1 Mosebok 28:16
Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!
Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
Jakob våknet fra søvnen sin og sa: «Utvilsomt er Herren her på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
Da våknet Jakob av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
Og Jakob våknet av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
Jakob våknet fra søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.
Jakob våknet fra sin søvn og sa: "Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke."
Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
Da våknet Jakob fra sin søvn, og han sa: Sannelig, Herren er her, men jeg kjente det ikke til.
Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, HERREN er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
Jacob woke up from his sleep and said, 'Surely the Lord is in this place, and I did not know it.'
Da våknet Jakob fra søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
Og Jakob vaagnede af sin Søvn og sagde: Sandeligen, Herren er paa dette Sted, og jeg vidste det ikke.
And Jacob awaked out of his sleep, and he said, Surely the LORD is in this place; and I knew it not.
Da våknet Jakob fra søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
And Jacob awoke from his sleep, and he said, Surely the LORD is in this place; and I did not know it.
Jakob våknet opp av søvnen og sa: «Herren er visselig på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: 'Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.'
Og Jakob våknet av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
Og da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
And Jacob{H3290} awaked{H3364} out of his sleep,{H8142} and he said,{H559} Surely{H403} Jehovah{H3068} is{H3426} in this place;{H4725} and I knew{H3045} it not.
And Jacob{H3290} awaked{H3364}{(H8799)} out of his sleep{H8142}, and he said{H559}{(H8799)}, Surely{H403} the LORD{H3068} is{H3426} in this place{H4725}; and I knew{H3045}{(H8804)} it not.
When Iacob was awaked out of his slepe he sayde: surely the LORde is in this place ad I was not aware.
Now whan Iacob awaked from his slepe, he saide: Surely the LORDE is in this place, and I knew not.
Then Iaakob awoke out of his sleepe, & sayde, Surely the Lorde is in this place, and I was not aware.
When Iacob was awaked out of his sleepe, he sayde: Surely the Lorde is in this place, and I knewe it not.
¶ And Jacob awaked out of his sleep, and he said, Surely the LORD is in this place; and I knew [it] not.
Jacob awakened out of his sleep, and he said, "Surely Yahweh is in this place, and I didn't know it."
And Jacob awaketh out of his sleep, and saith, `Surely Jehovah is in this place, and I knew not;'
And Jacob awaked out of his sleep, and he said, Surely Jehovah is in this place. And I knew it not.
And Jacob awaked out of his sleep, and he said, Surely Jehovah is in this place; and I knew it not.
And Jacob, awaking from his sleep, said, Truly, the Lord is in this place and I was not conscious of it.
Jacob awakened out of his sleep, and he said, "Surely Yahweh is in this place, and I didn't know it."
Then Jacob woke up and thought,“Surely the LORD is in this place, but I did not realize it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
18 Tidlig om morgenen reiste Jakob seg, tok stenen han hadde hatt under hodet, satte den opp som en minnestein og helte olje over den.
19 Han kalte stedet Betel; men tidligere het byen Luz.
20 Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, bevare meg på den veien jeg går, gi meg mat å spise og klær å ha på meg,
21 slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
10 Jakob dro ut fra Be'er-Sjeba og reiste mot Haran.
11 Da kom han til et bestemt sted og ble der over natten, fordi solen var gått ned. Han tok en av stenene på stedet og la den under hodet, og la seg til å sove der.
12 Og han drømte: Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde himmelen, og se, Guds engler steg opp og ned på den.
13 Og se, Herren stod ved stigen og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
11 Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: 'Jakob!' Og jeg svarte: 'Her er jeg.'
2 Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: "Jakob, Jakob!" Og han svarte: "Her er jeg."
15 Se, jeg er med deg, og jeg vil vokte deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet, for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
9 Jakob sa: "Å Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg skal gjøre vel mot deg.'
26 På dette våknet jeg og så meg omkring; og min søvn var søt for meg.
5 Før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs mektige Gud.
13 Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'
1 Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
2 Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
13 Så steg Gud opp fra ham på stedet hvor han hadde talt med ham.
14 Jakob reiste en steinstøtte på stedet hvor han hadde talt med ham, og han helte ut et drikkoffer og olje over den.
15 Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
1 Gud sa til Jakob: "Reis deg og dra opp til Betel og bosett deg der. Lag et alter der til Gud som viste seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror."
29 Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
30 Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
27 Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
3 Og Herren sa til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og til dine slektninger, og Jeg vil være med deg.'
9 Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.
3 La oss dra opp til Betel, så skal jeg bygge et alter der til Gud som svarte meg på min nødens dag, og som var med meg på den vei jeg gikk."
3 Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Luz i Kanaans land, og han velsignet meg.
6 Jakob kom til Luz i Kanaans land, det er Betel, han og alt folket som var med ham.
7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde vist seg for ham der da han flyktet fra sin bror.
2 Hvordan han sverget til Herren og ga løfter til Jakobs mektige Gud;
24 Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
6 Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette med et ærlig hjerte, og jeg har selv hindret deg i å synde mot meg; derfor har jeg ikke latt deg røre henne.
5 Jeg la meg ned og sov; jeg våknet, for Herren støttet meg.
24 Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: 'Vær forsiktig så du ikke sier noe til Jakob, verken godt eller ondt.'
25 Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.
32 «Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skalv Moses og våget ikke å se opp.
31 Jakob svarte og sa til Laban: 'Det var fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.'