1 Mosebok 1:6
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
Gud sa: "Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann."
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.
Gud sa: «La det bli en utstrekning i vannet, og la den skille vann fra vann!»
Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet som skiller vann fra vann.
Og Gud sa: La det bli en himmel midt i vannene, og la den skille vannene under himmelen fra vannene over himmelen.
Gud sa: La det bli en hvelving mellom vannene, så den skiller vann fra vann.
Gud sa: «La det være en hvelving midt i vannene, som skiller vann fra vann.»
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Og Gud sa: «La det bli et hvelv midt i vannene, og la det skille vann fra vann.»
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannet, som skiller vann fra vann!"
And said God, Let there be an expanse in the midst of the waters, and let it be dividing between waters and waters.
Then God said, 'Let there be a vault between the waters to separate water from water.'
Gud sa: «La det bli en hvelving mitt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Og Gud sagde: Der vorde en udstrakt Befæstning midt i Vandene, og den skal skille imellem Vand og Vand.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
Og Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
And God said, Let there be a sky in the midst of the waters, and let it separate the waters from the waters.
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann."
Og Gud sa: «La det bli en velving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Gud sa: "Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann."
Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
And God{H430} said,{H559} Let there be a firmament{H7549} in the midst{H8432} of the waters,{H4325} and let it divide{H914} the waters{H4325} from the waters.{H4325}
And God{H430} said{H559}{(H8799)}, Let there be a firmament{H7549} in the midst{H8432} of the waters{H4325}, and let it divide{H914}{(H8688)} the waters{H4325} from the waters{H4325}.
And God sayd: let there be a fyrmament betwene the waters ad let it devyde the waters a sonder.
And God sayde: let there be a firmament betwene the waters, and let it deuyde ye waters a sunder.
Againe God saide, Let there be a firmament in the middes of the waters: and let it separate the waters from the waters.
And God said: let there be a firmament betwene the waters, and let it make a diuision betwene waters and waters.
¶ And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
God said, "Let there be an expanse in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters."
And God saith, `Let an expanse be in the midst of the waters, and let it be separating between waters and waters.'
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
And God said, Let there be a solid arch stretching over the waters, parting the waters from the waters.
God said, "Let there be an expanse in the middle of the waters, and let it divide the waters from the waters."
God said,“Let there be an expanse in the midst of the waters and let it separate water from water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Gud gjorde hvelvingen, og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og slik ble det.
8 Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble kveld, og det ble morgen, den andre dagen.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg til ett sted, så det tørre landet kommer til syne.» Og slik ble det.
10 Gud kalte det tørre landet jord, og vannmassen kalte han hav. Gud så at det var godt.
11 Gud sa: «Jorden skal la gress gro, planter som bærer frø, og trær som bærer frukt med frø i, alt etter sitt slag på jorden.» Og slik ble det.
13 Det ble kveld, og det ble morgen, den tredje dagen.
14 Gud sa: «Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn, til å merke fastsatte tider, dager og år.»
15 «De skal være som lys på himmelhvelvingen til å skinne over jorden.» Og slik ble det.
16 Gud gjorde de to store lysene: det største lyset til å råde over dagen, og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18 til å råde over dagen og natten, og til å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.
19 Det ble kveld, og det ble morgen, den fjerde dagen.
20 Gud sa: «Vannet skal vrimle av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.»
21 Gud skapte de store sjødyrene, og alle levende skapninger som det vrimlet av i vannet, hver etter sitt slag, og alle vingede fugler etter sitt slag. Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannene i havene, og fuglene skal bli mange på jorden.»
23 Det ble kveld, og det ble morgen, den femte dagen.
24 Gud sa: «Jorden skal la levende skapninger komme frem, hvert etter sitt slag, husdyr, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.» Og slik ble det.
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
3 Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene, og hele jorden, og alle kryp som rører seg på jorden.»
27 Så skapte Gud mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over havets fisker, himmelens fugler og alle dyr som beveger seg på jorden.»
4 Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, på den tid da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.
5 For med vilje overser de dette, at ved Guds ord var himlene fra gammel tid, og jorden som steg opp fra vannet og i vannet,
6 og at verden som den gang var, gikk under da den ble oversvømmet av vann.
6 Ved Herrens ord ble himlene skapt, og hele deres hær ved pusten fra hans munn.
7 Han samler havets vann som en haug, han legger dypene i forråd.
6 Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
1 Himmelen forkynner Guds herlighet; himmelhvelvingen viser hans håndverk.
28 Da han etablerte skyene ovenfor; da han styrket dypets kilder.
2 Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen ble holdt tilbake.
10 Han har satt en grense for vannene, inntil dagen og natten tar slutt.
4 Lov ham, himlenes himler, og dere vannene over himlene.
16 Når han lar sin røst høres, er det et mangfold av vann i himlene; og han får damp til å stige opp fra jordens ender: han lager lyn med regn, og fører vinden ut av sine forråd.
10 Og etter sju dager skjedde det at vannet fra flommen var over jorden.
1 Så var himmelen og jorden fullført, og hele deres hær.
25 Det kom en stemme fra kvelvet som var over hodene deres når de sto og hadde senket vingene sine.
21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
6 Du dekket den med det dype hav som med et klesplagg, vannene sto over fjellene.
15 Gud talte til Noah og sa,
22 Og utseendet av kvelvet over hodene til de levende skapningene var som fargen på en fryktinngytende krystall, utstrakt over hodene deres.
18 Og vannet steg og økte sterkt på jorden; og arken fløt på vannets overflate.
6 Det er han som bygger sine stuer i himmelen og har grunnlagt sin paviljong på jorden. Han som roper på havets vann og øser det ut over jordens overflate; Herren er hans navn.
31 Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Det ble kveld, og det ble morgen, den sjette dagen.