1 Mosebok 19:7
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.
Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'
og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.
og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
Han sa: «Vennligst, brødre, oppfør dere ikke så ondt.»
og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
He said, "No, my brothers. Please, don’t do this wicked thing.
og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
Og han sagde: Mine Brødre, Kjære, gjører (dem) ikke Ondt.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
Og han sa, "Vær så snill, brødre, gjør ikke så ondt.
And said, I pray you, brothers, do not do so wickedly.
Han sa: "Vennligst, mine brødre, ikke gjør denne onde handlingen.
og sa: 'Jeg ber dere, brødre, ikke gjør noe ondt.
Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
Han sa: Brødre, dere må ikke gjøre noe ondt.
and sayde: nay for goddes sake brethren do not so wekedly.
and sayde: O brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And sayde: Nay, for Gods sake brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
and saith, `Do not, I pray you, my brethren, do evil;
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, My brothers, do not this evil.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
He said,“No, my brothers! Don’t act so wickedly!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere vil. Men gjør ingenting mot disse mennene, for de har kommet inn under beskyttelsen av taket mitt.»
9De svarte: «Stå tilbake!» Og de sa videre: «Denne mannen kom hit som fremmed og vil gjøre seg til dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De overfalt Lot og var nær ved å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren.
11De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
12Og mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre du har i byen, ta dem med ut fra dette stedet.»
13«For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene fra det har blitt store foran Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner som hadde gifte med døtrene hans og sa: «Stå opp, kom dere bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.
15Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
16Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»
18Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
19«Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for noe ondt kan ramme meg, og jeg kan dø.»
22Mens de gledet seg, omringet mennene fra byen, noen onde menn, huset, banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: 'Bring ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan kjenne ham.'
23Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere, og dere kan ydmyke dem, og gjøre med dem det dere synes er godt. Men ikke gjør denne mannen noe ondt.'
4Før de la seg for natten, omringet mennene i byen, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter, huset.
5De ropte til Lot og spurte: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.»
6Lot gikk ut til dem ved inngangen og lukket døren bak seg.
1To engler kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i porten i Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: «Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjeners hus og bli natten over. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil bli på gaten hele natten.»
29Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
30Lot dro opp fra Soar og bodde i fjellene sammen med de to døtrene sine, for han våget ikke å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.
31Den eldste sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det er ingen mann igjen på jorden som kan være vår etter skikken på jorden.»
22Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
23Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge den rettferdige sammen med den ugudelige?
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen; vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det er fjernt fra deg å gjøre slikt, å drepe den rettferdige sammen med den ugudelige, så den rettferdige blir som den ugudelige. Det er fjernt fra deg: Skal ikke Jordens dommer gjøre rett?
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
7og når han reddet den rettferdige Lot, som led under de ugudeliges skamløse livsførsel,
8(for denne rettferdige mannen ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel av de lovløse gjerninger han så og hørte mens han bodde blant dem),
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bodde i byene i sletten og slo sitt telt nær Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndere mot Herren i stor grad.
8Og Abram sa til Lot: La det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere; for vi er brødre.
35Så ga de faren vin å drikke også den natten, og den yngste gikk inn og lå med ham. Men han la ikke merke til når hun la seg eller sto opp.
36Slik ble begge Lots døtre gravide med sin far.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
21Han svarte Lot: «Se, jeg har tatt hensyn til deg i dette også; jeg skal ikke ødelegge byen du snakker om.»
22«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
29Men samme dag som Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale. Kanskje finnes det tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for tjue skyld.
32Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.
12Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
3Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør?