Klagesangene 5:6
Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
Vi har rakt hånden til egypterne og assyrerne for å få brød.
Til Egypt rakte vi ut hånden, til Assur for å få nok brød.
Vi har underkastet oss Egypt og Assur for å få brød.
Vi rakte ut hånden til Egypt og Assyria for å få stillhet for vår sult.
Vi har rakt våre hender til egypterne og assyrerne for å få mettet oss med brød.
Vi har strukket ut hånden til egypterne og assyrerne for å få tak i brød.
Vi må gi hånden til egypterne, ja, til assyrerne, for å få brød.
Vi rakte våre hender til Egypt og Assyria for å få brød å spise.
Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
Vi har gitt vår hånd til egypterne og assererne for å skaffe brød.
Vi har strakt hånden ut til Egypt og Assyria for å få brød nok til mat.
We submitted to Egypt and Assyria to get enough bread.
Vi har rakt ut hånden til Egypt og Assyria for å få nok brød.
Vi maae give Ægypterne Haand, (ja) Assyrerne, for at mættes af Brød.
We have given the hand to the Egyptians, and to the Assyrians, to be satisfied with bread.
Vi har strakt ut hånden mot egyptere og assyrere for å få brød.
We have given our hand to the Egyptians and to the Assyrians to be satisfied with bread.
Vi har rukket hånden til egypterne, til assyrerne, for å få brød.
Vi har rakt ut en hånd til Egypt, til Assur, for å bli mettet med brød.
Vi har gitt vår hånd til egypterne og assyrerne for å få brød.
Vi har gitt våre hender til egypterne og assyrerne for å få nok brød.
We have given{H5414} the hand{H3027} to the Egyptians,{H4714} And to the Assyrians,{H804} to be satisfied{H7646} with bread.{H3899}
We have given{H5414}{(H8804)} the hand{H3027} to the Egyptians{H4714}, and to the Assyrians{H804}, to be satisfied{H7646}{(H8800)} with bread{H3899}.
Afore tyme we yelded oure selues to the Egipcians, and now to the Assirians, only that we might haue bred ynough.
We haue giuen our handes to the Egyptians, and to Asshur, to be satisfied with bread.
Aforetime we yeelded our selues to the Egyptians, and nowe to the Assyrians, onlye that we might haue bread inough.
We have given the hand [to] the Egyptians, [and to] the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have given the hand to the Egyptians, To the Assyrians, to be satisfied with bread.
`To' Egypt we have given a hand, `To' Asshur, to be satisfied with bread.
We have given the hand to the Egyptians, And to the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have given the hand to the Egyptians, And to the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have given our hands to the Egyptians and to the Assyrians so that we might have enough bread.
We have given the hand to the Egyptians, To the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have submitted to Egypt and Assyria in order to buy food to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Vi er blitt foreldreløse og farløse, våre mødre er som enker.
4 Vi må betale for vannet vi drikker; vårt ved må vi kjøpe.
5 Vi er forfulgt uten hvile, vi sliter uten ro.
7 Våre fedre har syndet og er borte; vi bærer straffen for deres misgjerninger.
8 Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
9 Vi skaffer oss brød med risiko for livet på grunn av sverdet i villmarken.
10 Våre ansikter er svarte som en ovn på grunn av den fryktelige hungeren.
6 Men egypterne behandlet oss ille, plaget oss og la oss under hardt trelleåg.
7 Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
6 Vi har syndet som våre forfedre, vi har gjort urett og vært onde.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
2 Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange, derfor må vi skaffe korn for dem, så vi kan spise og leve.
3 Andre sa: Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden.
4 Andre igjen sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt, med våre marker og vingårder som sikkerhet.
5 Og nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn er som deres barn, men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver. Noen av våre døtre er allerede gjort til slaver, og vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre marker og vingårder tilhører andre.
14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
37 Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød.
14 Sier: Nei, men vi vil dra til Egypts land, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyd av trompeten, eller hungre etter brød; der vil vi bo.
11 Du har gjort oss som sauer bestemt for slakting, og spredt oss blant hedningene.
4 Slik sier Herren Gud: Mitt folk dro tidligere ned til Egypt for å bo der, og assyreren undertrykte dem uten grunn.
3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
2 De drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg med faraos kraft og stole på skyggene fra Egypt!
24 Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.
7 Siden våre forfedres dager har vi vært i stor overtredelse til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og prestene våre, blitt overgitt til kongene i de fremmede land, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er i dag.
6 Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
6 Og de skal ødelegge Assyrlands land med sverd, og Nimrods land ved inngangene der: Slik skal han fri oss fra assyreren når han kommer inn i vårt land, og når han trår innenfor våre grenser.
14 Du skal spise, men ikke bli mett; tomheten skal være i din midte. Du skal ta i bruk, men ikke redde, og det du redder, vil jeg gi til sverdet.
9 Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne, som hun var betatt av.
16 Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
27 Se, derfor har jeg rakt ut min hånd over deg og minsket ditt daglige brød og overgitt deg til dem som hater deg, filisternes døtre, som er skamfulle over din skamløse vei.
5 Han skal ikke vende tilbake til Egypt, men assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende tilbake.
23 Den dagen skal det være en vei fra Egypt til Assyria, og assyrerne skal komme inn i Egypt, og egypterne til Assyria, og egypterne skal tjene sammen med assyrerne.
20 Hvis vi har glemt vår Guds navn, eller strakt ut våre hender til en fremmed gud;
12 Dette brødet tok vi varmt ut av våre hus som proviant den dagen vi dro for å komme til dere; men nå, se, det er tørt og muggent.
17 Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
18 Men siden vi sluttet å brenne røkelse til himmelens dronning og øse ut drikkoffer til henne, har vi savnet alt, og er blitt fortært av sverdet og av hungersnød.
17 Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
42 Vi har syndet og gjort opprør: du har ikke tilgitt.
3 Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
13 Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
11 Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra kongen av Assyrias hånd?
5 De som var mette, leide seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å være det. Selv den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange barn er blitt svak.
5 Vi har syndet og handlet ondt, vi har gjort det som er urett og gjort opprør ved å vike fra dine forskrifter og dine dommer.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.