5 Mosebok 9:27
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folks stivhet, heller ikke på deres ondskap, heller ikke på deres synd.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folks stivhet, heller ikke på deres ondskap, heller ikke på deres synd.
Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på hardnakketheten til dette folket, ikke på deres ondskap eller deres synd,
Tenk på dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stivnakkethet, på deres ondskap og synd.
«Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Vend ikke blikket mot dette folkets trass, mot dets ondskap og synd!»
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på folkets opprør eller synd.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet eller deres ondskap eller deres synd.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet, eller deres ondskap, eller deres synd.
Minn dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke til dette folkets hårdhet, deres ondskap eller deres synd;
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Ikke se på dette folks stivhet, ugudelighet og synd.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folks stivhet, heller ikke på deres ondskap, heller ikke på deres synd.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, ondskap eller synder.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folkets stahet, deres ondskap eller deres synd.
Remember your servants Abraham, Isaac, and Jacob. Do not focus on the stubbornness of this people, their wickedness, or their sin.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folks stivnakkede natur eller på deres ondskap eller deres synd.
Kom dine Tjenere, Abraham, Isak og Jakob ihu; vend ikke dit Ansigt til dette Folks Haardhed, og til dets Ugudelighed og til dets Synd;
Remember thy servants, Abraham, Isaac, and Jacob; look not unto the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin:
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på ditt folks stivsinn, deres ondskap eller deres synd.
Remember your servants, Abraham, Isaac, and Jacob; do not look at the stubbornness of this people, nor at their wickedness, nor at their sin:
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; ikke se på dette folkets stahet, eller på deres ondskap, eller deres synd,
husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på dette folks stivhet og dets ondskap og dets synd;
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, heller ikke på deres ondskap eller deres synd,
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, uten å se på dette folks harde hjerte, eller deres onde gjerninger og deres synder.
Remember{H2142} thy servants,{H5650} Abraham,{H85} Isaac,{H3327} and Jacob;{H3290} look{H6437} not unto the stubbornness{H7190} of this people,{H5971} nor to their wickedness,{H7562} nor to their sin,{H2403}
Remember{H2142}{(H8798)} thy servants{H5650}, Abraham{H85}, Isaac{H3327}, and Jacob{H3290}; look{H6437}{(H8799)} not unto the stubbornness{H7190} of this people{H5971}, nor to their wickedness{H7562}, nor to their sin{H2403}:
Remebre thy servauntes Abraham, Isaac and Iacob and loke not vnto the stoburnesse of this people nor vnto their wekednesse and synne:
Remembre thy seruauntes Abraham, Isaac and Iacob. Loke not vpon the stubburnesse, and vngodlynesse and synne of this people
Remember thy seruants Abraham, Izhak, & Iaakob: looke not to ye stubburnes of this people, nor to their wickednes, nor to their sinne,
Remember thy seruauntes, Abraham, Asahac, and Iacob, and looke not vnto the stubbernesse of this people, nor to their wickednesse and sinne:
Remember thy servants, Abraham, Isaac, and Jacob; look not unto the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin:
Remember your servants, Abraham, Isaac, and Jacob; don't look to the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin,
be mindful of Thy servants, of Abraham, of Isaac, and of Jacob, turn not unto the stiffness of this people, and unto its wickedness, and unto its sin;
Remember thy servants, Abraham, Isaac, and Jacob; look not unto the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin,
Remember thy servants, Abraham, Isaac, and Jacob; look not unto the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin,
Keep in mind your servants, Abraham, Isaac, and Jacob, not looking at the hard heart of this people, or their evil-doing and their sin:
Remember your servants, Abraham, Isaac, and Jacob; don't look to the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin,
Remember your servants Abraham, Isaac, and Jacob; ignore the stubbornness, wickedness, and sin of these people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har talt om vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for alltid."
26 Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.
29 Men likevel er de ditt folk og din arv, som du førte ut ved din store kraft og ved din utrakte arm.
12 Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra; for folket ditt som du førte ut fra Egypt, har fordærvet seg; de har fort vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg en støpt gudebilde.
13 Videre sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.
14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; så vil jeg gjøre deg til et folk som er sterkere og større enn de.
35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.
36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob, min pakt med Isak, og min pakt med Abraham, og jeg vil huske landet.
6 Forstå derfor at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir deg dette gode landet til eie; for du er et hardnakket folk.
7 Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
18 «Herre Gud av Abraham, Isak, og Israel, våre fedre, bevar dette for alltid i ditt folks hjertes tanker, og gi dem et hjerte som er villig overfor deg.»
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,
9 Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
6 La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg nå ber fremfor deg dag og natt, for dine tjenere Israels barn, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
7 Vi har handlet meget dårlig mot deg og har ikke holdt budene, forskriftene eller dommene som du ga din tjener Moses.
8 Husk, jeg ber deg, ordet du ga din tjener Moses, og sa: Om dere synder, vil jeg spre dere blant folkene.
24 Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
51 For de er ditt folk og din arv, som du har ført ut av Egypts land, fra jernovnen.
52 La dine øyne være åpne mot din tjeners bønn og ditt folk Israels bønn, for å høre på dem når de roper til deg.
53 For du har utskilt dem fra alle jordens folk som din arv, som du talte ved din tjener Moses' hånd, da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
9 Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
7 Vær ikke som deres fedre og deres brødre, som var troløse mot Herren, sine fedres Gud, slik at han overga dem til ødeleggelse, slik dere ser.
8 Vær derfor ikke stivnakket som deres fedre, men underkast dere Herren og kom inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, slik at hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.
8 Kom ikke våre tidligere synder i hu mot oss! La din barmhjertighet snart komme oss i møte, for vi er blitt så nedtrykt.
14 Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets synd, etter din store miskunn, like som du har tilgitt dette folk fra Egypt og inntil nå.
17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut fra Egypt;
31 Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
47 Men hvis de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, omvender seg og bønnfaller deg i fiendens land der de er tatt til fange, og sier: Vi har syndet, handlet ondt og gjort urett,
21 Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
45 For deres skyld vil jeg huske den pakten jeg inngikk med deres forfedre, som jeg førte ut av Egyptens land foran folkeslagenes øyne, for å være deres Gud: jeg er Herren.
17 Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
6 Dere etterkommere av Abraham, hans tjener, dere barn av Jakob, hans utvalgte.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
9 Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
13 For at han i dag skal gjøre deg til sitt folk, og at han skal være din Gud, slik han har sagt til deg, og slik han har sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
7 Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.
16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks, og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Sannelig, jeg har besøkt dere og sett hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.'
37 Men hvis de tar det til etterretning i det landet de blir bortført til, og vender om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har forbrutt oss, og vi har handlet ondt,
21 Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener, jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
8 Husk dette og ta mot til dere: bring dette i hu, dere overtredere.