Jeremia 41:8
Men blant dem var det ti menn som sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skatter på marken, hvete, bygg, olje og honning. Så lot han være å drepe dem blant deres brødre.
Men blant dem var det ti menn som sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skatter på marken, hvete, bygg, olje og honning. Så lot han være å drepe dem blant deres brødre.
Men det ble funnet ti menn blant dem som sa til Ismael: Drep oss ikke! For vi har forråd ute på marken – av hvete og bygg, olje og honning. Da lot han være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
Men det var ti menn blant dem som sa til Jisjmael: Drep oss ikke, for vi har skjulte forråd ute på marken: hvete og bygg og olje og honning. Da lot han være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
Blant dem ble det funnet ti menn som sa til Jisjmael: Drep oss ikke! For vi har skjulte forråd i marken – hvete og bygg, olje og honning. Da lot han være og drepte dem ikke sammen med brødrene deres.
Men ti menn blant dem sa til Ismael: 'Ikke drep oss, for vi har skjulte skatter i marken – hvete, bygg, olje og honning.' Så unnlot han å drepe dem.
Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skjulte forråd i åkeren, både hvete, bygg, olje og honning. Så lot han dem være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
Men det ble funnet ti menn blant dem som sa til Ismael: Drep oss ikke, for vi har skatter på markene, av hvete, bygg, olje og honning. Da lot han være å drepe dem sammen med de andre.
Men det var ti menn blant dem som sa til Ismael: Drep oss ikke, for vi har skjulte forråd på marken, hvete, bygg, olje og honning. Så lot han være å drepe dem blant sine brødre.
Men ti menn blant dem sa til Jisjmael: 'Drep oss ikke, for vi har skjulte skatter ute på marken — hvete, bygg, olje og honning.' Da lot han være å drepe dem blant deres brødre.
Men blant dem var det ti menn som sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skatter på marken, hvete, bygg, olje og honning. Så lot han være å drepe dem blant deres brødre.
Men ti menn blant dem ropte til Ismael: "Drep oss ikke, for vi har skatter i åkeren – med hvete, bygg, olje og honning." Derfor lot han dem være og drepte dem ikke sammen med sine brødre.
Det var ti menn blant dem som sa til Ismael: «Drep oss ikke, for vi har skjulte forråd på marken med hvete, bygg, olje og honning.» Så lot han være å drepe dem med deres brødre.
However, ten of them said to Ishmael, 'Do not kill us! We have hidden supplies of wheat, barley, oil, and honey in the field.' So he refrained and did not kill them along with their companions.
Men blant dem var det ti menn som sa til Ismael: «Drep oss ikke, for vi har skjulte skatter på marken, hvete, bygg, olje og honning.» Så avsto han og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
Men der fandtes ti Mænd iblandt dem, og de sagde til Ismael: Dræb os ikke, thi vi have Liggendefæ i Ageren, Hvede og Byg og Olie og Honning; saa lod han af og dræbte dem ikke midt iblandt deres Brødre.
But ten men were found among them that said unto Ishmael, Slay us not: for we have treasures in the field, of wheat, and of barley, and of oil, and of honey. So he forbare, and slew them not among their brethren.
Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skatter i marken, hvete, bygg, olje og honning. Så han sparte dem og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
But ten men were found among them who said to Ishmael, Do not kill us: for we have treasures in the field, of wheat, and barley, and oil, and honey. So he spared them, and did not kill them among their brethren.
Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har lagre skjult på markene, med hvete, bygg, olje og honning. Så lot han dem være og drepte dem ikke blant deres brødre.
Blant dem var ti menn som sa til Ismael: ‘Drep oss ikke, for vi har skjulte skatter i åkeren — hvete, bygg, olje og honning.’ Så forlot han dem og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skjulte forråd på markene av hvete, bygg, olje og honning. Da sparte han dem og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
Men det var ti menn blant dem som sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har lagre av korn, olje og honning på markene. Så han lot være å drepe dem sammen med sine landsmenn.
But ten{H6235} men{H582} were found{H4672} among them that said{H559} unto Ishmael,{H3458} Slay{H4191} us not; for we have{H3426} stores{H4301} hidden in the field,{H7704} of wheat,{H2406} and of barley,{H8184} and of oil,{H8081} and of honey.{H1706} So he forbare,{H2308} and slew{H4191} them not among{H8432} their brethren.{H251}
But ten{H6235} men{H582} were found{H4672}{(H8738)} among them that said{H559}{(H8799)} unto Ishmael{H3458}, Slay{H4191}{(H8686)} us not: for we have{H3426} treasures{H4301} in the field{H7704}, of wheat{H2406}, and of barley{H8184}, and of oil{H8081}, and of honey{H1706}. So he forbare{H2308}{(H8799)}, and slew{H4191}{(H8689)} them not among{H8432} their brethren{H251}.
Amonge these lxxx. me there were ten, yt sayde vnto Ismael: Oh slaye vs not, for we haue yet a greate treasure in the felde, off wheate, barley, oyle and hony. So he spared the, and slewe them not with their brethren.
But tenne men were founde among them, that saide vnto Ishmael, Slay vs not: for we haue treasures in the fielde, of wheate, and of barley, and of oyle, and of honie: so he stayed, and slew them not among their brethren.
Among these fourescore men there were ten that sayde vnto Ismael: Oh slay vs not, for we haue yet a great treasure in the fielde, of wheate, barly, oyle, and hony: So he spared them, and slue them not with their brethren.
But ten men were found among them that said unto Ishmael, Slay us not: for we have treasures in the field, of wheat, and of barley, and of oil, and of honey. So he forbare, and slew them not among their brethren.
But ten men were found among those who said to Ishmael, Don't kill us; for we have stores hidden in the field, of wheat, and of barley, and of oil, and of honey. So he stopped, and didn't kill them among their brothers.
And ten men have been found among them, and they say unto Ishmael, `Do not put us to death, for we have things hidden in the field -- wheat, and barley, and oil, and honey.' And he forbeareth, and hath not put them to death in the midst of their brethren.
But ten men were found among them that said unto Ishmael, Slay us not; for we have stores hidden in the field, of wheat, and of barley, and of oil, and of honey. So he forbare, and slew them not among their brethren.
But ten men were found among them that said unto Ishmael, Slay us not; for we have stores hidden in the field, of wheat, and of barley, and of oil, and of honey. So he forbare, and slew them not among their brethren.
But there were ten men among them who said to Ishmael, Do not put us to death, for we have secret stores, in the country, of grain and oil and honey. So he did not put them to death with their countrymen.
But ten men were found among those who said to Ishmael, Don't kill us; for we have stores hidden in the field, of wheat, and of barley, and of oil, and of honey. So he stopped, and didn't kill them among their brothers.
But there were ten men among them who said to Ishmael,“Do not kill us. For we will give you the stores of wheat, barley, olive oil, and honey we have hidden in a field.” So he spared their lives and did not kill them along with the rest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, som var av kongelig ætt, og noen av kongens fyrster, ti menn med ham, kom til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. Der satt de til bords sammen i Mispa.
2 Da stod Ismael, sønn av Netanja, og de ti mennene som var med ham opp, og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som Babylons konge hadde gjort til stattholder over landet.
3 Ismael slo også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, og kaldeerne som befant seg der, sammen med krigerne.
4 Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
5 at menn kom fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti i antall, med barberte skjegg, sønderrivde klær og skåret seg selv, med offer og røkelse i hendene, for å bringe dem til Herrens hus.
6 Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
7 Men da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
9 Brønnen som Ismael hadde kastet alle likene av mennene som han hadde drept på grunn av Gedalja, i, var den som Asa, kongen, hadde laget i frykt for Baesa, kongen av Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med dem som ble drept.
10 Så tok Ismael bort som fanger hele resten av folket som var i Mispa, kongens døtre, og alt folket som ble igjen i Mispa, som Nebusaradan, sjefen for vaktene, hadde overgitt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, førte dem bort som fanger og dro for å gå over til ammonittene.
11 Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12 tok de alle mennene og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og fant ham ved de store vannene som er i Gibeon.
13 Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14 Så vendte alt folket som Ismael hadde tatt som fanger fra Mispa, tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, unnslapp fra Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16 Da tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde berget fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, også de sterke krigerne, kvinnene, barna og evnukkene, som han hadde tatt med seg tilbake fra Gibeon:
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Karea, og alle lederne av styrkene som var ute i felten, til Gedalja i Mispa,
14 og sa til ham: Vet du med sikkerhet at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15 Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Karea: Du skal ikke gjøre dette, for du taler falskt om Ismael.
18 på grunn av kaldeerne, for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som Babylons konge hadde gjort til stattholder i landet.
7 Da alle lederne av styrkene som var ute i markene, både de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og de fattige i landet, de som ikke ble bortført til Babylon,
8 kom de til Gedalja i Mispa, også Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Karea, og Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene av Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
10 For mitt vedkommende, se, jeg skal bo i Mispa og tjene kaldeerne når de kommer til oss. Men dere, samle vin, sommerfrukter og olje, og legg dem i beholderne deres, og bo i byene dere har inntatt.
11 Da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli tilbake, og satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan,
33 Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
23 Da alle hærens høvdinger med sine menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet den Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.
24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeætten, med ti menn, drepte Gedalja og de jøder og kaldeere som var med ham i Mispa.
25 De satte seg ned for å spise, og da de løftet blikket, så de en karavane av ismaelitter, som kom fra Gilead med kamelene sine lastet med krydder, balsam og myrra, på vei til Egypt.
14 Og han sa: Ta dem levende. Og de tok dem levende og drepte dem ved fårehusporsjonen, førtito menn. Han etterlot ingen av dem.
11 Deres far Israel sa til dem: Hvis det nå skal være slik, gjør dette; ta med noe av det beste i landet i risene deres, og bring en gave til mannen, litt balsam, litt honning, krydder og myrra, nøtter og mandler.
14 Og mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, hvis du ikke røper vår sak. Når Herren har gitt oss landet, vil vi handle vennlig og trofast med deg.
10 Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan handle i henhold til all den urett som er begått i Israel.
24 Jeg vil ikke ta noe annet enn det de unge mennene har spist, og delen av mennene som gikk med meg, Aner, Esjkol og Mamre; la dem ta sin del.»
3 Og ti av Josefs brødre dro ned for å kjøpe korn i Egypt.
14 Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
8 Se, pengene som vi fant i sekkens munn, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 «Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»
15 Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt kjøtt. Brødrene hans var enige.
5 Israels sønner kom for å kjøpe korn blant dem som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.
25 Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.
19 Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
14 Innbyggerne i Tema-landet ga vann til den tørste; de forbød med sitt brød han som flyktet.