Amos 6:13
Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"
Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: "Har vi ikke med vår egen styrke tatt Karnaim?"
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
Dere som gleder dere over det meningsløse og sier: 'Har vi ikke sterke makter til å beskytte oss?'
Dere som gleder dere over det som er ingenting, som sier: Har vi ikke tatt oss horn med vår egen styrke?
Dere som gleder dere over det meningsløse, som sier: Har vi ikke fått vår makt ved egen styrke?
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: Har vi ikke skaffet oss kraft ved vår egen styrke?
Dere som gleder dere over intet og sier: 'Har vi ikke skaffet oss horn ved vår egen styrke?'.
Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
Dere som fryder dere over intet og sier: «Har vi ikke ervervet oss horn med vår egen styrke?»
Dere som gleder dere i ingenting og sier: Har vi ikke ved vår styrke brakt oss horn?
You who rejoice in nothingness and say, 'By our own strength we have taken horns for ourselves!'
Dere gleder dere over tomme ting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke skaffet oss horn?
I, som glædes ved ingen Ting, som sige: Have vi ikke taget os Horn ved vor Styrke?
Ye which rejoice in a thing of nought, which say, Have we not taken to us horns by our own strength?
Dere som fryder dere over en betydningsløs sak, som sier: Har vi ikke med vår egen styrke tatt oss horn?
You who rejoice in a thing of nothing, who say, Have we not taken to us horns by our own strength?
Dere som gleder dere over ingenting, som sier: 'Har vi ikke tatt for oss horn ved vår egen styrke?'
Dere som gleder dere over ingenting, Og sier: 'Har vi ikke med vår egen styrke gjort oss horn?'
Dere som gleder dere over en ubetydelig ting, som sier: Har vi ikke fått horn ved vår egen styrke?
Dere som gleder dere over noe verdiløst, som sier: Har vi ikke vunnet horn for oss med vår egen styrke?
ye that rejoice{H8056} in a thing{H1697} of nought,{H3808} that say,{H559} Have we not taken{H3947} to us horns{H7161} by our own strength?{H2392}
Ye which rejoice{H8056} in a thing{H1697} of nought{H3808}, which say{H559}{(H8802)}, Have we not taken{H3947}{(H8804)} to us horns{H7161} by our own strength{H2392}?
Yee euen ye, that reioyse in vayne thynges: ye that saye: haue not we optayned hornes in oure owne strength?
Ye reioyce in a thing of nought: yee say, Haue not wee gotten vs hornes by our owne strength?
Ye reioyce in a thing of naught, ye say: Haue not we gotten vs hornes by our owne strength?
Ye which rejoice in a thing of nought, which say, Have we not taken to us horns by our own strength?
You who rejoice in a thing of nothing, who say, 'Haven't we taken for ourselves horns by our own strength?'
O ye who are rejoicing at nothing, Who are saying, `Have we not by our strength taken to ourselves horns?'
ye that rejoice in a thing of nought, that say, Have we not taken to us horns by our own strength?
ye that rejoice in a thing of nought, that say, Have we not taken to us horns by our own strength?
You whose joy is in a thing of no value, who say, Have we not taken for ourselves horns by the strength which is ours?
you who rejoice in a thing of nothing, who say, 'Haven't we taken for ourselves horns by our own strength?'
You are happy because you conquered Lo-Debar. You say,“Did we not conquer Karnaim by our own power?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Men se, jeg vil reise mot dere et folk, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal plage dere fra inngangen til Hamat til elven i ørkenen.
12 Kan hester løpe på stein? Kan man pløye der med okser? For dere har forvandlet rett til gift og rettferdighetens frukt til malurt.
13 Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
14 Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
10 Dette skal de få som sin stolthet, fordi de hånte og gjorde seg store mot Herren over hærskarenes folk.
17 For du er prydelsen av deres styrke, og i din gunst skal vårt horn bli opphøyd.
16 Men dere sa, Nei; for vi vil flykte på hestene; derfor skal dere flykte: og, Vi vil ri på de raske; derfor skal de som forfølger dere være raske.
19 Å Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på nødens dag, hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet, og slike ting som ikke gir noen nytte.
13 Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett; dere har spist løgnenes frukt: fordi du stolte på din egen vei, på mengden av dine mektige menn.
14 Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, mektige for krigen?
5 Løft ikke ditt horn til himmelen; tal ikke med en stiv nakke.
11 Fordi dere jublet, fordi dere frydet dere, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kalv på gresset og rautet som okser;
21 Da sa jeg: Hva kommer disse for å gjøre? Han svarte: Dette er hornene som har spredt Juda slik at ingen løftet hodet; men disse er kommet for å skremme dem, for å fjerne hornene til hedningene som løftet opp deres horn over Juda-landet for å spre det.
11 Har noe folk byttet bort sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke hjelper.
13 For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok; jeg har fjernet grensene for folkene, og jeg har røvet deres skatter og styrtet folket som en mektig mann.
10 Smi plogskjærene om til sverd, og vinåkrene til spyd: la den svake si: Jeg er sterk.
15 Skal øksen rose seg mot han som hugger med den? Skal saga gjøre seg stor mot den som sager med den? Like som om riset skulle riste dem som løfter det, eller stokken skulle løfte seg som om den ikke var av tre.
3 Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
1 Ve dem som lever i trygghet på Sion og stoler på Samarias fjell, de fremtredende blant folkeslagene, som Israels hus søker til!
12 De som sa: La oss ta Guds eiendom i besittelse.
17 Herren har gjort det han hadde bestemt; han har oppfylt sitt ord som han befalte i fortidens dager: han har kastet ned, og har ikke hatt medlidenhet: og han har fått fienden din til å fryde seg over deg, han har styrket dine motstanderes styrke.
2 De drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg med faraos kraft og stole på skyggene fra Egypt!
9 Slik sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
13 Reis deg og tresk, Sions datter! For jeg vil gjøre ditt horn av jern, og jeg vil gjøre dine hover av bronse, slik at du skal knuse mange folk. Jeg skal vie deres vinning til Herren og deres rikdom til Herrens herlighet over hele jorden.
8 Og nå mener dere at dere kan stå imot Herrens rike i hendene på Davids sønner, fordi dere er en stor mengde, og fordi dere har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
20 Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
13 De har sådd hvete, men skal høste torner: de har strevet, men skal ikke tjene: de skal bli til skamme over sine inntekter på grunn av HERRENs brennende vrede.
8 Hvordan kan dere si: Vi er vise, og Herrens lov er med oss? Se, sannelig har han laget den forgjeves; skriverens pen er forgjeves.
3 Du har gjort folket tallrikt, men ikke økt gleden; de gleder seg for ditt åsyn som ved innhøstningsglede, som menn fryder seg når de deler byttet.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
6 Vi har hørt om Moabs stolthet; han er meget stolt: selv i sin hovmodighet, sin stolthet og sin vrede: men hans løgner skal ikke bestå.
6 For også dette kom fra Israel: håndverkeren laget det; derfor er det ikke Gud: men Samarias kalv skal knuses.
24 For skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom; deres flokker og deres buskap, deres sønner og deres døtre.
1 Gled deg ikke, Israel, som andre folk, for du har vendt deg bort fra din Gud og begjært belønning på hver treskeplass.
13 Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk skal arbeide for ilden, og nasjonene skal slite seg ut for tomhet?
10 Sedersja, sønn av Kenaana, hadde laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du støte syrerne til de blir utryddet.
5 Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
17 Og du deretter sier i ditt hjerte: 'Min styrke og min hånds kraft har skaffet meg denne rikdommen.'
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
11 Sedekia, sønn av Kena'ana, laget seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange syrierne til du har utslettet dem.»
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
1 Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, og stoler på hester og setter sin lit til vogner, fordi de er mange, og på ryttere, fordi de er svært sterke; men de vender ikke blikket mot Israels Hellige og søker ikke Herren!
6 For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet hendene og stampet med føttene og med hele ditt hjerte gledet deg over Israels land i din forakt,
16 Men nå skryter dere med hovmod; all slik skryt er ond.
21 For nå er dere ingenting; dere ser mitt fall og er redde.
10 Israels stolthet vitner mot ham; likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, eller søker ham til tross for alt dette.
19 Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
12 De har fornektet Herren og sagt: Det er ikke han; ikke noen ondskap skal komme over oss; vi skal ikke se sverd eller hunger.
8 Se, dere stoler på bedragerske ord, som ikke kan gi vinning.
13 Du gjør oss til en hån for våre naboer, en spott og en forkastelse blant dem rundt oss.