Hosea 14:3
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all skyld og ta imot det gode! Så vil vi ofre vår lovsang i stedet for okser.»
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
Assur skal ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders arbeid: Dere er våre guder. For i deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke redde oss; vi vil ikke lenger ri på hester; vi vil ikke lenger si til arbeidet av våre hender: Dere er våre guder; for hos deg finner foreldreløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren; si til ham: Tilgi all urett og ta imot det som godt er, så vil vi gi deg som offer vår lovprisning.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all synd og ta imot det som er godt, så vi kan gi deg våre lepper som offer.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Asshur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi skal ikke lenger prise det som våre hender har skapt: Dere er våre guder, for hos dere finner den foreldreløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
Take words with you and return to the LORD. Say to him: 'Forgive all our sins and receive us graciously, that we may offer the sacrifice of our lips.'
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til Ham: ‚Tilgi all synd og motta det gode, så vi kan betale med okser fra våre lepper.‘
Tager Ord med eder, og omvender eder til Herren; siger til ham: Tilgiv al Misgjerning, og tag til Takke (med os), saa ville vi betale (dig) med vore Læbers Øxne.
Asshur shall not save us; we will not ride upon rses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Assyria will not save us; we will not ride on horses: neither will we say anymore to the work of our hands, You are our gods: for in you the orphan finds mercy.
Assyria kan ikke redde oss. Vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: 'Våre guder!' For hos deg finner den farløse nåde."
Assyria kan ikke redde oss, vi skal ikke ri på hester. Og vi skal ikke lenger si til våre henders verk: Vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
Ta med ord og kom tilbake til Herren; si til ham, La det være tilgivelse for all urett, så vi kan ta imot det gode og gi tilbake frukten av våre lepper.
Assyria{H804} shall not save{H3467} us; we will not ride{H7392} upon horses;{H5483} neither will we say{H559} any more to the work{H4639} of our hands,{H3027} [Ye are] our gods;{H430} for in thee the fatherless{H3490} findeth mercy.{H7355}
Asshur{H804} shall not save{H3467}{(H8686)} us; we will not ride{H7392}{(H8799)} upon horses{H5483}: neither will we say{H559}{(H8799)} any more to the work{H4639} of our hands{H3027}, Ye are our gods{H430}: for in thee the fatherless{H3490} findeth mercy{H7355}{(H8792)}.
Assur shalbe no more oure helper, nether will we ryde vpon horses eny more. As for the workes of oure hondes, we wil nomore call vpon them: For it is thou that art oure God, thou shewest euer mercy vnto the fatherlesse.
(14:4) Asshur shal not saue vs, neither wil we ride vpon horses, neither will we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shalbe no more our helper, neither will we ride vpon horses any more, neither wyll we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; Neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' For in you the fatherless finds mercy."
Asshur doth not save us, on a horse we ride not, Nor do we say any more, Our God, to the work of our hands, For in Thee find mercy doth the fatherless.'
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, `Ye are' our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Take with you words, and come back to the Lord; say to him, Let there be forgiveness for all wrongdoing, so that we may take what is good, and give in payment the fruit of our lips.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' for in you the fatherless finds mercy."
Assyria cannot save us; we will not ride warhorses. We will never again say,‘Our gods’ to what our own hands have made. For only you will show compassion to Orphan Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men jeg vil ha miskunn med Judas hus og vil redde dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke redde dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din urett.
2 Ta med dere ord og vend dere til Herren; si til ham: Ta bort all urettferdighet og motta oss nådens rike, så vi kan gi deg vår takk som offer.
22 Vend tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil lege deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
23 Sannelig, forgjeves håpes frelse fra høydene og fra mengden av fjellene: sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
24 For skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom; deres flokker og deres buskap, deres sønner og deres døtre.
25 Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke adlydt Herrens, vår Guds, røst.
27 Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
16 Men dere sa, Nei; for vi vil flykte på hestene; derfor skal dere flykte: og, Vi vil ri på de raske; derfor skal de som forfølger dere være raske.
20 Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
21 Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
1 Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, og stoler på hester og setter sin lit til vogner, fordi de er mange, og på ryttere, fordi de er svært sterke; men de vender ikke blikket mot Israels Hellige og søker ikke Herren!
6 Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
7 Våre fedre har syndet og er borte; vi bærer straffen for deres misgjerninger.
8 Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
4 Jeg vil helbrede deres frafall, jeg vil elske dem fritt, for min vrede har vendt seg bort fra ham.
13 Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?
7 Noen stoler på vogner, og noen på hester, men vi vil minnes Herren vår Guds navn.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
8 Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
9 Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
16 Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
17 Hesten er et fåfengt håp for frelse, og den redder ingen ved sin store styrke.
7 Men hvis du sier til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem, 'Dere skal tilbe foran dette alteret?'
17 Derfor skal Herren ikke ha glede i deres Unge menn, heller ikke ha medynk med deres farløse og enker, for hver og en er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
30 La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke overlates til kongen av Assyria.
3 Vi er blitt foreldreløse og farløse, våre mødre er som enker.
7 Å, Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld: for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
3 Ved lyden av hovenes tramp fra hans sterke hester, vognene som raser frem og hjulene som dundrer, skal fedre ikke snu seg for å se til sine barn, så svake er deres hender.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et behagelig land, en herlig arv blant folkemassene? Og jeg sa: Du skal kalle meg, Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
15 Ikke la Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss. Denne byen vil ikke bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.
22 Men sier dere til meg: Vi stoler på Herren vår Gud. Var det ikke hans offerhauger og alter Hiskia fjernet, da han befalte Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem?
13 Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere igjen.
18 Da skal vi ikke vike fra deg; gi oss liv, så vi kan påkalle ditt navn.
9 Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
33 Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?
15 Heller ikke skal han stå fast som bruker buen, og de raske skal ikke redde seg, heller ikke skal han som rir hesten, redde sitt liv.
3 For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?
1 Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men til ditt navn gi ære, for din miskunn og for din sannhets skyld.
22 For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge. Han vil frelse oss.
19 «Men nå, Herre vår Gud, ber jeg deg, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du, Herre, er Gud, du alene.»
19 Å Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på nødens dag, hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet, og slike ting som ikke gir noen nytte.
11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
3 For egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal både han som hjelper falle, og den som blir hjulpet, falle ned, og de skal alle gå til grunne sammen.
20 Hvis vi har glemt vår Guds navn, eller strakt ut våre hender til en fremmed gud;
18 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke gått bort fra din vei;
6 For jeg vil ikke stole på min bue, og mitt sverd skal ikke redde meg.
18 Vokt dere for at ikke Hiskia får overtalt dere, og sier: Herren vil befri oss. Har noen av nasjonenes guder frelst sitt land ut av kongens av Assyria hånd?