1 Mosebok 18:3
Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
Og han sa: Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, må du ikke forlate din tjener, vær så snill.
Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'
Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
Og han sa: «Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i Deres øyne, så måtte De ikke vende bort fra Deres tjener.»
Han sa: "Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
He said, 'My Lord, if I have found favor in Your sight, please do not pass by Your servant.'
Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vennligst gå ikke forbi din tjener.'
Og han sagde: Min Herre! Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, da gak ikke din Tjener forbi.
And said, My Lord, if now I have found favour in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
Han sa: Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
And said, My Lord, if now I have found favor in your sight, do not pass away, I pray you, from your servant.
Han sa: "Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke bort fra din tjener.
Og han sa: 'Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
Og han sa: Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
and sayde: LORde yf I haue founde fauoure in thy syght goo not by thi seruaunte.
and sayde: LORDE, yf I haue founde fauoure in thy sight, go not by yi seruaut.
And he said, Lord, if I haue now founde fauour in thy sight, goe not, I pray thee, from thy seruant.
And sayde: Lorde, yf I haue nowe founde fauour in thy sight, passe not away I praye thee from thy seruaunt.
And said, My Lord, if now I have found favour in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
and said, "My lord, if now I have found favor in your sight, please don't go away from your servant.
And he saith, `My Lord, if, I pray thee, I have found grace in thine eyes, do not, I pray thee, pass on from thy servant;
and said, My lord, if now I have found favor in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
and said, My lord, if now I have found favor in thy sight, pass not away, I pray thee, from thy servant:
And said, My Lord, if now I have grace in your eyes, do not go away from your servant:
and said, "My lord, if now I have found favor in your sight, please don't go away from your servant.
He said,“My lord, if I have found favor in your sight, do not pass by and leave your servant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Herren viste seg for ham i Mamres eikelund, mens han satt ved inngangen til teltet sitt i dagens hete.
2Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
17Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»
18«Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake og gir deg min gave, og setter den foran deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
4La det bli hentet litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.
5Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; etterpå kan dere fortsette reisen, siden dere er kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
12Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la meg bli lykkelig i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
18Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
19«Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for noe ondt kan ramme meg, og jeg kan dø.»
42Jeg kom i dag til brønnen og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre reisen min vellykket,
43Se, jeg står ved vannkilden; la det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Gi meg litt vann fra krukken din, vær så snill,'
27og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
48Jeg bøyde hodet og tilba Herren, velsignet Herren, min arbeidsplass Abrahams Gud, som hadde ledet meg den rette veien å ta min mesters brors datter til sin sønn.
49Fortell meg nå, om dere vil vise vennlighet og sannhet mot min herre; og hvis ikke, si meg det, så jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
14La, jeg ber deg, min herre gå foran sin tjener. Jeg vil lede flokken sakte i takt med det barnene og buskapen kan tåle, til jeg når min herre i Seir.
15Esau sa: La meg nå etterlate noen av folkene som er hos meg hos deg. Jacob svarte: Hvorfor det? La meg bare finne nåde i din øyne, min herre.
13Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
14Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
15Og han sa til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.
16Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
10Men Jacob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så motta min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært tilfreds med meg.
33Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
31Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
2Han sa: «Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjeners hus og bli natten over. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil bli på gaten hele natten.»
33La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
27Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
9Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, jeg ber deg: Om du tar til venstre, vil jeg dra til høyre; eller om du går til høyre, vil jeg dra til venstre.
29Han sa: La meg gå, for vi har et familiesamlingsoffer i byen, og min bror har bedt meg komme. Nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra for å se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
56Men han sa til dem: 'Ikke hold meg igjen, siden Herren har gitt meg fremgang; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.'
17Tjeneren løp mot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din.»
8Esau sa: Hva ville du med alle disse flokkene som jeg møtte? Jacob sa: De er for å finne nåde i din øyne, min herre.
30Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale. Kanskje finnes det tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
22Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
13Så sa hun: "La meg finne velvilje i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
18Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
29Så sa han til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
27Og Abraham svarte og sa: Se, nå har jeg tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
39Jeg sa til min herre: 'Hva hvis kvinnen ikke vil følge meg?'
40Han svarte meg: 'Herren, foran hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre veien din vellykket, så du kan finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'
3Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
33Og Herren gikk bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
18Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
18Men han svarte: 'Vi reiser fra Betlehem i Juda mot Efraims fjell, hvor jeg er fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå går jeg til Herrens hus, og det er ingen som tar meg inn i sitt hus.'
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør?
9Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.