Esra 9:14
Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
Skulle vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med folkene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke bli så sint på oss at du utrydder oss, så ingen rest eller overlevende blir igjen?
Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?
Skal vi igjen bryte dine bud og delta i deres avskyeligheter? Vil ikke du bli sint på oss til du utrydder oss, så det ikke skal være noen rest eller flukt?
Skulle vi da vende oss bort og bryte dine bud ved å inngå ekteskapelig samband med folk som har gjort disse avskyelighetene? Ville du ikke bli så sint på oss at du fullstendig utslettet oss, så ingen ble igjen og ingen redning var mulig?
Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte bånd med disse avskyeligheters folk? Vil du ikke da bli så sint på oss at du utrydder oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folket som begår slike avguder, ville du da ikke vært så vred at du hadde utslettet oss helt, så det ikke fantes noen etterlatte eller mulighet til å unnslippe?
Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
shall we again break your commandments and intermarry with the peoples who commit these abominations? Would you not become so angry with us that you would destroy us completely, leaving no remnant or survivor?
Må vi igjen bryte dine bud og gifte oss med disse avskyelige folkene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du ville utslette oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
Skulde vi (da) vende om og gjøre dine Bud til Intet, og gjøre Svogerskab med Folk, som have (gjort) disse Vederstyggeligheder? mon du ikke skulde blive vred paa os, indtil at der gjordes Ende paa os, saa der blev Ingen tilovers, ei heller (nogen) Redning?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant nor escaping?
Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folkene som begår slike avskyeligheter? Vil du ikke bli sint på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke er noen rest eller flukt tilbake?
Should we again break Your commandments and join in affinity with the peoples of these abominations? Would You not be angry with us until You had consumed us, so that there should be no remnant or escaping?
skal vi igjen bryte dine bud og inngå forening med folkene som gjør disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som unnslipper?
vender vi da tilbake for å bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene som driver med disse avskyeligheter? Ville du ikke bli så vred på oss at du gjør ende på oss, uten rest eller noen som unnslipper?
skal vi da igjen bryte dine bud, og inngå fellesskap med folkene som gjør disse avskyeligettene? Vil du ikke bli vred på oss til du har utslettet oss, så det ikke blir noen rest eller noen til å unnslippe?
Skal vi igjen gå mot dine befalinger, ta hustruer fra folket som gjør disse avskyelige tingene? Ville du ikke da være sint på oss, til vår ødeleggelse var fullstendig, til det ikke var en eneste tilbake som slapp unna?
shall we again break your commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? would not you be angry with us until you had consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant nor escaping?
As for vs, we haue turned backe, & haue let go thy commaundementes, to make contracte with the people of these abhominacions. Wilt thou then be wroth at vs, tyll we be vtterly consumed, so that nothynge remayne, and tyll there be no delyueraunce?
Should we returne to breake thy commadements, and ioyne in affinitie with the people of such abominations? wouldest not thou be angrie towarde vs till thou haddest consumed vs, so that there should be no remnant nor any escaping?
Shoulde we returne to breake thy commaundementes, and ioyne in affinitie with the people of these abhominations? wouldest not thou be angry towardes vs till thou hadst consumed vs, so that there should be no remnaunt, nor any escaping?
Should we again break thy commandments, and join in affinity with the people of these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed [us], so that [there should be] no remnant nor escaping?
shall we again break your commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? would not you be angry with us until you had consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
do we turn back to break Thy commands, and to join ourselves in marriage with the people of these abominations? art not Thou angry against us -- even to consumption -- till there is no remnant and escaped part?
shall we again break thy commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
shall we again break thy commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
Are we again to go against your orders, taking wives from among the people who do these disgusting things? would you not be angry with us till our destruction was complete, till there was not one who got away safe?
shall we again break your commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? Wouldn't you be angry with us until you had consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?
Shall we once again break your commandments and intermarry with these abominable peoples? Would you not be so angered by us that you would wipe us out, with no survivor or remnant?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik befrielse som dette.
15Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi står her som de som har sluppet unna, slik det er denne dag. Se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
7Siden våre forfedres dager har vi vært i stor overtredelse til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt til kongene i de fremmede land, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er i dag.
8Men nå har vi for en kort tid fått nåde fra Herren vår Gud, så det er en levning som har sluppet unna, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, så vår Gud kan få våre øyne til å se lyset igjen og gi oss litt liv i vår trelldom.
9For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
11Ja, hele Israel har overtrådt din lov, vendt seg bort for ikke å høre din røst; derfor kom forbannelsen og eden som er skrevet i Mose lov, Guds tjener, over oss, fordi vi hadde syndet mot ham.
12Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. For ingenting har vært gjort under hele himmelen som det som har blitt gjort mot Jerusalem.
13Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.
32Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
33Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt.
34Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
35For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
20Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
21Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
7Vi har handlet meget dårlig mot deg og har ikke holdt budene, forskriftene eller dommene som du ga din tjener Moses.
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår synd eller vårt lovbrudd mot Herren vår Gud?
27Skal vi da lytte til dere og gjøre all denne store ondskapen ved å bryte Guds bud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
17Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
10Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.
13og sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for vi har allerede syndet mot Herren. Dere planlegger å legge mer til våre synder og vår skyld, for vår skyld er stor, og det er stor vrede over Israel.
12Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?
5Vi har syndet og handlet ondt, vi har gjort det som er urett og gjort opprør ved å vike fra dine forskrifter og dine dommer.
1Da alt dette var gjort, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra de andre folkene i landene rundt, og de har tatt etter deres avskyelige skikker, inkludert de til kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
9Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
22Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
7Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
8Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg.
9Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
14La nå vårt styre av hele forsamlingen stå, og la alle som har tatt fremmede kvinner i våre byer komme til fastsatte tider, sammen med byens eldste og dommere, frem til vår Guds voldsomme vrede for denne saken vender seg fra oss.
9Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
3La oss nå inngå en avtale med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, i samsvar med råd fra min herre og de som skjelver for vår Guds bud. La dette bli gjort etter loven.
10Og nå har dere tenkt å holde under dere Juda og Jerusalems barn som treller og trellkvinner for dere. Men har ikke dere selv nok synder mot Herren deres Gud?
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folks stivhet, heller ikke på deres ondskap, heller ikke på deres synd.
28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.
7Å, Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld: for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
38På grunn av alt dette inngår vi en sikker pakt og skriver den ned; og våre fyrster, levitter og prester forsegler den.
29Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, for offer, eller for slaktoffer, ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.
2Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
17Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
17Ingenting av det bannlyste skal bli værende i din hånd, for at Herren må vende bort fra sin vrede og vise deg nåde, ha barmhjertighet med deg, og gjøre deg mange, som han har sverget til dine fedre.
9Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss ha en liten rest, ville vi vært som Sodoma, og blitt lik Gomorra.
5Vil du være vred på oss for alltid? Vil du utvide din vrede til alle generasjoner?