Josva 2:16
Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.
Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.
Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, så dere ikke støter på forfølgerne. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne er vendt tilbake; deretter kan dere gå videre.»
Hun sa til dem: «Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne støter på dere. Gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.»
Hun sa til dem: 'Gå til fjellene, så ikke forfølgerne finner dere. Skjul dere der i tre dager, til de vender tilbake. Så kan dere gå videre på deres vei.'
Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.
Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.
Hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så de som forfølger dere ikke møter dere. Skjul dere der i tre dager, til de som forfølger dere, har vendt tilbake. Deretter kan dere dra videre.
Hun sa til dem: "Gå til fjellene, så ikke forfølgerne møter dere. Gjem dere der i tre dager til forfølgerne vender tilbake, så kan dere fortsette reisen."
Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.
Hun sa til dem: 'Gå til fjellet, så dere ikke blir tatt av forfølgerne; gjem dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere fortsette deres ferd.'
Hun sa til dem: 'Dra opp til fjellene, så den som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.'
She said to them, "Go to the hill country so the pursuers won’t find you. Hide yourselves there for three days until they return, and then go on your way."
Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, slik at de som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere dra videre.»
Og hun sagde til dem: Gaaer op paa Bjerget, at de, som forfølge eder, ikke skulle møde eder, og skjuler eder der i tre Dage, indtil de, som forfølge eder, komme igjen, og siden kunne I gaae eders Vei.
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers meet you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may ye go your way.
Hun sa til dem: 'Gå opp i fjellene, slik at forfølgerne ikke møter dere, og gjem dere der i tre dager til de er vendt tilbake; deretter kan dere gå deres vei.'
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers meet you; and hide yourselves there three days, until the pursuers return: and afterward you may go your way.
Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere; og gjem dere der i tre dager, til forfølgerne er vendt tilbake, og så kan dere dra videre.
Hun sa til dem: 'Gå til fjellet for at de som forfølger dere ikke skal finne dere. Skjul dere der i tre dager til de har vendt tilbake, og fortsett deretter veien.'
Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere, og gjem dere der i tre dager til de har vendt tilbake. Etterpå kan dere dra videre.
Og hun sa til dem: Gå til fjellene, ellers vil de mennene som jakter på dere, ta dere igjen; hold dere i sikkerhet der i tre dager, til de som leter etter dere har kommet tilbake, så kan dere dra videre.
And she said{H559} unto them, Get{H3212} you to the mountain,{H2022} lest the pursuers{H7291} light{H6293} upon you; and hide{H2247} yourselves there three{H7969} days,{H3117} until the pursuers{H7291} be returned:{H7725} and afterward{H310} may ye go{H3212} your way.{H1870}
And she said{H559}{(H8799)} unto them, Get{H3212}{(H8798)} you to the mountain{H2022}, lest the pursuers{H7291}{(H8802)} meet{H6293}{(H8799)} you; and hide{H2247}{(H8738)} yourselves there three{H7969} days{H3117}, until the pursuers{H7291}{(H8802)} be returned{H7725}{(H8800)}: and afterward{H310} may ye go{H3212}{(H8799)} your way{H1870}.
And she sayde vnto them: Go youre waye vp to the mountaynes, lest they mete you that folowe vpon you: and hyde youre selues there thre dayes, tyll they be come againe yt folowe after you: and then get you youre waye.
And she said vnto them, Goe you into the mountaine, least the pursuers meete with you, and hide your selues there three dayes, vntill the pursuers be returned: then afterwarde may yee goe your way.
And she sayde vnto them: Get you into the mountaine leste the pursuers meete you, and hyde your selues there three dayes vntyl the pursuers be returned, & then shall ye go your owne way.
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers meet you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may ye go your way.
She said to them, Get you to the mountain, lest the pursuers light on you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may you go your way.
and she saith to them, `To the mountain go, lest the pursuers come upon you; and ye have been hidden there three days till the turning back of the pursuers, and afterwards ye go on your way.'
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers light upon you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may ye go your way.
And she said unto them, Get you to the mountain, lest the pursuers light upon you; and hide yourselves there three days, until the pursuers be returned: and afterward may ye go your way.
And she said to them, Get away into the hill-country, or the men who have gone after you will overtake you; keep yourselves safe there for three days, till the searchers have come back, and then go on your way.
She said to them, "Go to the mountain, lest the pursuers find you; and hide yourselves there three days, until the pursuers have returned. Afterward, you may go your way."
She told them,“Head to the hill country, so the ones chasing you don’t find you. Hide from them there for three days, long enough for those chasing you to return. Then you can be on your way.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
21 Og hun sa: Slik dere sier, så bli det. Hun lot dem dra, og de gikk sin vei, og hun bandt den skarlagensrøde tråden i vinduet.
22 De gikk av sted og kom til fjellet, og ble der tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien, men fant dem ikke.
23 De to mennene vendte tilbake, klatret ned fra fjellet, krysset over, og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt som hadde skjedd med dem.
13 Og at dere skal redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.
14 Og mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, hvis du ikke røper vår sak. Når Herren har gitt oss landet, vil vi handle vennlig og trofast med deg.
15 Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
1 Og Josva, Nuns sønn, sendte ut fra Sittim to menn for å speide hemmelig, og sa: Gå og undersøk landet, særlig Jeriko. De dro avgårde, kom til huset til en skjøge ved navn Rahab, og tok inn der.
2 Og det ble rapportert til kongen av Jeriko: Se, det kom menn hit i natt fra Israels barn for å utforske landet.
3 Da sendte kongen av Jeriko bud til Rahab og sa: Før ut mennene som er kommet til deg og har gått inn i ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet.
4 Men kvinnen tok de to mennene og gjemte dem. Deretter sa hun: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5 Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
6 Men hun hadde ført dem opp på taket, og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
7 Og mennene forfulgte dem på veien til Jordan, frem til vadestedene, og så snart de som forfulgte dem var gått ut, stengte de porten.
8 Før mennene la seg, gikk hun opp til dem på taket,
9 og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
17 Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
18 Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde tråden i vinduet du lot oss klatre ut fra. Du skal samle din far, din mor, dine brødre, og hele din fars husstand hos deg.
37 Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner.
38 Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
55 Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
32 Så stå opp om natten, du og de som er med deg, og ligg i bakhold på marken.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
15 Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
16 Da hun kom til sin svigermor, sa denne: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
22 Men Josva hadde sagt til de to mennene som hadde spionert på landet: Gå til huset til skjøgen, og hent ut derfra kvinnen og alt som hun har, som dere sverget til henne.
3 Derfor, vask deg, salv deg, ta på deg dine klær og gå ned til treskeplassen. Men la deg ikke bli kjent med mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4 Når han legger seg, skal du merke stedet hvor han ligger, gå inn, avdekke føttene hans og legg deg ned. Han vil da fortelle deg hva du skal gjøre.
5 Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
6 For de vil komme ut etter oss til vi har lokket dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss, som de gjorde før.' Derfor vil vi flykte for dem.
17 Da de presset ham til han ble skamfull, sa han: «Send dem.» Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
17 Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»
19 Når du har vært borte tre dager, gå da til det stedet hvor du skjulte deg forrige gang, og bli ved steinen Ezel.
20 Så sa han til henne: Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her? skal du svare: Nei.
26 Ehud rømte mens de nølte, passerte steinbruddene og slapp unna til Seirat.
9 Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
19 Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
20 Når Absaloms tjenere kom til kvinnens hus, spurte de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte: De har krysset bekken. Etter å ha lett uten å finne dem, dro de tilbake til Jerusalem.
17 Nå ventet Jonatan og Ahimaas ved Enrogel. For de kunne ikke vise seg i byen. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk videre og fortalte det til kong David.
16 I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis' skrent, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruels ørken.
11 Da de begge viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de har gjemt seg.
9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
24 Spionene så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: Vis oss veien inn i byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.
20 Da hun red nedover fjellskråningen på eselet, se, David og hans menn kom imot henne, og hun møtte dem.
51 Men det var et sterkt tårn midt i byen, og alle menn og kvinner, og alle byens innbyggere flyktet dit, lukket det bak seg og gikk opp på taket av tårnet.