1 Mosebok 35:12

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Landet som jeg ga til Abraham og Isak, det gir jeg til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 12:7 : 7 Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
  • 1 Mos 28:13 : 13 Og se, Herren stod ved stigen og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
  • 1 Mos 26:3-4 : 3 Bli en fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og dine etterkommere vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far. 4 Jeg vil gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og gi dem alle disse landene. Og gjennom dine etterkommere skal alle jordens nasjoner bli velsignet.
  • 1 Mos 28:3-4 : 3 Må Gud den allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en mengde av folk; 4 Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.
  • 1 Mos 13:14-17 : 14 Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt seg fra ham: Løft nå blikket, og se fra stedet der du er nordover og sørover, østover og vestover. 15 For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og dine etterkommere for alltid. 16 Og jeg vil gjøre dine etterkommere som jordens støv: Om noen kan telle jordens støv, da skal også dine etterkommere kunne telles. 17 Stå opp, gå gjennom landet i lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg.
  • 1 Mos 15:18 : 18 Den dagen opprettet Herren en pakt med Abram og sa: Jeg har gitt dine etterkommere dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufratelven:
  • 1 Mos 48:4 : 4 Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og jeg vil gjøre deg til en mengde folk; og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.
  • 2 Mos 3:8 : 8 Jeg har kommet ned for å fri dem fra egypternes hånd og føre dem opp fra det landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, til stedet hvor kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.
  • Jos 6:1-9 : 1 Nå var Jeriko helt lukket av frykt for Israels barn: ingen kom ut, og ingen gikk inn. 2 Og Herren sa til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i din hånd, og kongen der, og de sterke krigerne. 3 Alle krigsmennene skal gå rundt byen én gang. Slik skal dere gjøre i seks dager. 4 Syv prester skal bære syv basuner laget av værhorn foran paktens ark. På den syvende dagen skal dere gå rundt byen syv ganger, og prestene skal blåse i basunene. 5 Når de blåser et langt støt i værhornet, og dere hører lyden av trompeten, skal hele folket rope høyt. Da skal bymuren falle sammen, og folket skal gå opp over den, hver rett foran seg. 6 Og Josva, Nuns sønn, kalte prestene og sa til dem: Ta opp paktens ark, og la syv prester bære syv basuner foran Herrens ark. 7 Og han sa til folket: Gå frem og gå rundt byen, og la de væpnede mennene gå foran Herrens ark. 8 Da Josva hadde talt til folket, gikk de syv prestene som bar de syv værhornene frem for Herren og blåste i basunene, og Herrens paktark fulgte etter dem. 9 De væpnede mennene gikk foran prestene som blåste i basunene, og ettertroppen fulgte etter arken, mens prestene gikk frem og blåste i basunene. 10 Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la noen lyd fra deres stemme høres, ikke et ord skal komme ut av deres munn før den dagen jeg sier at dere skal rope; da skal dere rope. 11 Så gikk Herrens ark rundt byen én gang, og de kom tilbake til leiren og overnattet der. 12 Josva stod opp tidlig om morgenen, og prestene tok opp Herrens ark. 13 De syv prestene som bar syv værhorn foran Herrens ark, gikk stadig frem og blåste i basunene, og de væpnede mennene gikk foran dem; men ettertroppen fulgte etter Herrens ark, mens prestene gikk frem og blåste i basunene. 14 Den andre dagen gikk de én gang rundt byen og vendte tilbake til leiren; slik gjorde de i seks dager. 15 På den syvende dagen stod de opp tidlig, ved morgengry, og gikk rundt byen på samme måte syv ganger; bare den dagen gikk de rundt byen syv ganger. 16 På den syvende gangen, da prestene blåste i basunene, sa Josva til folket: Rop! For Herren har gitt dere byen. 17 Byen skal være forbannet, den og alt som er i den, for Herren: bare Rahab, skjøgen, skal leve, hun og alle som er med henne i huset, fordi hun gjemte utsendingene som vi sendte ut. 18 Dere må holde dere unna alt det som er forbannet, ellers vil dere selv bli forbannet ved å ta noe av det forbannede, og gjøre Israels leir forbannet og føre ulykke over den. 19 Men alt sølvet, gullet og karene av bronse og jern er helliget Herren; de skal legges inn i Herrens skattkammer. 20 Da folket ropte, og prestene blåste i basunene, falt muren sammen straks de hørte trompetlyden, så folket gikk opp i byen, hver rett foran seg, og de inntok byen. 21 De utslettet alt det som var i byen, både menn og kvinner, unge og gamle, okser, sauer og esler, med sverdets egg.
  • Neh 13:1-9 : 1 Den dagen leste de fra Moses' bok for folket; der stod det skrevet at ammonitten og moabitten aldri skulle komme inn i Guds menighet. 2 Dette var fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbanne dem, men vår Gud gjorde forbannelsen om til en velsignelse. 3 Da de hadde hørt loven, skilte de alle de blandede folkslagene fra Israel. 4 Før dette hadde presten Eljasjib, som hadde tilsynet med kamrene i Guds hus, knyttet seg til Tobia. 5 Han hadde forberedt et stort kammer for ham, der de tidligere hadde lagt grødofrene, røkelsen, karene og tiendene av kornet, den nye vinen og oljen, som var påbudt å gis til levittene, sangerne og portvaktene, og prestenes offer. 6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i kong Artaxerxes' toogtredevte år dro jeg til kongen i Babylon, og etter noen dager fikk jeg tillatelse til å dra fra kongen. 7 Da jeg kom til Jerusalem, forstod jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et kammer i forgårdene til Guds hus. 8 Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret. 9 Deretter beordret jeg renselse av kamrene, og jeg førte tilbake karene til Guds hus sammen med grødofret og røkelsen. 10 Jeg oppdaget at levittenes deler ikke var blitt gitt dem, så levittene og sangerne, som gjorde arbeidet, hadde flyktet til sine egne åkrer. 11 Da irettesatte jeg lederne og sa: Hvorfor er Guds hus forlatt? Jeg samlet dem og satte dem på plass igjen. 12 Så brakte hele Juda tienden av kornet, den nye vinen og oljen til lageret. 13 Jeg satte Shelemja, presten, og Sakarja, skriveren, og av levittene, Pedaja, som overoppsynsmenn over lagrene; ved siden av dem var Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja, for de var regnet som trofaste, og deres oppgave var å dele ut til sine brødre. 14 Husk meg, min Gud, for dette, og stryk ikke ut de gode gjerningene jeg har gjort for din Guds hus og tjenestene der. 15 På den tiden så jeg i Juda noen tråkke vinpresser på sabbaten og bringe inn kornbånd og laste esler; også vin, druer, fikener og all slags byrder, som de brakte inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg irettesatte dem den dagen de solgte mat. 16 Menn fra Tyros som bodde der, brakte fisk og all slags varer og solgte det på sabbaten til Juda barna og i Jerusalem. 17 Da irettesatte jeg de adelige i Juda og sa til dem: Hva er dette onde dere gjør ved å vanhellige sabbatsdagen? 18 Gjorde ikke deres fedre det samme, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten. 19 Og det skjedde at da portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes igjen før sabbatsdagen var over. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen last skulle bli brakt inn på sabbatsdagen. 20 Så en eller to ganger overnattet kjøpmennene og selgerne av all slags varer utenfor Jerusalem. 21 Da advarte jeg dem og sa: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten. 22 Jeg befalte levittene at de skulle rense seg og komme og stå vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og skån meg etter din store barmhjertighet. 23 På den tiden så jeg også at jøder hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Og deres barn snakket halvt på asjdodittisk og kunne ikke snakke jødenes språk, men tilpasset seg språket til hvert folk. 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv. 26 Syndet ikke Salomo, Israels konge, på grunn av slike ting? Blant de mange nasjonene var det ingen konge som ham, som var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner ham til å synde. 27 Skal vi da lytte til dere og gjøre all denne store ondskapen ved å bryte Guds bud ved å gifte oss med fremmede kvinner? 28 En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, ypperstepresten, ble svigersønn til Sanballat fra Horon. Derfor drev jeg ham bort fra meg. 29 Husk dem, min Gud, fordi de har gjort prestedømmet og levittenes pakt urent. 30 Så renset jeg dem for alle fremmede og satte oppsyn med prestene og levittene, hver og en i sin oppgave. 31 Og for vedofrene til fastsatte tider og for førstegrøden. Husk meg, min Gud, til det gode.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15 For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og dine etterkommere for alltid.

    16 Og jeg vil gjøre dine etterkommere som jordens støv: Om noen kan telle jordens støv, da skal også dine etterkommere kunne telles.

    17 Stå opp, gå gjennom landet i lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg.

  • 84%

    6 Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, og nasjoner skal komme fra deg, og konger skal stamme fra deg.

    7 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i deres generasjoner; en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg.

    8 Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaan-landet, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.

    9 Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom deres generasjoner.

  • 4 Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.

  • 83%

    13 Og se, Herren stod ved stigen og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

    14 Din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbre deg mot vest og øst, mot nord og sør. I deg og i din ætt skal alle jordens familier velsignes.

  • 82%

    2 Og Herren viste seg for ham og sa: Ikke dra ned til Egypt, men bli boende i landet som jeg skal si deg.

    3 Bli en fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og dine etterkommere vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far.

    4 Jeg vil gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og gi dem alle disse landene. Og gjennom dine etterkommere skal alle jordens nasjoner bli velsignet.

  • 11 Han sa: Jeg vil gi deg Kanaans land som arv og eiendom.

  • 13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har talt om vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for alltid."

  • 4 Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og jeg vil gjøre deg til en mengde folk; og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.

  • 18 Da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres arvelodd,

  • 7 Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

  • 78%

    3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og ledet ham gjennom hele Kanaans land. Jeg gjorde hans ætt mangfoldig og ga ham Isak.

    4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau Seir-fjellet som eiendom, men Jakob og hans barn dro ned til Egypt.

  • 11 Gud sa til ham: "Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange; et folk, ja, en skare av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra deg.

  • 12 Men du sa: 'Jeg vil sannelig gjøre godt mot deg, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.'"

  • 18 Den dagen opprettet Herren en pakt med Abram og sa: Jeg har gitt dine etterkommere dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufratelven:

  • 77%

    17 vil jeg velsigne deg rikelig og gi deg så mange etterkommere som stjernene på himmelen og sanden ved havets bredd. Dine etterkommere skal innta sine fienders porter,

    18 og i din slekt skal alle jordens folk bli velsignet, fordi du hørte på min stemme.

  • 8 Se, jeg har lagt landet foran dere: Gå inn og ta det i eie, landet som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere.

  • 76%

    2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg, gjøre ditt navn stort, og du skal bli til en velsignelse.

    3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.

  • 8 Jeg vil føre dere til det landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som en arv; jeg er Herren.

  • 4 Jeg har også opprettet min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, deres pilgrimsland, hvor de levde som fremmede.

  • 4 Og HERREN sa til ham: Dette er landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.

  • 19 Gud sa: Nei, Sarah, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak; jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.

  • 12 Og han ga landet deres som arv, en arv til Israel, sitt folk.

  • 1 Og Herren sa til Moses: Dra av sted herfra, du og folket som du har ført opp fra landet Egypt, til landet som jeg lovet Abraham, Isak og Jakob å gi til deres etterkommere.

  • 5 Og Abraham gav alt han eide til Isak.

  • 7 Og han sa til ham: Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea, for å gi deg dette landet til arv.

  • 18 Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»

  • 14 og sa: «Sannelig, jeg vil rikelig velsigne deg, og sannelig, jeg vil gjøre deg rik på etterkommere.»