1 Mosebok 28:16

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 5:15 : 15 Og Herren hærens høvding sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde det.
  • 2 Mos 3:5 : 5 Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
  • 2 Mos 15:11 : 11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprisninger, gjør under?
  • 1 Sam 3:4-7 : 4 Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: 'Her er jeg.' 5 Han løp til Eli og sa: 'Her er jeg, for du ropte på meg.' Men Eli sa: 'Jeg ropte ikke; legg deg ned igjen.' Så gikk han og la seg. 6 Herren ropte igjen, 'Samuel!' Samuel stod opp, gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Men Eli svarte: 'Jeg ropte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.' 7 Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
  • Job 9:11 : 11 Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han fortsetter, men jeg merker ham ikke.
  • Job 33:14 : 14 For Gud taler en gang, ja, to ganger, men mennesket oppfatter det ikke.
  • Sal 68:35 : 35 Gud, du er fryktinngytende ut fra dine hellige steder; Israels Gud er han som gir styrke og kraft til sitt folk. Velsignet være Gud.
  • Jes 8:13 : 13 Ær Herren, Allhærs Gud, la ham være din frykt og redsel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    17Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.

    18Tidlig om morgenen reiste Jakob seg, tok stenen han hadde hatt under hodet, satte den opp som en minnestein og helte olje over den.

    19Han kalte stedet Betel; men tidligere het byen Luz.

    20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, bevare meg på den veien jeg går, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,

    21slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.

  • 77%

    10Jakob dro ut fra Be'er-Sjeba og reiste mot Haran.

    11Da kom han til et bestemt sted og ble der over natten, fordi solen var gått ned. Han tok en av stenene på stedet og la den under hodet, og la seg til å sove der.

    12Og han drømte: Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde himmelen, og se, Guds engler steg opp og ned på den.

    13Og se, Herren stod ved stigen og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

  • 11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: 'Jakob!' Og jeg svarte: 'Her er jeg.'

  • 2Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: "Jakob, Jakob!" Og han svarte: "Her er jeg."

  • 15Se, jeg er med deg, og jeg vil vokte deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet, for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

  • 9Jakob sa: "Å Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg skal gjøre vel mot deg.'

  • 26På dette våknet jeg og så meg omkring; og min søvn var søt for meg.

  • 5Før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs mektige Gud.

  • 13Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'

  • 73%

    1Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.

    2Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.

  • 72%

    13Så steg Gud opp fra ham på stedet hvor han hadde talt med ham.

    14Jakob reiste en steinstøtte på stedet hvor han hadde talt med ham, og han helte ut et drikkoffer og olje over den.

    15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

  • 1Gud sa til Jakob: "Reis deg og dra opp til Betel og bosett deg der. Lag et alter der til Gud som viste seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror."

  • 72%

    29Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.

    30Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."

  • 27Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."

  • 3Og Herren sa til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og til dine slektninger, og Jeg vil være med deg.'

  • 9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

  • 42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.

  • 3La oss dra opp til Betel, så skal jeg bygge et alter der til Gud som svarte meg på min nødens dag, og som var med meg på den vei jeg gikk."

  • 3Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Luz i Kanaans land, og han velsignet meg.

  • 70%

    6Jakob kom til Luz i Kanaans land, det er Betel, han og alt folket som var med ham.

    7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde vist seg for ham der da han flyktet fra sin bror.

  • 2Hvordan han sverget til Herren og ga løfter til Jakobs mektige Gud;

  • 24Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.

  • 6Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette med et ærlig hjerte, og jeg har selv hindret deg i å synde mot meg; derfor har jeg ikke latt deg røre henne.

  • 5Jeg la meg ned og sov; jeg våknet, for Herren støttet meg.

  • 69%

    24Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: 'Vær forsiktig så du ikke sier noe til Jakob, verken godt eller ondt.'

    25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.

  • 32«Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skalv Moses og våget ikke å se opp.

  • 31Jakob svarte og sa til Laban: 'Det var fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.'