Joel 1:10
Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.
Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, oljen visner.
Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
Marken er ødelagt, jorden sørger, for kornet er blitt ødelagt, vinen er tørket ut og oljen svinner bort.
Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er spilt, den nye vinen er tørket opp, oljen har mistet glansen.
Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket opp, oljen er visnet.
Marken er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt, vinen tørket ut, oljen er borte.
Marken er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen skuffet, oljen svunnen hen.
Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
Markene er øde, og landet sørger, for at kornet har tapt sin kraft; den nye vinen har tørket ut, og oljen svinner hen.
Marken er ødelagt, landet sørger, for kornet er ødelagt, nyvinen er uttørket, og oljen er sviende.
The fields are devastated, and the ground mourns, because the grain is destroyed, the new wine is dried up, and the olive oil fails.
Markene er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen er tørket opp, og oljen er svidd bort.
Marken er ødelagt, Landet sørger; thi Kornet er ødelagt, Mosten er fortørret, den ferske Olie er vansmægtet.
The field is wasted, the land mourneth; for the corn is wasted: the new wine is dried up, the oil languisheth.
Marken er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket opp, oljen visner bort.
The field is wasted, the land mourns; for the grain is wasted: the new wine is dried up, the oil languishes.
Marken er ødelagt. Jorden sørger, for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket opp, og oljen svinner hen.
Jorden er ødelagt, åkrene sørger, fordi kornet er ødelagt, vinen har tørket opp, og oljen er fortvilet.
Åkeren er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket opp, og oljen svinner hen.
Markene er ødelagt, jorden er utørket; for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket inn, oljen mangler.
The field is laid waste, the land mourneth; for the grain is destroyed, the new wine is dried up, the oil languisheth.
The felde shalbe waisted, the londe shalbe in a miserable case: for the corne shalbe destroyed, the swete wyne shal come to confucion, & the oyle vtterly desolate.
The fielde is wasted: the lande mourneth: for the corne is destroyed: the new wine is dried vp, and the oyle is decayed.
The fielde is wasted, the lande mourneth: for corne is destroyed, the newe wine is dryed vp, the oyle is vtterly taken away.
The field is wasted, the land mourneth; for the corn is wasted: the new wine is dried up, the oil languisheth.
The field is laid waste. The land mourns, for the grain is destroyed, The new wine has dried up, And the oil languishes.
Spoiled is the field, mourned hath the ground, For spoiled is the corn, Dried up hath been new wine, languish doth oil.
The field is laid waste, the land mourneth; for the grain is destroyed, the new wine is dried up, the oil languisheth.
The field is laid waste, the land mourneth; for the grain is destroyed, the new wine is dried up, the oil languisheth.
The fields are wasted, the land has become dry; for the grain is wasted, the new wine is kept back, the oil is poor.
The field is laid waste. The land mourns, for the grain is destroyed, The new wine has dried up, and the oil languishes.
The crops of the fields have been destroyed. The ground is in mourning because the grain has perished. The fresh wine has dried up; the olive oil languishes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Skam dere, dere bønder; rop høyt, dere som dyrker vinmarkene, for hveten og bygget; for høsten på marken er gått til grunne.
12Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner; granatepletreet, palmetreet og epletreet, ja, alle trærne på marken, er visnet: for gleden er tørrlagt blant menneskene.
13Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
16Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
17Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
18Hvor dyrene stønner! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har noen beitemarker; ja, saueflokkene er gjort øde.
7De har ødelagt min vinranke og flådd mitt fikentre; de har fullstendig strippet det og kastet det bort; grenene står hvite.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.
9Grødeofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
8For Heshbons marker ligger uttørket, og Sibmas vinstokk: hedningenes herrer har brutt ned de fremste plantene deres, de har nådd helt til Jaser, de vandret gjennom ødemarken: grenene hennes strekker seg ut, de har gått over havet.
9Derfor vil jeg sørge med gråten fra Jaser over Sibmas vinstokk: jeg vil vanne deg med mine tårer, o Heshbon og Elealeh: for ropene for dine sommerfrukter og for høsten din har falt.
10Glede er tatt bort, og glede fra den fruktbare mark; og i vingårdene skal det ikke være sang, det skal heller ikke være rop: de som trår druene skal ikke tråkke ut noe vin i sine presser; jeg har fått deres høstjubel til å opphøre.
7Den nye vinen sørger, vinrankene visner, alle de glade sukker.
9Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
5Våkn opp, dere drankere, og gråt; klag, alle dere som drikker vin, for den nye vinen er tatt bort fra deres munn.
11Det ropes etter vin på gatene; all glede er mørknet, lystigheten i landet er borte.
12Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.
13Når dette skjer i landet, blant folket, skal det være som når man rister et oliventre, som når man plukker de få druene som er igjen etter innhøstingen.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort min skjønne del til en ødslig villmark.
11De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.
10Derfor er himmelen over dere holdt tilbake fra dugg, og jorden er holdt tilbake fra sin grøde.
11Og jeg kalte på tørke over landet, og over fjellene, og over kornet, og over den nye vinen, og over oljen, og over alt som jorden produserer, og over mennesker, og over buskapen, og over alt arbeidet deres hender gir.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinrankene; arbeidet med oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; flokken blir borte fra innhegningen, og det er ingen buskap i fjøsene:
2Treskeplassen og vinpressen skal ikke gi dem føde, og den nye vinen skal slå feil for dem.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Klagerop skal høres i alle gater; og de skal si i alle veier: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
17Og i alle vinmarker skal det være klagerop, for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
3Landet skal bli fullstendig tømt og herjet, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger og visner bort, verden tæres og visner bort, de stolte blant jordens folk tæres bort.
33Glede og jubel er tatt bort fra den rikholdige marken, og fra Moabs land. Jeg har gjort at vin mangler i vinpressene. Ingen skal tråkke med jubel. Deres rop skal ikke være jubelrop.
11De presser olje innenfor sine murer og tråkker vinpressene, men tørster likevel.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne bort, sammen med markens dyr og himmelens fugler; ja, til og med havets fisker skal bli tatt bort.
10For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
12De skal klage over brystene, over de behagelige markene, over den fruktbare vinen.
7For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
10Ti mål vingård skal gi en bat, og en homer såkorn skal gi en efa.
10For landet er fullt av horere; på grunn av eder sørger landet; de vakre stedene i villmarken er tørre, deres kurs er ond, og deres styrke er ikke rett.
13Se, dager kommer, sier Herren, da pløyeren skal ta igjen høsteren, og den som tråkker druer, den som sår frø, og fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydene skal smelte.
12og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir stor forlatthet i landet.
15Du skal så, men ikke høste; du skal presse olivener, men ikke salve deg med olje; og vingårdsaft, men ikke drikke vin.
12Derfor skal de komme og synge på Sions høyder, og de skal strømme til Herrens godhet, for korn, vin og olje, og for ungene av flokken og buskapen. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal aldri mer sørge.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
24Treskeplassene skal være fulle av korn, og pressekummene skal flyte over av vin og olje.
4Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
4Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.
4Hvor lenge skal landet sørge, og plantene på alle marker visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene forsvinner, fordi de sa: Han vil ikke se vår ende.
4På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
13Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
20Deres krefter skal brukes forgjeves, for deres jord skal ikke gi avling, og trærne i landet skal ikke bære frukt.
13Villsvinet fra skogen ødelegger den, og villdyrene i marken fortærer den.
1Ve meg! Jeg er som når sommerfruktene er høstet, som når de siste druene er plukket: det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter de først modne fruktene.