2 Mosebok 34:9
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»
Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herrens nærvær gå midt iblant oss. Selv om det er et tverrlynt folk, tilgi oss våre synder og vår skyld, og gjør oss til din eiendom!»
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la da Herren gå midt iblant oss, for det er et stivnakket folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din arv.
Og han sa: Står jeg nå i nåde for dine øyne, o Herre, la min Herre gå blant oss; for vi er et stivt folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, må Herren gå med oss. Selv om folket er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og synd, og gjør oss til din eiendom.'
Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
Han sa: «Hvis jeg nå har funnet nåde for ditt åsyn, HERRE, la min Herre, jeg ber, gå blant oss, for vi er et sta og hardhjertet folk. Tilgi vår ugudelighet og vår synd, og ta oss inn i ditt eie.»
Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
He said, "If I have found favor in your eyes, O Lord, please let the Lord go with us. Although this is a stiff-necked people, forgive our iniquity and our sin, and make us Your inheritance."
Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, Herre, gå med oss. Dette er et hardnakket folk, men tilgi våre misgjerninger og synder og gjør oss til din eiendom.»
Og han sagde: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, Herre, da gaae Herren nu midt iblandt os, endskjøndt dette er et haardnakket Folk, efterdi du haver forladt vor Misgjerning og vor Synd, og taget os til Arv.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
Og han sa: Har jeg funnet nåde for dine øyne, Herre, ber jeg deg, la Herren bli med oss; for det er et hardnakket folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
And he said, "If now I have found grace in your sight, O Lord, forgive our iniquity and our sin, and accept us as your inheritance."
Han sa: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, selv om det er et stivnakket folk; tilgi våre misgjerninger og vår synd, og gjør oss til din eiendom."
Han sa: 'Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå med oss, selv om det er et sta folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din eiendom.'
Han sa: Herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren være midt iblant oss. For dette er et stivnakker folk; tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din eiendom.
Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå midt iblant oss, for folket er hardnakket, og tilgi vår ondskap og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
ad sayde: yf I haue foude grace in thi sighte o Lorde, than let my Lorde goo with us (for it is a stuburne people) and haue mercy apo oure wikednesse ad oure synne, and let us be thyne enheritaunce.
and saide: LORDE, yf I haue founde grace in thy sight, the let the LORDE go with vs (for it is an hard necked people) that thou mayest haue mercy vpon oure wickednesses and synnes, and let vs be thyne inheritaunce.
And sayde, O Lorde, I pray thee, If I haue founde grace in thy sight, that the Lorde woulde nowe goe with vs ( for it is a stiffe necked people) and pardon our iniquitie and our sinne, and take vs for thine inheritance.
And sayd: If I haue founde grace in thy sight, O Lorde, then let my Lorde I pray thee go in the middest of vs, for it is a styfnecked people: and thou shalt haue mercy vpon our wickednes and our sinne, and shalt take vs for thine inheritaunce.
And he said, If now I have found grace in thy sight, O Lord, let my Lord, I pray thee, go among us; for it [is] a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
He said, "If now I have found favor in your sight, Lord, please let the Lord go in the midst of us; although this is a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance."
and saith, `If, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, O my Lord, let my Lord, I pray Thee, go in our midst (for it `is' a stiff-necked people), and thou hast forgiven our iniquity and our sin, and hast inherited us.'
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have found favor in thy sight, O Lord, let the Lord, I pray thee, go in the midst of us; for it is a stiffnecked people; and pardon our iniquity and our sin, and take us for thine inheritance.
And he said, If now I have grace in your eyes, let the Lord go among us, for this is a stiff-necked people, and give us forgiveness for our wrongdoing and our sin, and take us for your heritage.
He said, "If now I have found favor in your sight, Lord, please let the Lord go in the midst of us; although this is a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance."
and said,“If now I have found favor in your sight, O Lord, let my Lord go among us, for we are a stiff-necked people; pardon our iniquity and our sin, and take us for your inheritance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
13Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
14Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
15Og han sa til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.
16Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
17Og Herren sa til Moses: Også dette, som du har bedt om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
19Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg; jeg viser nåde mot dem jeg vil vise nåde, og barmhjertighet mot dem jeg vil vise barmhjertighet.
19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets synd, etter din store miskunn, like som du har tilgitt dette folk fra Egypt og inntil nå.
20Og Herren sa: Jeg har tilgitt etter ditt ord.
9Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
10La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og at jeg kan utslette dem: men jeg vil gjøre deg til et stort folk."
11Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
12Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra; for folket ditt som du førte ut fra Egypt, har fordærvet seg; de har fort vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg en støpt gudebilde.
13Videre sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.
6Og Herren gikk forbi foran ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på godhet og sannhet,
7som bevarer miskunnhet mot tusener, som tilgir misgjerning, overtredelse og synd, men som ikke unnlater å straffe den skyldige; som straffer fedrenes misgjerning på barna, på barnebarna, til tredje og fjerde ledd.
8Moses skyndte seg, bøyde sitt hode mot jorden og tilba.
17Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»
17Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt:
30Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å, dette folket har syndet en stor synd, og de har laget seg guder av gull.
32Men hvis du vil tilgi deres synd--; og hvis ikke, slett meg nå ut av din bok som du har skrevet."
33Herren svarte Moses: "Alle som har syndet mot meg, vil jeg slette ut av min bok."
34Gå nå, led folket til det stedet jeg har talt til deg om: se, min engel skal gå foran deg: men den dagen jeg hjemsøker, vil jeg hjemsøke deres synd over dem."
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
31Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32Og om du drar med oss, skal det skje at det gode Herren vil gjøre mot oss, det samme vil vi gjøre mot deg.
5For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; hvis jeg kom midt iblant dere et øyeblikk, ville jeg utslette dere. Legg derfor bort deres smykker, så jeg vet hva jeg vil gjøre med dere.
15Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet.
3Til et land som flyter av melk og honning, for jeg vil ikke dra opp midt iblant deg, siden du er et stivnakket folk, slik at jeg ikke utrydder dere på veien.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
10Og han sa: Se, jeg oppretter en pakt. Jeg vil gjøre underverker foran hele ditt folk, ting som ikke er gjort over hele jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant dem du er, skal se Herrens verk, for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.
5Så sa de: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere til eiendom, og før oss ikke over Jordan.
17Nå ber jeg deg, tilgi min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han må ta denne død fra meg.
17De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
3Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
26Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folks stivhet, heller ikke på deres ondskap, heller ikke på deres synd.
11Og Aron sa til Moses: «Å, min herre, jeg ber deg, la oss ikke bære på denne synden som vi dåraktig har pådratt oss og syndet med.»
15Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner best, men frels oss bare i dag.
29Og Moses sa til Hobab, sønn av Raguel, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi er på vei til det stedet Herren har sagt: Jeg vil gi det til dere. Kom med oss, så skal vi gjøre godt mot deg, for Herren har talt lovende om Israel.
40Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du behandlet din tjener så ille? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folket på meg?
27Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde.
24Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen med Aron, men la ikke prestene og folket bryte gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke bryter inn på dem.
7Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt har fordervet seg selv:"