2 Mosebok 12:42
Det er en natt som skal holdes i ære for Herren, for å bringe dem ut av Egypt. Denne natten tilhører Herren, og alle Israels barn skal holde den gjennom sine generasjoner.
Det er en natt som skal holdes i ære for Herren, for å bringe dem ut av Egypt. Denne natten tilhører Herren, og alle Israels barn skal holde den gjennom sine generasjoner.
Det er en natt som skal holdes i ære for HERREN, fordi han førte dem ut av landet Egypt. Denne natten tilhører HERREN; den skal alle Israels barn holde gjennom alle slekter.
Denne natten var en våkenatt for Herren da han førte dem ut av Egypt. Derfor skal den være en våkenatt for Herren gjennom alle slekter, for alle israelitter.
Det var en våkenatt for Herren for å føre dem ut av Egypt. Denne natten skal være en våkenatt for Herren for alle israelittene gjennom alle slekter.
På denne natten holdt Herren vakt for å føre dem ut av Egypt. Dette er Herrens natt som alle Israels barn skal holde vakt gjennom alle generasjoner.
Det er en natt som skal holdes i aktelse for Herren for å bringe dem ut av Egyptens land; det er den natten for Herren som skal holdes av alle Israels barn gjennom deres generasjoner.
Det er en natt som skal minnes for Herren for å ha brakt dem ut fra Egypt; dette er den natten som Herren skal minnes av alle Israels barn gjennom deres generasjoner.
Denne natten ble holdt i ære for Herren, for å føre dem ut av Egyptens land; denne samme natten skal holdes i ære for Herren av alle Israels barn i alle generasjoner.
Det var en natt å minnes for Herren, som brakte dem ut av Egypt. Denne natten er Herrens, en minnenatt for alle Israels barn gjennom alle slekter.
Det er en natt som skal holdes i ære for Herren, for å bringe dem ut av Egypt. Denne natten tilhører Herren, og alle Israels barn skal holde den gjennom sine generasjoner.
Denne natten skal holdes hellig for HERREN, for den førte dem ut av Egypt. Dette er den HERRENs natt som alle Israels barn skal holde gjennom alle sine generasjoner.
Denne natten skulle en våke for Herren, fordi han førte dem ut av Egyptens land. Denne natten skal alle Israels barn våke for Herren, gjennom alle generasjoner.
It is a night to be observed for the LORD, for having brought them out of the land of Egypt. This is the night for the LORD, to be observed by all the Israelites for generations to come.
Det var en våkenatt for Herren, for å føre dem ut av landet Egypt. Denne natten er en våkenatt for Herren for alle Israels barn gjennom alle generasjoner.
Denne er en Nat, som toges i Agt for Herren, til at udføre dem af Ægypti Land; den samme Nat, den skal tages i Agt for Herren, for alle Israels Børn, hos deres Efterkommere.
It is a night to be much observed unto the LORD for bringing them out from the land of Egypt: this is that night of the LORD to be observed of all the children of Israel in their generations.
Det er en natt som skal feires for Herren for å bringe dem ut av Egypts land: dette er natten for Herren som skal feires av alle Israels barn gjennom alle deres slekter.
It is a night to be solemnly observed for the LORD for bringing them out of the land of Egypt: this is that night of the LORD to be observed by all the children of Israel throughout their generations.
Det er en natt å feire for Herren for å ha ført dem ut av Egypt. Denne natten er for Herren, en natt å feire blant alle Israels barn gjennom generasjoner.
Det var en natt å våke for Herren, for å føre dem ut av Egyptens land. Denne natten er en våkenatt til Herren, for alle Israels barn i alle deres slekter.
Det er en natt å være meget årvåken til Herren for å føre dem ut av Egypts land: dette er Herrens natt som alle Israels barn skal holde gjennom sine generasjoner.
Det var en natt for Herren å våke over dem da han førte dem ut av Egyptens land. Denne natten hører Herren til og skal overholdes av alle Israels barn gjennom alle deres slekter.
This is a nyghte to be obserued to the Lorde, because he broughte them out of the lande of Egipte. This is a nyghte of the Lorde, to be kepte of all the childern of Israel and of their generacions after them.
Therfore shall this night be kepte vnto the LORDE, because he brought them out of the londe of Egipte: And the children of Israel shall kepe it vnto the LORDE, they and their posterities.
It is a night to be kept holie to the Lord, because he brought them out of the lande of Egypt: this is that night of the Lord, which all the children of Israel must keepe throughout their generations.
It is a nyght to be obserued vnto the Lorde, in the whiche he brought them out of the lande of Egypt: This is that nyght of the Lorde, whiche all the chyldren of Israel must kepe throughout their generations.
It [is] a night to be much observed unto the LORD for bringing them out from the land of Egypt: this [is] that night of the LORD to be observed of all the children of Israel in their generations.
It is a night to be much observed to Yahweh for bringing them out from the land of Egypt. This is that night of Yahweh, to be much observed of all the children of Israel throughout their generations.
A night of watchings it `is' to Jehovah, to bring them out from the land of Egypt; it `is' this night to Jehovah of watchings to all the sons of Israel to their generations.
It is a night to be much observed unto Jehovah for bringing them out from the land of Egypt: this is that night of Jehovah, to be much observed of all the children of Israel throughout their generations.
It is a night to be much observed unto Jehovah for bringing them out from the land of Egypt: this is that night of Jehovah, to be much observed of all the children of Israel throughout their generations.
It is a watch-night before the Lord who took them out of the land of Egypt: this same night is a watch-night to the Lord for all the children of Israel, through all their generations.
It is a night to be much observed to Yahweh for bringing them out from the land of Egypt. This is that night of Yahweh, to be much observed of all the children of Israel throughout their generations.
It was a night of vigil for the LORD to bring them out from the land of Egypt, and so on this night all Israel is to keep the vigil to the LORD for generations to come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Oppholdet til Israels barn, som bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år.
41Og da de fire hundre og tretti årene endte, skjedde det på den selvsamme dagen at Herrens hær dro ut av Egypt.
10Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne.
11Slik skal dere spise det: med beltene deres bundet, med skoene på føttene og med staven i hånden. Dere skal spise det i all hast. Det er Herrens påske.
12For jeg vil gå gjennom Egypt denne natten og slå alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr. Og jeg vil straffe alle Egypts guder. Jeg er Herren.
13Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
14Denne dagen skal dere holde som en minnedag, og dere skal feire den som en fest for Herren gjennom alle generasjoner. Dere skal feire den som en evig bestemmelse.
1Hold måneden Abib hellig, og feir påske for Herren din Gud, for i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
26Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere?
27Da skal dere si: Dette er påskens offer, for Herren som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og sparte husene våre. Og folket bøyde hodene og tilba.
28Israels barn gikk bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de.
29Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte til farao som satt på tronen, til den førstefødte til fangen som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskap.
30Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
17Dere skal holde usyrets brøds høytid, for på denne dagen har jeg ført deres hær ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle generasjoner som en evig ordning.
18På den fjortende dagen i den første måneden, om kvelden, skal dere spise usyret brød helt til kvelden på den tjueførste dagen i måneden.
6Og dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i samme måned. Da skal hele Israels menighet slakte det ved kveldstid.
7Og de skal ta av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på den øvre dørbjelken i husene hvor de skal spise det.
8Og de skal spise kjøttet den natten, stekt over ild, med usyret brød og bitre urter skal de spise det.
43Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påsken: Ingen fremmed skal spise den.
47Hele Israels menighet skal holde den.
2La Israels barn også feire påske til den fastsatte tid.
3Den fjortende dagen i denne måneden, om kvelden, skal dere holde den til den fastsatte tid: i samsvar med alle forskriftene og seremoniene for den skal dere feire den.
4Og Moses talte til Israels barn slik at de skulle feire påsken.
5Og de feiret påsken på den fjortende dagen i den første måneden om kvelden i Sinai-ørkenen, i samsvar med alt det Herren hadde befalt Moses. Slik gjorde Israels barn.
6Moses og Aron sa til alle Israels barn: I kveld skal dere forstå at Herren har ført dere ut av Egypts land.
1Og Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa:
2Denne måneden skal være begynnelsen på månedene for dere. Den skal være den første måneden i året hos dere.
3Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta seg et lam, ett for hver husstand, i henhold til hans fars hus, et lam for hvert hus.
50Alle Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de.
51Og det skjedde nettopp den dagen at Herren førte Israels barn ut av Egypt land etter deres hærer.
21Da kalte Moses til seg alle Israels eldste og sa til dem: Gå ut og ta dere et lam i henhold til familiene deres, og slakt påsken.
22Dere skal ta en bunt med isop, dyppe den i blodet som er i fatet, og stryke blodet på dørbjelken og de to sidepostene. Ingen av dere skal gå ut av husets dør før morgenen.
23For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne. Når han ser blodet på dørstolpene og på dørbjelken, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å slå dere.
24Dere skal holde dette som en ordning for deg og dine etterkommere for alltid.
5På den fjortende dagen i den første måneden, om kvelden, er Herrens påske.
11Den fjortende dagen i den andre måneden om kvelden skal de feire den og spise den med usyret brød og bitre urter.
12De skal ikke la noe være igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein av den: i samsvar med alle forskriftene for påsken skal de feire den.
16Og den fjortende dagen i den første måneden er påsken for Herren.
4Og Moses sa: Så sier Herren, Ved midnatt vil jeg gå ut i midten av Egypt.
3Og Moses sa til folket: Husk denne dagen, da dere dro ut fra Egypt, fra trellehusets tid, for med sterk hånd førte Herren dere ut fra dette stedet. Det skal ikke spises surdeigsbrød.
4Denne dagen dro dere ut, i måneden Abib.
8Og du skal på den dagen forklare din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
13Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, å føre Israels barn ut av Egypt.
21I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, skal dere ha påske, en høytid på syv dager; usyret brød skal spises.
14Og når din sønn spør deg i fremtiden og sier: Hva betyr dette? da skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra trellehuset.
17Og Israels barn som var til stede holdt påsken og det usyrede brøds høytid i syv dager.
18Du skal holde de usyrede brøds høytid. I sju dager skal du spise usyret brød, som jeg har befalt deg, i måneden Abib, for det var i måneden Abib du dro ut av Egypt.