1 Mosebok 15:6
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Han trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Abram trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Abram trodde Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og han regnet det som rettferdighet for ham.
Og han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
Abram believed the LORD, and He credited it to him as righteousness.
Og Abram trodde på Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Og han troede paa Herren, og det tilregnede han ham til Retfærdighed.
And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
And he believed in the LORD; and He counted it to him for righteousness.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham som rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
And he believed{H539} in Jehovah;{H3068} and he reckoned{H2803} it to him for righteousness.{H6666}
And he believed{H539}{(H8689)} in the LORD{H3068}; and he counted{H2803}{(H8799)} it to him for righteousness{H6666}.
And Abram beleved the LORde and it was counted to him for rightwesnes.
Abram beleued the LORDE, and yt was counted vnto him for righteousnes.
And Abram beleeued the Lorde, and he counted that to him for righteousnesse.
And Abram beleued the Lord, & that counted he to hym for righteousnesse.
And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
He believed in Yahweh; and he reckoned it to him for righteousness.
And he hath believed in Jehovah, and He reckoneth it to him -- righteousness.
And he believed in Jehovah; and he reckoned it to him for righteousness.
And he believed in Jehovah; and he reckoned it to him for righteousness.
And he had faith in the Lord, and it was put to his account as righteousness.
He believed in Yahweh; and he reckoned it to him for righteousness.
Abram believed the LORD, and the LORD credited it as righteousness to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Dere skal altså vite at de som lever av tro, de er Abrahams barn.
8 Og Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham og sa: «I deg skal alle folkeslag bli velsignet.»
9 Så blir altså de som lever av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
2 For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
16 Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
17 Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
18 Han trodde mot håp med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli.
19 Og siden hans tro ikke var svak, tok han ikke hensyn til at hans egen kropp allerede var utlevd – han var jo nesten hundre år gammel – eller til Saras døde morsliv.
20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21 Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23 Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
24 også for vår skyld, vi som skal få troen tilregnet til rettferdighet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
31 Dette ble regnet ham til rettferdighet for evig og alltid.
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved sine gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Ser du hvordan troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen gjort fullkommen?
23 Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
24 Dere ser altså at et menneske blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke ved tro alene.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea, for å gi deg dette landet til arv.
8 Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
5 Og han førte ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem. Og han sa til ham: Så mange skal dine etterkommere bli.
9 Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
10 Hvordan ble den da tilregnet? Da han var omskåret, eller uomskåret? Ikke som omskåret, men da han var uomskåret!
11 Og han fikk omskjærelsen som et tegn, et segl på den rettferdighet av troen som han hadde da han ennå var uomskåret. Slik skulle han bli far til alle dem som tror uten å være omskåret, for at rettferdighet skal tilregnes også dem,
12 og far til dem som tilhører omskjærelsen; ikke bare dem som er omskåret, men også de som følger i sporene av vår far Abrahams tro, den tro han hadde mens han ennå var uomskåret.
13 For det var ikke gjennom loven løftet ble gitt til Abraham eller hans ætt at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
5 Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet som rettferdighet.
6 Slik priser også David det mennesket salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
6 Men uten tro er det umulig å behage ham. For den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham inderlig.
7 Ved tro bygde Noah, etter at han var blitt advart av Gud om det som ennå ikke var synlig, en ark for å redde sin familie. Gjennom dette fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av tro.
8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
9 Ved tro bodde han som en utlending i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
17 Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18 Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
19 Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli gravid, og hun fødte barn i en alder da det var umulig, fordi hun holdt ham trofast som hadde gitt løftet.
15 Og etter at Abraham tålmodig hadde ventet, oppnådde han løftet.
17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
5 Fordi Abraham adlød min røst og holdt mine forskrifter, mine bud, mine lover og mine regler.
18 Siden Abraham visselig skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens nasjoner skal velsignes i ham,
19 For jeg har kjent ham, så han vil befale sine barn og sitt hus etter seg å følge Herrens vei, og gjøre rettferdighet og dom, så Herren kan gi Abraham det han har talt om ham.
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og du inngikk en pakt med ham for å gi Kanaanitterens land, Hettittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans ætt, og du har holdt ditt løfte, for du er rettferdig.
13 For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
2 For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
1 Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold og din meget store lønn.