Daniel 10:20
Så sa han: «Vet du hvorfor jeg kommer til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia: og når jeg har gått, skal fyrsten av Hellas komme.»
Så sa han: «Vet du hvorfor jeg kommer til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia: og når jeg har gått, skal fyrsten av Hellas komme.»
Han sa: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Og når jeg drar ut, se, da skal Hellas’ fyrste komme.
Han sa: Forstår du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg går ut, se, da kommer fyrsten over Hellas.
Han sa: Forstår du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg drar, se, da kommer fyrsten over Hellas.
Da sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Og når jeg går, skal fyrsten over Grekenland komme.'
Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Og nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia; og når jeg drar ut, se, fyrsten av Hellas kommer.
Da sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg returnere for å kjempe mot lederen for Persia; og når jeg har dratt, skal lederen for Hellas komme.
Men jeg vil fortelle deg hva som er skrevet i sannhetens bok. Det er ingen som støtter meg mot disse, unntatt Mikael, deres fyrste.'
Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia. Når jeg går bort, vil fyrsten av Grekenland komme.
Så sa han: «Vet du hvorfor jeg kommer til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia: og når jeg har gått, skal fyrsten av Hellas komme.»
Da sa han: «Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten i Persia, og når jeg har gått ut, se, da skal fyrsten i Hellas komme.»
Så sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia, og når jeg går ut, se, fyrsten av Hellas vil komme.
Then he said, 'Do you know why I have come to you? Soon I will return to fight against the prince of Persia, and when I leave, the prince of Greece will come.'
Da sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg går, skal fyrsten over Hellas komme.
Dog vil jeg kundgjøre dig, hvad der er i Skriften antegnet, (som er) Sandhed; men der er ikke Een, som styrker sig med mig til disse Ting, uden Michael, eders Fyrste.
Then said he, Knowest thou wherefore I come unto thee? and now will I return to fight with the prince of Persia: and when I am gone forth, lo, the prince of Grecia shall come.
Så sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten i Persia. Når jeg går, vil fyrsten av Hellas komme.
Then he said, Do you know why I have come to you? And now I must return to fight with the prince of Persia; and when I am gone forth, lo, the prince of Greece will come.
Så sa han, "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg drar, se, vil Grekenlands fyrste komme.
Han sa: Vet du hvorfor jeg har kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot lederen av Persia, og når jeg går, kommer lederen av Javan.
Så sa han: «Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia, og når jeg går, se, skal fyrsten av Hellas komme.
Men jeg vender tilbake for å stride mot fyrsten av Persia, og når jeg er borte, vil fyrsten av Hellas komme. Og det er ingen som er på min side mot dem, unntatt Mikael, engelen din.
The sayde he: knowest thou wherfore I am come vnto ye? now wil I go agayne to fight with the prynce of the Perses. As soone as I go forth, lo, the prynce of Grekelonde shal come.
Then saide he, Knowest thou wherefore I am come vnto thee? but nowe will I returne to fight with the prince of Persia: and when I am gone forth, loe, the prince of Grecia shall come.
Thus saide he: Knowest thou wherefore I am come vnto thee? now wyll I returne to fight with the prince of the Perses: assoone as I go foorth, lo, the prince of Greke lande shall come.
Then said he, Knowest thou wherefore I come unto thee? and now will I return to fight with the prince of Persia: and when I am gone forth, lo, the prince of Grecia shall come.
Then he said, "Do you know why I have come to you? Now I will return to fight with the prince of Persia. When I go forth, behold, the prince of Greece shall come.
And he saith, Hast thou known why I have come unto thee? and now I turn back to fight with the head of Persia; yea, I am going forth, and lo, the head of Javan hath come;
Then said he, Knowest thou wherefore I am come unto thee? and now will I return to fight with the prince of Persia: and when I go forth, lo, the prince of Greece shall come.
Then said he, Knowest thou wherefore I am come unto thee? and now will I return to fight with the prince of Persia: and when I go forth, lo, the prince of Greece shall come.
But I am going back to make war with the angel of Persia, and when I am gone, the angel of Greece will come. And there is no one on my side against these, but Michael, your angel.
Then he said, "Do you know why I have come to you? Now I will return to fight with the prince of Persia. When I go forth, behold, the prince of Greece shall come.
He said,“Do you know why I have come to you? Now I am about to return to engage in battle with the prince of Persia. When I go, the prince of Greece is coming.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Men jeg vil vise deg det som er nedskrevet i sannhetens bok: og det er ingen som støtter meg i disse tingene, bortsett fra Mikael, deres fyrste.»
10Og se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på mine knær og håndflater.
11Han sa til meg: «Daniel, du som er høyt elsket, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg har nå blitt sendt til deg.» Og da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende.
12Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
13Men fyrsten over Persias rike stod imot meg i tjueen dager: men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg; og jeg ble der hos kongene i Persia.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager: for synet gjelder en fjern fremtid.»
15Da han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke.
17Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
18Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
19Og sa: «Du som er høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk.» Og da han talte til meg, ble jeg styrket, og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
1Og jeg, i det første året til Dareios fra Media, stod for å bekrefte og styrke ham.
2Og nå vil jeg vise deg sannheten: Se, det skal fremdeles stå opp tre konger i Persia, og den fjerde skal bli langt rikere enn alle de andre. Og ved sin makt, gjennom sin rikdom, skal han hisse opp alt mot det greske riket.
3Og en mektig konge skal reise seg, som skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
20Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folks, Israels, synd, og la min bønn framfor Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
21mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
22Han forklarte meg og talte med meg, og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Ved begynnelsen av dine bønner kom ordren, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket; forstå derfor saken og merk deg synet.
19Han sa: Se, jeg vil kunngjøre for deg hva som skal skje ved slutten av vreden, for ved det fastsatte tidspunktet kommer enden.
20Væren som du så, med de to hornene, er kongene av Media og Persia.
21Geitebukken er kongen av Hellas; og det store hornet mellom øynene hans er den første kongen.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble noe åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshasar. Og det som ble åpenbart, var sant, men det var en lang tid til den fastsatte tiden: Daniel forsto synet.
15Da jeg, Daniel, hadde sett visjonen og forsøkte å forstå den, stod det plutselig foran meg en som så ut som en mann.
16Og jeg hørte en manns stemme mellom Ulai-breddene, som ropte: Gabriel, få denne mannen til å forstå visjonen.
17Så kom han nær der jeg stod, og da han kom, ble jeg grepet av frykt og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden.
1Og på den tiden skal Mikael, den store fyrsten som står for ditt folks barn, reise seg. Det skal bli en tid med trengsel, slik som det aldri har vært siden det ble et folk, helt til den samme tid. Da skal ditt folk bli frelst, alle som er funnet skrevet i boken.
15Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten om alt dette. Så sa han det til meg og gav meg forståelsen av sakene.
28Så skal han returnere til sitt land med stor rikdom; og hans hjerte skal være imot den hellige pakten; og han skal utføre bravader, og vende tilbake til sitt eget land.
29Når den bestemte tiden kommer, skal han returnere og komme mot sør; men det skal ikke være som tidligere, eller som senere.
24Så ble delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
6Den kom mot væren med de to hornene, som jeg så sto ved elven, og sprang mot den i rasende kraft.
19Og engelen svarte og sa til ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledelige budskapet.
8Men til sist kom Daniel inn for meg, han som har navnet Beltsasar, etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd. For ham fortalte jeg drømmen og sa:
9Beltsasar, mester for magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er vanskelig for deg, fortell meg synene av min drøm som jeg har sett, og tydningen av den.
9Og han sa, Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endens tid.
24Dette er tydningen, konge, og det er den høyestes bestemmelse som kommer over min herre kongen.
23Jeg takker deg og roser deg, Gud for mine fedre, for du har gitt meg visdom og styrke, og har nå åpenbart for meg det vi har bedt deg om, for du har nå gjort kjent for oss kongens sak.
37Du, konge, er en mektig konge; for himmelens Gud har gitt deg kongedømmet, makten, styrken og æren.
28PERES; Ditt kongerike er delt og gitt til mederne og perserne.
5Så svarte engelen som snakket med meg og sa til meg: Vet du ikke hva dette er? Og jeg sa: Nei, herre.
14Jeg har hørt om deg, at gudenes ånd er i deg, og at lys, innsikt og fremragende visdom er funnet i deg.
25Vær derfor oppmerksom og forstå at fra det øyeblikk befaling blir gitt til å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias Fyrsten, skal det gå syv uker, og deretter sekstito uker. Gatene og murene skal bygges igjen til tross for trengselstider.
25Gjennom sin klokskap skal han få bedrag til å lykkes i sin hånd; han skal opphøye seg selv i sitt hjerte, og ved fred skal han ødelegge mange. Han skal også stå opp mot fyrsten over fyrster, men han skal bli knust, dog ikke ved noen menneskehånd.
26Synet om kvelden og morgenen, som ble fortalt, er sant; men forsegl synet, for det gjelder mange dager fremover.
9Så skal kongen i sør komme inn i sitt kongerike, og han skal returnere til sitt eget land.
13For kongen av nord skal returnere, og sette fram en mengde større enn den forrige, og skal visselig komme etter visse år med en stor hær og med mye rikdom.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da lovet Daniel himmelens Gud.
7Og jeg, Daniel, så alene dette synet: for de mennene som var med meg, så ikke synet; men en stor skjelving falt over dem, så de flyktet og skjulte seg.
8Så jeg ble etterlatt alene, og så dette store synet, og det var ingen styrke igjen i meg, for min farge bleknet og jeg mistet all styrke.