Jeremia 42:14
Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
men sier: Nei, vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke lide hunger etter brød, og der vil vi bo,
men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»
men sier: «Nei, vi vil dra til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal sulte etter brød, og der vil vi bo,»
'men sier: Nei, vi vil dra til Egypt, for der ser vi ikke krig, hører ikke lyden av basunen og er ikke sultne for brød. Der vil vi bo,'
og sier: «Nei, for vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli værende» –
Og sier: Nei, vi vil dra inn i Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre hornets lyd, eller sulte etter brød; der vil vi bo.
men sier: Nei, vi vil til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av trompet, eller lide hungersnød; der vil vi bli.
og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke være sultne etter brød, så der vil vi bo,'
Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
«og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal oppleve krig, ikke høre trompetens lyd, og ikke sulte etter brød; der skal vi bo,»
og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke sulter etter brød, og der vil vi bo,'
Instead, you say, 'No, we will go to the land of Egypt where we will not see war, hear the sound of the trumpet, or suffer hunger for bread. There we will stay.'
og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, høre lyden av basun eller mangle brød, og der vil vi bo,'
sigende: Nei, men vi ville komme til Ægypti Land, at vi skulle ei see Krig, og ei høre Trompetens Lyd, og ei lide Hunger for Brøds Skyld, og der ville vi blive,
Saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
og sier, 'Nei; vi vil dra til Egypt, der vi ikke vil se krig, heller ikke høre lyden av trompeten, eller lide sult for brød; og der vil vi bli.'
Saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller lide hunger etter brød; der vil vi bo:
og sier: Nei, men til Egypt vil vi dra, der vi ikke ser krig, og vi ikke hører lyden av trompet, og der vi ikke er sultne; og der vil vi bo.
og sier: Nei, men vi vil gå til Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli:
og sier: Nei, men vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av hornet, eller mangle mat; der vil vi ha vårt oppholdssted;
saying,{H559} No; but we will go{H935} into the land{H776} of Egypt,{H4714} where we shall see{H7200} no war,{H4421} nor hear{H8085} the sound{H6963} of the trumpet,{H7782} nor have hunger{H7456} of bread;{H3899} and there will we dwell:{H3427}
Saying{H559}{(H8800)}, No; but we will go{H935}{(H8799)} into the land{H776} of Egypt{H4714}, where we shall see{H7200}{(H8799)} no war{H4421}, nor hear{H8085}{(H8799)} the sound{H6963} of the trumpet{H7782}, nor have hunger{H7456}{(H8799)} of bread{H3899}; and there will we dwell{H3427}{(H8799)}:
but will saye thus: we will not dwell here, but go in to Egipte: where we shall nether se warre, heare the noyse off batell, ner suffre honger, there will we dwell.
Saying, Nay, but we will goe into the land of Egypt, where we shall see no warre, nor heare the sounde of the trumpet, nor haue hunger of bread, and there will we dwell,
But wyll say thus, We wyll not dwell heare, but go into Egypt, where we shall neither see warre, heare the noyse of the trumpe, nor suffer hunger, there wyll we dwell:
Saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
saying, No; but the land of Egypt we enter, that we see no war, and the sound of a trumpet do not hear, and for bread be not hungry; and there do we dwell.
saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
Saying, No, but we will go into the land of Egypt, where we will not see war, or be hearing the sound of the horn, or be in need of food; there we will make our living-place;
saying, No; but we will go into the land of Egypt, where we shall see no war, nor hear the sound of the trumpet, nor have hunger of bread; and there will we dwell:
You must not say,‘No, we will not stay. Instead we will go and live in the land of Egypt where we will not face war, or hear the enemy’s trumpet calls, or starve for lack of food.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
15 Og nå, derfor hør Herrens ord, dere rest av Juda; Slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Hvis dere bestemt setter deres ansikt mot å dra inn i Egypt, og dere går for å slå dere ned der,
16 Da skal det skje at sverdet som dere fryktet skal innhente dere der i Egypts land, og hungeren som dere var redde for, skal følge tett etter dere der i Egypt; og der skal dere dø.
17 Det skal være slik med alle de menn som setter sitt ansikt mot å dra inn i Egypt for å slå seg ned der; de skal dø ved sverdet, hungersnøden og pesten, og ingen av dem skal bli igjen eller unnslippe den onde jeg vil bringe over dem.
18 For slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Som min vrede og min harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere drar inn i Egypt; og dere skal bli en forbannelse, et skrekksyn, en forbannelse og en skjensel, og dere skal aldri se dette stedet mer.
19 Herren har sagt til dere, dere rest av Juda: Dra ikke inn i Egypt; vit med sikkerhet at jeg har advart dere denne dagen.
2 Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
12 Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
13 For jeg vil straffe dem som bor i Egyptens land, slik jeg har straffet Jerusalem, med sverdet, med hungersnød og med pest.
14 Slik at ingen av resten av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve, så de kan vende tilbake til Judas land, der de ønsker å bo: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra de som slipper unna.
2 De drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg med faraos kraft og stole på skyggene fra Egypt!
16 Når det gjelder det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.
17 Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
19 Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så vil vi og vår jord bli faraos tjenere. Gi oss sæd, så vi kan leve og ikke dø, og landet ikke blir øde.
14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp.
9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
2 Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
6 Enten det er godt eller vondt, vil vi adlyde stemmen til Herren vår Gud, som vi sender deg til; så det kan gå oss vel når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.
12 De har fornektet Herren og sagt: Det er ikke han; ikke noen ondskap skal komme over oss; vi skal ikke se sverd eller hunger.
13 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem, Dere skal ikke se sverdet, ei heller skal dere ha sult; men jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
17 Men vi vil selv gjøre oss klare, væpnet, for Israels barn, inntil vi har ført dem til deres bosted; og barna våre skal bo i byene med murer på grunn av landets innbyggere.
22 Vit nå derfor sikkert at dere skal dø ved sverdet, hungersnøden og pesten, på det stedet hvor dere ønsker å dra for å bo.
16 Men dere sa, Nei; for vi vil flykte på hestene; derfor skal dere flykte: og, Vi vil ri på de raske; derfor skal de som forfølger dere være raske.
4 De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
7 Så kom de til Egypts land, for de adlød ikke Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.
9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og vær ikke redd for folket i landet, for de er brød for oss; deres vern er fjernet fra dem, og Herren er med oss: frykt dem ikke.
17 Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
2 Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.
11 Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
42 Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
8 Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
6 Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
32 til jeg kommer og tar dere til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, for at dere skal leve og ikke dø. Lytt ikke til Hiskia når han overtaler dere og sier: Herren vil redde oss.
17 La oss få passere gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi skal holde oss til kongeveien, uten å vike til høyre eller venstre, til vi har passert dine grenser."
4 Så gjordde ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne og alt folket, etter Herrens røst, ved å bli i Juda land.