2 Mosebok 32:30
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.»
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Jeg skal nå gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: 'Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Neste morgen sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd, og nå skal jeg gå opp til Herren, for kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»
The next day Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren. Kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Og det skede om anden Dagen, da sagde Mose til Folket: I, I have syndet en stor Synd; dog nu vil jeg stige op til Herren, om jeg maaskee kan gjøre Forligelse for eders Synd.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har gjort en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
It came to pass on the next day, that Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
Dagen etter sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren. Kanskje kan jeg bringe forsoning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd; nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd; men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan skaffe dere tilgivelse for synden.
And it came to pass on the morrow,{H4283} that Moses{H4872} said{H559} unto the people,{H5971} Ye have sinned{H2398} a great{H1419} sin:{H2401} and now I will go up{H5927} unto Jehovah;{H3068} peradventure{H194} I shall make atonement{H3722} for{H1157} your sin.{H2403}
And it came to pass on the morrow{H4283}, that Moses{H4872} said{H559}{(H8799)} unto the people{H5971}, Ye have sinned{H2398}{(H8804)} a great{H1419} sin{H2401}: and now I will go up{H5927}{(H8799)} unto the LORD{H3068}; peradventure{H194} I shall make an atonement{H3722}{(H8762)} for{H1157} your sin{H2403}.
And on the morowe, Moses sayde vnto the people: Ye haue synned a great synne. But now I will goo vpp vnto the Lorde, to witt whether I can make an attonement for youre synne.
On the morow Moses sayde vnto the people: Ye haue done a greate synnne. Now I wil go vp vnto the LORDE, yf peraduenture I maye make an attonement for youre synnes.
And when the morning came, Moses sayde vnto the people, Yee haue committed a grieuous crime: but now I wil goe vp to the Lord, if I may pacifie him for your sinne.
And on the morowe Moyses said vnto ye people, Ye haue sinned a great sinne: And nowe I will go vp vnto the Lord, peraduenture I may purchase an attonement for your sinne.
¶ And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
And it cometh to pass, on the morrow, that Moses saith unto the people, `Ye -- ye have sinned a great sin, and now I go up unto Jehovah, if so be I atone for your sin.'
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
And on the day after, Moses said to the people, Great has been your sin: but I will go up to the Lord, and see if I may get forgiveness for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
The next day Moses said to the people,“You have committed a very serious sin, but now I will go up to the LORD– perhaps I can make atonement on behalf of your sin.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å, dette folket har syndet en stor synd, og de har laget seg guder av gull.
32 Men hvis du vil tilgi deres synd--; og hvis ikke, slett meg nå ut av din bok som du har skrevet."
33 Herren svarte Moses: "Alle som har syndet mot meg, vil jeg slette ut av min bok."
34 Gå nå, led folket til det stedet jeg har talt til deg om: se, min engel skal gå foran deg: men den dagen jeg hjemsøker, vil jeg hjemsøke deres synd over dem."
35 Herren sendte en plage over folket, fordi de hadde laget kalven, den som Aron laget.
21 Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har lagt en så stor synd på dem?"
40 Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
41 Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
7 Moses sa til Aron: Gå til alteret og bær fram ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og folket. Før så fram folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.
16 Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17 Nå ber jeg deg, tilgi min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han må ta denne død fra meg.
29 For Moses hadde sagt: "Viel dere i dag til Herren, selv på deres sønner og brødre, slik at han kan gi dere en velsignelse i dag."
7 Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt har fordervet seg selv:"
8 De har allerede veket av fra veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, og de har tilbedt den og ofret til den, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypt."
9 Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
11 Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12 Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
11 Og Aron sa til Moses: «Å, min herre, jeg ber deg, la oss ikke bære på denne synden som vi dåraktig har pådratt oss og syndet med.»
27 Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde.
2 Vær klar om morgenen, og stig opp til Sinaifjellet, og vis deg for meg på toppen av fjellet.
7 Derfor kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
8 Moses skyndte seg, bøyde sitt hode mot jorden og tilba.
9 Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
18 og likevel må dere i dag vende dere bort fra Herren? Når dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
22 Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du latt dette folket møte ulykke? Hvorfor har du sendt meg?
14 Og Herren talte til Moses og sa,
8 Og Herren talte til Moses og sa:
15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner best, men frels oss bare i dag.
41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
16 Herren sa til Moses: Se, du skal snart hvile med dine fedre. Da vil dette folket reise seg og drive hor med de fremmede gudene i landet de kommer til. De vil forlate meg og bryte den pakten jeg har inngått med dem.
19 Da sa Aron til Moses: Se, i dag har de båret sitt syndoffer og brennoffer for Herren, og slike ting har hent meg. Hadde jeg spist syndofferet i dag, ville det vært akseptert for Herrens åsyn?
1 Og Herren talte til Moses og sa:
15 Moses talte til Herren og sa,
34 Og dette skal være en evig forordning for dere, for å gjøre soning for Israels barn for alle deres synder en gang i året. Og han gjorde som Herren befalte Moses.
16 Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron.
25 Da Moses så at folket var uten tøyler (for Aron hadde latt dem være uten tøyler til spott for sine fiender).
12 Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra; for folket ditt som du førte ut fra Egypt, har fordærvet seg; de har fort vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg en støpt gudebilde.
22 De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
1 Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: "Stå opp, lag oss guder som kan gå foran oss; for som for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."
19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets synd, etter din store miskunn, like som du har tilgitt dette folk fra Egypt og inntil nå.
5 For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; hvis jeg kom midt iblant dere et øyeblikk, ville jeg utslette dere. Legg derfor bort deres smykker, så jeg vet hva jeg vil gjøre med dere.
23 Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, fordi du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet, og hellig det.
1 Og Herren talte til Moses og sa,
16 Og da jeg så, se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv; dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere.
46 Moses sa til Aron: Ta et fyrfat, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det og gå hurtig til menigheten og gjør soning for dem, for det har gått en vrede ut fra Herren; plagen har begynt.