1 Mosebok 15:12
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, skrekk og dyp mørke falt over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, skrekk og dyp mørke falt over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en redsel, et stort mørke kom over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, angst og et stort mørke falt over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, en redsel og et stort mørke falt over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram; og se, frykt og mørke falt over ham.
Og da solen holdt på å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en fryktelig mørk skrekk falt over ham.
Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram; og se, en stor redsel i mørket falt over ham.
Ved solnedgang falt en dyp søvn over Abram, og se, skrekk og stort mørke kom over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og se, en fryktinngytende mørk skrekk falt over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, skrekk og dyp mørke falt over ham.
Da solen gikk ned, senket en dyp søvn seg over Abram, og se, en forferdelig mørk skrekk overfalt ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og se, en redsel, stor og mørk, falt over ham.
As the sun was setting, Abram fell into a deep sleep, and a thick and dreadful darkness came over him.
Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en skrekk og stor mørke falt på ham.
Og det skede, der Solen vilde gaae ned, da faldt en dyb Søvn paa Abram, og see, der faldt Forfærdelse og stor Mørkhed over ham.
And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, an horror of great darkness fell upon him.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en fryktelig mørke kom over ham.
And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, a horror of great darkness fell upon him.
Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og en redsel, et stort mørke kom over ham.
Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en fryktelig mørke red over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og fryktelig mørke grep ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og et mørkt og skremmende mørke kom over ham.
And when the sun{H8121} was going down,{H935} a deep sleep{H8639} fell{H5307} upon Abram;{H87} and, lo, a horror{H367} of great{H1419} darkness{H2825} fell{H5307} upon him.
And when the sun{H8121} was going down{H935}{(H8800)}, a deep sleep{H8639} fell{H5307}{(H8804)} upon Abram{H87}; and, lo, an horror{H367} of great{H1419} darkness{H2825} fell{H5307}{(H8802)} upon him.
And when the sonne was doune there fell a slomber apon Abram. And loo feare and greate darknesse came apon hym.
Now whan the Sonne beganne to go downe, there fell an heuy slepe vpo Abram. And lo, feare and greate darcknes fell vpon him.
And when the sunne went downe, there fell an heauie sleepe vpon Abram: and loe, a very fearefull darkenes fell vpon him.
And whe the sunne was downe, there fell a deepe sleepe vpon Abram: and lo, an horrour of great darknesse fell vpon hym.
¶ And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, an horror of great darkness fell upon him.
When the sun was going down, a deep sleep fell on Abram. Now terror and great darkness fell on him.
And the sun is about to go in, and deep sleep hath fallen upon Abram, and lo, a terror of great darkness is falling upon him;
And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, a horror of great darkness fell upon him.
And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, a horror of great darkness fell upon him.
Now when the sun was going down, a deep sleep came on Abram, and a dark cloud of fear.
When the sun was going down, a deep sleep fell on Abram. Now terror and great darkness fell on him.
When the sun went down, Abram fell sound asleep, and great terror overwhelmed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Og det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, at en rykende ovn og en brennende fakkel gikk mellom delene.
18 Den dagen opprettet Herren en pakt med Abram og sa: Jeg har gitt dine etterkommere dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufratelven:
11 Og da rovfuglene slo ned på kadavrene, jaget Abram dem bort.
9 Så dro Abram videre og reiste videre mot sør.
10 Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der en tid, for hungersnøden var hard i landet.
11 Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai sin kone: Se, jeg vet at du er en vakker kvinne å se på.
15 I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over menneskene, mens man slumrer på sengen;
1 Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold og din meget store lønn.
2 Og Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg lever barnløs, og arvingen i mitt hus er denne Elieser fra Damaskus?
3 Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
13 Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.
13 I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på menneskene,
14 Og da Abram kom til Egypt, la egypterne merke til at kvinnen var meget vakker.
15 Solen og månen skal bli formørket, og stjernene skal miste sin glans.
6 Og Abram vandret gjennom landet til stedet Sikem, til Morehs terebintelund. Kanaaneerne bodde den gang i landet.
7 Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
5 La mørket og dødens skygge tynge den; la en sky bo over den; la dagens mørke skremme den.
22 De vil se til jorden, men se! Bare nød og mørke, truende angst og de vil bli drevet inn i dypet av mørket.
14 Og de gikk videre, og solen gikk ned over dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
17 For morgenen er for dem som dødsskyggen, hvis noen kjenner dem, er de i dødsskyggens redsel.
21 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes.
22 Og Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og det ble et tykt mørke i hele landet Egypt i tre dager.
22 et land av mørke, som selve mørket, og av dødens skygge, uten noen orden, hvor lyset er som mørke.
1 Herren hadde sagt til Abram: Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.
17 Men Herren rammet farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
1 Og Herren viste seg for ham i Mamres eikelund, mens han satt ved inngangen til teltet sitt i dagens hete.
33 Da den sjette timen var kommet, falt et mørke over hele landet til den niende timen.
13 Da kom en som hadde unnsluppet, og fortalte det til Abram, hebreeren, som bodde ved Mamres terebintelund, amoritten, Esjkols og Aners bror; de var i forbund med Abram.
11 Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
15 Om natten delte han seg opp mot dem, han og hans tjenere, og slo dem og forfulgte dem til Hoba, nord for Damaskus.
11 Da kom han til et bestemt sted og ble der over natten, fordi solen var gått ned. Han tok en av stenene på stedet og la den under hodet, og la seg til å sove der.
5 Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.