2 Mosebok 33:18

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:20 : 20 Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • 1 Tim 6:16 : 16 han som alene har udødelighet, og som bor i et lys ingen kan nærme seg, som intet menneske har sett eller kan se. Ham tilhører ære og evig makt. Amen.
  • Åp 21:23 : 23 Byen hadde ikke behov for sol eller måne til å lyse i den, for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lampe.
  • Tit 2:13 : 13 mens vi venter på det salige håp og på åpenbaringen av vår store Gud og Frelser, Jesus Kristus.
  • Sal 4:6 : 6 Det er mange som sier: Hvem vil vise oss noe godt? Herre, løft lyset fra ditt åsyn over oss.
  • Joh 1:18 : 18 Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har gjort ham kjent.
  • 2 Kor 3:18 : 18 Og vi alle, som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, slik det skjer ved Herrens Ånd.
  • 2 Kor 4:6 : 6 For Gud, som bød at lys skulle skinne frem av mørket, han har latt sitt lys skinne i våre hjerter for å kjenne Guds herlighet som er åpenbart i Jesu Kristi ansikt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.

    13Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.

    14Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.

    15Og han sa til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.

    16Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.

    17Og Herren sa til Moses: Også dette, som du har bedt om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

  • 80%

    19Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg; jeg viser nåde mot dem jeg vil vise nåde, og barmhjertighet mot dem jeg vil vise barmhjertighet.

    20Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

    21Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.

    22Og når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i åpningen av klippen og dekke deg med min hånd mens jeg går forbi.

    23Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.

  • 17Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»

  • 74%

    3Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se på dette underlige synet, hvorfor busken ikke brenner opp.

    4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.

    5Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.

    6Dessuten sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 6Og Moses sa: Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan vise seg for dere.

  • 17Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt:

  • 6Moses og Aron fjernet seg fra forsamlingen og gikk til inngangen av sammenkomstens telt, hvor de falt ned med ansiktene mot jorden, og Herrens herlighet viste seg for dem.

  • 73%

    8Moses skyndte seg, bøyde sitt hode mot jorden og tilba.

    9Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.

  • 73%

    5Og Herren steg ned i skyen og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.

    6Og Herren gikk forbi foran ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på godhet og sannhet,

  • 11Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

  • 2For å se din makt og din herlighet, slik som jeg har sett deg i helligdommen.

  • 72%

    31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa:

    32«Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skalv Moses og våget ikke å se opp.

  • 25La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det deilige fjellet og Libanon.

  • 13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.

  • 15Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet.

  • 3Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.

  • 4Vis meg dine veier, Herre; lær meg dine stier.

  • 15Moses talte til Herren og sa,

  • 16I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 23Og jeg ba til Herren på den tiden, og sa:

  • 25Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.

  • 3Så Herren din Gud kan vise oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.

  • 32Men hvis du vil tilgi deres synd--; og hvis ikke, slett meg nå ut av din bok som du har skrevet."

  • 8Du sa: «Søk mitt ansikt;» mitt hjerte sa til deg: «Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.»

  • 19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets synd, etter din store miskunn, like som du har tilgitt dette folk fra Egypt og inntil nå.

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 2Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.

  • 1Og Herren talte til Moses og sa,

  • 13Da sa han: "Å, Herre, jeg ber deg, send ditt budskap med den du vil sende."

  • 69%

    34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.

    35Og Moses kunne ikke gå inn i møteteltet fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.

  • 11Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?

  • 16Og Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og den syvende dagen kalte han på Moses ut fra skyens midte.