Jeremia 2:7
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land for at dere skulle spise av dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.
Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
Jeg førte dere til et fruktbart land, så dere kunne nyte dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde min arv uren og sviktet mitt eiendom.
Jeg førte dere til et fruktbart land, for å spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom, gjorde dere mitt land urent og gjorde min arv til en vederstyggelighet.
Og jeg førte deg inn i et fruktbart land, så du kunne spise frukten av dets rikdom; men da du kom inn, gjorde du mitt land urent og skapte arven min til en avsky.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukter og dets goder; men da dere kom dit, gjorde dere mitt land urent og min arv til en styggedom.
Jeg førte dere til et fruktbart land for å spise frukten og det gode, men dere kom og gjorde mitt land urent og min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et rikt land, for at dere skulle få nyte fruktene og godheten der, men da dere kom inn, forurenset dere mitt land og gjorde mitt arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise dets frukt og dens gode ting. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
I brought you into a fertile land to eat its fruit and its bounty. But you came and defiled my land. You made my inheritance detestable.
Jeg førte dere til et fruktbart land for å ete dets frukt og dets godhet. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
Og jeg førte eder ind udi et dyrket Land, at æde dets Frugt og dets Gode; men der I kom (derind), da besmittede I mit Land og gjorde min Arv til en Vederstyggelighed.
And I brought you into a plentiful country, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made mine heritage an abomination.
Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å nyte dens frukt og dens godhet; men når dere kom inn, gjorde dere mitt land urent, og gjorde min eiendom til en styggedom.
And I brought you into a plentiful country, to eat its fruit and its goodness; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for å spise frukten og dets gode; men da dere kom inn, vanæret dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Ja, jeg førte dere til et fruktbart land for å spise dets frukt og dets godhet, men dere kom og forurenset mitt land, og min arv gjorde dere til en avsky.
Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å spise dens frukt og dens gode; men da dere kom dit, gjorde dere landet urent, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, hvor dere nøt dets frukt og rikdom; men da dere kom inn, gjorde dere landet mitt urent og min arv avskyelig.
And I brought{H935} you into a plentiful{H3759} land,{H776} to eat{H398} the fruit{H6529} thereof and the goodness{H2898} thereof; but when ye entered,{H935} ye defiled{H2930} my land,{H776} and made{H7760} my heritage{H5159} an abomination.{H8441}
And I brought{H935}{(H8686)} you into a plentiful{H3759} country{H776}, to eat{H398}{(H8800)} the fruit{H6529} thereof and the goodness{H2898} thereof; but when ye entered{H935}{(H8799)}, ye defiled{H2930}{(H8762)} my land{H776}, and made{H7760}{(H8804)} mine heritage{H5159} an abomination{H8441}.
And when I had brought you in to a pleasaunt welbuylded londe, that ye might enioye the frutes and all the comodities of the same: ye went forth and defyled my londe, & brought myne heretage to abhominacion.
And I brought you into a plentifull countrey, to eat the fruit thereof, and the commodities of the same: but when yee entred, yee defiled my land, and made mine heritage an abomination.
And when I had brought you into a pleasauut fertile lande, that ye myght enioy the fruites & all the commodities of the same: ye went foorth and defiled my lande, and brought mine heritage to abhomination.
And I brought you into a plentiful country, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made mine heritage an abomination.
I brought you into a plentiful land, to eat the fruit of it and the goodness of it; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
Yea, I bring you in to a land of fruitful fields, To eat its fruit and its goodness, And ye come in and defile My land, And Mine inheritance have made an abomination.
And I brought you into a plentiful land, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made my heritage an abomination.
And I brought you into a plentiful land, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made my heritage an abomination.
And I took you into a fertile land, where you were living on its fruit and its wealth; but when you came in, you made my land unclean, and made my heritage a disgusting thing.
I brought you into a plentiful land, to eat its fruit and its goodness; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
I brought you into a fertile land so you could enjoy its fruits and its rich bounty. But when you entered my land, you defiled it; you made the land I call my own loathsome to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 de som du befalte ved dine tjenere, profetene, og sa: Det landet dere er på vei til å innta, er et urent land med folks urenhet og deres avskyeligheter, som har fylt det fra den ene enden til den andre med deres urenhet.
24 Gjør ikke dere selv urene ved noen av disse tingene, for ved alle disse har folkeslagene gjort seg urene, de som jeg driver ut foran dere.
25 Og landet er blitt urent. Derfor straffer jeg dets misgjerning, og landet spyr ut sine innbyggere.
5 Så sier Herren: Hva urett fant fedrene deres hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet, og selv ble ubrukelige?
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
7 ved at dere har brakt inn i mitt helligdomsfelle fremmede, uomskåret i hjertet og uomskåret på kjøttet, for å være i mitt helligdom, for å gjøre det urent, selv mitt hus, når dere bærer fram mitt brød, fettet og blodet, og dere har brutt min pakt på grunn av alle deres avskyeligheter.
12 Men dere har vanhelliget det ved å si: 'Herrens bord er urent; og dets frukt, til og med dets mat, er foraktelig.'
27 For alle disse vederstyggelighetene har menneskene i landet gjort, de som var der før dere, og landet er blitt urent.
28 La ikke landet også spy ut dere, når dere gjør det urent, slik det spydde ut folkeslagene som var der før dere.
10 Jeg førte dere også opp fra Egyptens land og ledet dere i førti år gjennom ørkenen for å eie Amorittens land.
13 Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet, spiser dere av.
23 Og dere skal ikke følge den type levemåter til nasjonen som jeg har kastet ut foran dere; for de gjorde alle disse tingene, og derfor avskydde jeg dem.
24 Men jeg har sagt til dere: Dere skal arve deres land, og jeg vil gi det til dere til å eie, et land som flyter med melk og honning. Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere fra andre folk.
22 Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? Og de som forvaltet loven kjente meg ikke; lederne var også troløse mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.
7 Dere ofrer urent brød på mitt alter, og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde lovt å gi dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land,
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet over dine bånd; likevel sa du: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre vandret du omkring som en skjøge.
21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vin, en hel og ren avl: Hvordan er du blitt en degenerert og fremmed vinranke for meg?
32 Jeg vil legge landet i ruiner, så deres fiender som bor der, skal bli forbløffet over det.
33 Jeg vil spre dere blant folkeslagene, og trekke sverdet mot dere; deres land skal bli en ødemark, og deres byer øde.
3 Israel var hellighet for Herren, den første frukt av hans avling. Alle som spiste av den ble skyldige; ondskap kom over dem, sier Herren.
20 For når jeg har ført dem inn i det landet jeg har sverget til deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og blitt fete, da vil de vende seg til andre guder og tjene dem og forakte meg og bryte min pakt.
13 Likevel skal landet bli øde på grunn av innbyggernes ondskap, for fruktene av deres handlinger.
20 Og når de kom inn blant de hedningene hvor de kom, vanæret de mitt hellige navn, da det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de forlate hans land.»
8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
3 Å, mitt fjell på marken, jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine høye steder for synd gjennom hele ditt land.
4 Og du, til og med deg selv, skal avstå fra din arv som jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner: for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
14 Men jeg spredte dem som ved en storm blant alle de folkene de ikke kjente. På denne måten ble landet øde etter dem, slik at ingen gikk gjennom eller kom tilbake. For de gjorde det deilige landet øde.
6 Den dag løftet jeg min hånd mot dem for å føre dem ut av Egypts land til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land.
7 Da sa jeg til dem: Kast bort hver mann de motbydelige ting fra øynene hans, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder: Jeg er Herren deres Gud.
18 Først vil jeg gi dem dobbel gjengjeldelse for deres ondskap og deres synder, fordi de har besmittet mitt land, og fylt min arv med likene av sine avskyelige og avskyelige avguder.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort min skjønne del til en ødslig villmark.
7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer ut fra daler og høyder;
19 Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor gjør Herren vår Gud alle disse tingene mot oss? Da skal du svare dem: Som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, så skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.
3 Se, jeg vil ødelegge deres ætt og spre avfall på deres ansikter, selv avfallet fra deres høytider. Dere skal bli ført bort med det.
8 Jeg vil føre dere til det landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som en arv; jeg er Herren.
18 Er det en liten sak for dere å ha beitet på det beste beitet, men dere trår ned det som er igjen med føttene deres? Og når dere har drukket av de klare vannene, skitten dere til det som er igjen med føttene deres?
19 Og min flokk spiser det dere har tråkket ned med føttene, og drikker det dere har skitten til med føttene.
18 Si til Israels barn og fortell dem: Når dere kommer inn i landet jeg bringer dere til,
28 For da jeg førte dem inn i det landet jeg hadde lovt å gi dem, så de hvert høyt fjell, og alle tykke trær, og der ofret de sine ofre, og der frembrakte de sine gaver: der også laget de sitt behagelige offer, og utøste sine drikkofre.
16 Og du skal ta din arv i deg selv i de fremmedes øyne, og du skal vite at jeg er Herren.
2 Dere skal ikke inngå noen allianse med innbyggerne i dette landet; dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke adlydt min røst: Hvorfor har dere gjort dette?
17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin ferd og sine gjerninger. Deres ferd var skitten for meg, som urenheten fra en kvinne mens hun er utryddet.
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
7 Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanæret min arv og overgav dem i din hånd: du viste dem ingen nåde; du la ditt åk tungt på de eldre.
13 Herren sa: «Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant de folkeslagene jeg vil drive dem til.»
7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og sverget ved dem som ikke er guder: Når jeg hadde mettet dem, begikk de deretter utroskap og samlet seg i flokker i skjøgenes hus.
35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.