fikenene, meget gode, og de dårlige, meget dårlige, som ikke kan spises, så dårlige er de.
4Så kom Herrens ord til meg, og sa:
5Før innhøstningen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både skjære av kvistene med beskjæringskniver og ta vekk og kutte ned grenene.
8Men dere, Israels fjell, skal skyte grener og bære frukt for mitt folk Israel, for de er nær ved å komme.
1Herrens ord kom til meg igjen og sa,
11Herrens ord kom til meg igjen og sa: Jeremia, hva ser du? Jeg sa: Jeg ser en stav av et mandeltre.
12Da sa Herren til meg: Du har sett rett; for jeg vil våke over mitt ord for å utføre det.
13Herrens ord kom til meg for andre gang og sa: Hva ser du? Jeg sa: Jeg ser en kokende gryte som er vendt nordover.
13Når dette skjer i landet, blant folket, skal det være som når man rister et oliventre, som når man plukker de få druene som er igjen etter innhøstingen.
21Og Herrens ord kom til meg, og sa:
7For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
11For Amos sier: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal garantert føres bort i fangenskap fra sitt eget land.
12Også sa Amazja til Amos: Du seer, dra og flykt til Judea, og der spis brød, og profeter der.
15Også Herrens ord kom til meg og sa:
31Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
11Også for deg, Juda, er en høst forberedt, når jeg fører tilbake fangenskapet for mitt folk.
17Og i alle vinmarker skal det være klagerop, for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
1Og Herrens ord kom til meg, og sa:
20Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
8Israel er blitt slukt opp: nå skal de være blant folkeslagene som et kar som ingen har glede av.
12Herrens ord kom igjen til meg, og sa:
15Jeg vil slå vinterhuset med sommerhuset; elfenbenshusene skal gå til grunne, og de store husene skal få en ende, sier Herren.
8Efraim skal si: 'Hva har jeg lenger å gjøre med avguder?' Jeg har hørt ham og tatt vare på ham. Jeg er som et grønt furutre. Fra meg kommer din frukt.
11Dessuten kom Herrens ord til meg, og sa:
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinrankene; arbeidet med oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; flokken blir borte fra innhegningen, og det er ingen buskap i fjøsene:
14Jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel, de skal bygge opp igjen byer i ruiner og bo der; de skal plante vingårder og drikke vinen; de skal lage hager og spise frukten.
9Da sa han til meg: Urettferdigheten til Israels hus og Juda er overmåte stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av perversjon; for de sier: Herren har forlatt jorden, og Herren ser ikke.