Hebreerne 6:13
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
For når Gud ga sitt løfte til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For når Gud gav Abraham sitt løfte, svor Han ved det som var større enn Han selv.
For da Gud gav løftet til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:
For da Gud ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved,
For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud lovet til Abraham, fordi han ikke kunne sverte ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For Gud, da han ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget ved seg selv,
For when God made a promise to Abraham, since He could swear by no one greater, He swore by Himself,
For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
Thi da Gud gav Abraham Forjættelsen, der han ingen Større havde at sværge ved, svoer han ved sig selv, sigende:
For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,
For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For when God made a promise to Abraham, because He could swear by no one greater, He swore by Himself,
For da Gud ga løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud ga løftet til Abraham, kunne han ikke sverge ved noen større, og sverget ved seg selv,
For da Gud ga Abraham løftet sitt, siden han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For{G1063} when{G1861} God{G2316} made promise{G1861} to Abraham,{G11} since{G1893} he could{G2192} swear{G3660} by{G2596} none{G3762} greater,{G3173} he sware{G3660} by{G2596} himself,{G1438}
For{G1063} when God{G2316} made promise{G1861}{(G5666)} to Abraham{G11}, because{G1893} he could{G2192}{(G5707)} swear{G3660}{(G5658)} by{G2596} no{G3762} greater{G3187}, he sware{G3660}{(G5656)} by{G2596} himself{G1438},
For when god made promes to Abraham because he had no greater thinge to sweare by he sware by him silf
For whan God made promes to Abraham, because he had none greater to sweare by, he sware by himselfe,
For when God made the promise to Abraham, because he had no greater to sweare by, he sware by himselfe,
For when God made promise to Abraham, because he had no greater to sweare by, he sware by hym selfe,
For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,
For when God made a promise to Abraham, since he could swear by none greater, he swore by himself,
For to Abraham God, having made promise, seeing He was able to swear by no greater, did swear by Himself,
For when God made promise to Abraham, since he could swear by none greater, he sware by himself,
For when God made promise to Abraham, since he could swear by none greater, he sware by himself,
For when God made his oath to Abraham, because there was no greater oath, he made it by himself,
For when God made a promise to Abraham, since he could swear by none greater, he swore by himself,
Now when God made his promise to Abraham, since he could swear by no one greater, he swore by himself,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 og sa: «Sannelig, jeg vil rikelig velsigne deg, og sannelig, jeg vil gjøre deg rik på etterkommere.»
15 Og etter at Abraham tålmodig hadde ventet, oppnådde han løftet.
16 For mennesker sverger jo ved en som er større enn dem selv, og eden tjener dem som en bekreftelse som gjør slutt på enhver diskusjon.
17 Da Gud enda klarere ville vise løftets arvinger hvor urokkelig hans plan er, stadfestet han det med en ed,
18 slik at vi, gjennom to urokkelige ting der det er umulig for Gud å lyve, får en kraftig oppmuntring, vi som har søkt tilflukt og holder fast ved håpet som er lagt fram for oss.
16 og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
73 eden han sverget vår far Abraham,
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak.
17 Han stadfestet det samme til Jakob som en lov, til Israel som en evig pakt,
9 Den pakten han inngikk med Abraham, og hans ed til Isak.
23 Lov meg nå her ved Gud at du ikke skal svike meg, eller min sønn, eller min sønnesønn, men at du skal behandle meg og landet som du har bodd i, med samme godhet som jeg har vist deg.
24 Og Abraham sa: Jeg lover.
17 Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18 Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
15 Brødre, la meg bruke et bilde fra menneskelivet: Selv når en pakt bare dreier seg om en menneskelig avtale, kan ingen oppheve eller legge til noe når den først er stadfestet.
16 Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke «til ætter», som om det gjaldt mange; men til én, «Til din ætt», og dette er Kristus.
17 Dette vil jeg si: Pakten som tidligere ble stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, sette til side, slik at løftet settes ut av kraft.
18 For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
6 Men denne, som ikke har sin ætt fra dem, mottok tiende av Abraham og velsignet den som hadde fått løftene.
12 at dere ikke skal bli sløve, men etterfølge dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
20 Og så sant som han ikke ble innsatt til prest uten ed—
8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
9 Ved tro bodde han som en utlending i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
13 For at han i dag skal gjøre deg til sitt folk, og at han skal være din Gud, slik han har sagt til deg, og slik han har sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli gravid, og hun fødte barn i en alder da det var umulig, fordi hun holdt ham trofast som hadde gitt løftet.
3 Bli en fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og dine etterkommere vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far.
9 Og tjeneren la hånden under låret til sin herre Abraham og sverget til ham angående dette.
6 Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
9 Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom deres generasjoner.
13 For det var ikke gjennom loven løftet ble gitt til Abraham eller hans ætt at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21 Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
42 For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener.
17 Men etter hvert som tiden nærmet seg for løftet som Gud hadde gitt Abraham, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,
13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har talt om vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for alltid."
5 Fordi Abraham adlød min røst og holdt mine forskrifter, mine bud, mine lover og mine regler.
3 Jeg vil få deg til å sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn blant døtrene til kanaanittene, i landet jeg bor i.
2 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil i stor grad gjøre deg tallrik.
53 'Abrahams Gud og Nahors Gud, og deres fars Gud, dømme mellom oss.' Og Jakob sverget ved redselen for sin far Isak.
19 Gud sa: Nei, Sarah, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak; jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
13 Du skal frykte Herren din Gud, og tjene ham, og du skal sverge ved hans navn.
9 For dette er løftets ord: «På denne tid skal jeg komme, og Sara skal få en sønn.»
18 Siden Abraham visselig skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens nasjoner skal velsignes i ham,
6 og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være noen tid mer,
5 Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
9 Så blir altså de som lever av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
4 Jeg har også opprettet min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, deres pilgrimsland, hvor de levde som fremmede.
16 Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.