Dommernes bok 11:35

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har ført meg svært lavt, og du er blant dem som volder meg vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren og kan ikke ta det tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da han så henne, flengte han klærne sine og sa: Ve meg, min datter! Du har brakt meg i dyp nød og er blant dem som gjør meg ondt. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da han fikk se henne, rev han klærne sine og sa: Akk, min datter! Du har brakt meg i kne, du er blitt blant dem som volder meg ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da han så henne, rev han sine klær og ropte: «Å, min datter! Du har brakt meg i dyp smerte, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»

  • Norsk King James

    Og da han så henne, rev han sine klær og sa: "Å kjære datter! Du har gjort meg trist, for jeg har åpnet munnen min for Herren, og jeg kan ikke gå tilbake."

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har bøyd meg ned i sorg, og du er blitt til elendighet for meg. Jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har ført meg svært lavt, og du er blant dem som volder meg vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren og kan ikke ta det tilbake.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da han så henne, rev han sine klær og utbrøt: 'Å, min datter! Du har brakt meg stor sorg, du som plager meg. For jeg har lovet Herren og kan ikke trekke tilbake mine ord.'

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har brakt meg i stor nød og ulykke, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When he saw her, he tore his clothes and cried, 'Oh no, my daughter! You have brought me to my knees and made me miserable, for I have made a vow to the Lord that I cannot break.'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter, du har knust mitt hjerte og brakt stor sorg over meg. For jeg har avlagt et løfte til Herren og kan ikke ta det tilbake.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der han saae hende, da sønderrev han sine Klæder og sagde: Ak, min Datter! du har aldeles nedbøiet mig, og du er af dem, som forstyrre mig; thi jeg, jeg oplod min Mund til Herren, og jeg kan ikke kalde det tilbage.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me: for I have opened my mouth unto the LORD, and I cannot go back.

  • KJV 1769 norsk

    Da han så henne, rev han sine klær og sa: «Akk, min datter! Du har brakt meg i stor sorg, og du er blant dem som plager meg, for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when he saw her, that he tore his clothes, and said, Alas, my daughter! You have brought me very low, and you are among those who trouble me: for I have opened my mouth to the LORD, and I cannot go back.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Ak, min datter! Du har brakt meg i stor nød, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har gjort meg dypt bedrøvet og er blitt en av dem som setter meg i vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da han så henne, rev han sine klær og sa: Å, min datter! Du har brakt meg svært lav, og du er en av dem som plager meg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke gå tilbake.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da han så henne, ble han lammet av sorg og sa: Åh! min datter! Jeg er knust av sorg, og det er du som er hovedårsaken til min ulykke; for jeg har avlagt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me; for I have opened my mouth unto Jehovah, and I cannot go back.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me: for I have opened my mouth unto the LORD, and I cannot go back.

  • Coverdale Bible (1535)

    And whan he sawe her, he rente his clothes, & sayde: Alas my doughter, thou makest my hert soroufull, and discomfortest me: for I haue opened my mouth vnto the LORDE, and can not call it agayne.

  • Geneva Bible (1560)

    And when hee sawe her, hee rent his clothes, and saide, Alas my daughter, thou hast brought me lowe, and art of them that trouble me: for I haue opened my mouth vnto the Lord, and can not goe backe.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when he sawe her, he rent his clotes, & sayde: Alas my daughter, thou hast brought me lowe, & art one of them that troubleth me: For I haue opened my mouth vnto the Lorde, and cannot go backe.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me: for I have opened my mouth unto the LORD, and I cannot go back.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when he saw her, that he tore his clothes, and said, Alas, my daughter! you have brought me very low, and you are one of those who trouble me; for I have opened my mouth to Yahweh, and I can't go back.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass, when he seeth her, that he rendeth his garments, and saith, `Alas, my daughter, thou hast caused me greatly to bend, and thou hast been among those troubling me; and I -- I have opened my mouth unto Jehovah, and I am not able to turn back.'

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me; for I have opened my mouth unto Jehovah, and I cannot go back.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when he saw her, that he rent his clothes, and said, Alas, my daughter! thou hast brought me very low, and thou art one of them that trouble me; for I have opened my mouth unto Jehovah, and I cannot go back.

  • Bible in Basic English (1941)

    And when he saw her he was overcome with grief, and said, Ah! my daughter! I am crushed with sorrow, and it is you who are the chief cause of my trouble; for I have made an oath to the Lord and I may not take it back.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when he saw her, that he tore his clothes, and said, "Alas, my daughter! You have brought me very low, and you are one of those who trouble me; for I have opened my mouth to Yahweh, and I can't go back."

  • NET Bible® (New English Translation)

    When he saw her, he ripped his clothes and said,“Oh no! My daughter! You have completely ruined me! You have brought me disaster! I made an oath to the LORD, and I cannot break it.”

Henviste vers

  • 1 Mos 37:29-30 : 29 Reuben vendte tilbake til brønnen, og da han så at Josef ikke var der, rev han klærne sine av seg. 30 Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?
  • 1 Mos 37:34-35 : 34 Jakob rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og døtre prøvde å trøste ham, men han nektet å la seg trøste og sa: Jeg vil sørge over min sønn til jeg går i graven. Slik gråt faren hans over ham.
  • 1 Mos 42:36-38 : 36 Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er mot meg. 37 Reuben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. La meg ta ansvar for ham, og jeg skal bringe ham tilbake til deg. 38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død og han alene er igjen. Hvis noe ondt skulle hende ham på reisen dere drar på, vil dere føre mine grå hår med sorg til graven.
  • 3 Mos 27:28-29 : 28 Men ingen viet ting, som en mann vier til Herren av alt som han eier, både menneske og dyr, og av marken av sin eiendom, skal selges eller løses inn: hver viet ting er høyhellig for Herren. 29 Ingen viet ting, som er viet av mennesker, skal løses inn; men skal visselig settes i døden.
  • 4 Mos 30:2-5 : 2 Om en mann gir et løfte til HERREN, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord, han skal gjøre alt slik det kom ut av hans munn. 3 Om en kvinne gir et løfte til HERREN og binder seg med et løfte mens hun er i sin fars hus i sin ungdom, 4 og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå. 5 Men hvis hennes far nekter henne den dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og HERREN skal tilgi henne fordi faren hennes nektet henne.
  • Dom 21:1-7 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru. 2 Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert. 3 Og de sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at i dag mangler en stamme i Israel? 4 Den neste dagen tidlig bygde folket et alter og ofret brennoffer og fredsoffer. 5 Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i samlingen? For de hadde avlagt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle dø. 6 Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel. 7 Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem noen av våre døtre til koner?
  • 1 Sam 14:44-45 : 44 Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan. 45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
  • 2 Sam 13:30-31 : 30 Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake. 31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.
  • 2 Sam 18:33 : 33 Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev i stykker sin kappe, skar håret av hodet, falt til jorden og tilba,
  • Sal 15:4 : 4 I hvis øyne en forkastelig person er foraktet, men han hedrer dem som frykter HERREN. Den som sverger til sin egen skade og ikke forandrer seg.
  • Fork 5:2-6 : 2 Ikke vær for snar med munnen din, og la ikke hjertet ditt skynde seg med å si noe for Gud, for Gud er i himmelen, og du er på jorden; derfor la ordene dine være få. 3 For en drøm kommer av mye strev, og en dåres stemme er kjent for sine mange ord. 4 Når du gir et løfte til Gud, ikke nøl med å innfri det, for han har ikke glede i dårer. Innfri det du har lovet. 5 Det er bedre å ikke love noe enn å love og ikke gjøre opp. 6 La ikke din munn føre til at kroppen din synder, og si ikke foran engelen at det var en feil; hvorfor skulle Gud bli vred på din røst og ødelegge det arbeidet dine hender har gjort?
  • Matt 14:7-9 : 7 Derfor lovet han med en ed å gi henne hva hun enn måtte be om. 8 Hun, som på forhånd var oppmuntret av sin mor, sa da: «Gi meg døperen Johannes’ hode hit på et fat.» 9 Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.
  • Apg 23:14 : 14 De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 11:36-40
    5 vers
    83%

    36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.

    37Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner.

    38Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.

    39Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel

    40at Israels døtre gikk hvert år for å gi klage over Jefta, Gileadittens datter, i fire dager i året.

  • Dom 11:34
    83%

    34Da Jefta kom tilbake til sitt hjem i Mispa, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og danser. Hun var hans eneste barn; foruten henne hadde han verken sønn eller datter.

  • Dom 11:27-32
    6 vers
    78%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.

    28Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, og gikk forbi Mispa i Gilead, og derfra til Ammon-folket.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,

    31da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.

    32Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.

  • Dom 11:9-12
    4 vers
    72%

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.

    11Da gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og hærfører over seg. Og Jefta sa alle sine ord for Herrens åsyn i Mispa.

    12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land?

  • Dom 12:1-3
    3 vers
    72%

    1Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.

    2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?

  • Dom 11:1-3
    3 vers
    71%

    1Nå var Jefta, gileaditten, en svært modig kriger, og han var sønn av en prostituert. Gilead var hans far.

    2Gileads kone fødte også sønner, og da disse vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arv i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.

    3Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.

  • 5 Mos 22:14-17
    4 vers
    71%

    14og anklager henne med usannheter og gir henne et dårlig rykte ved å si: Jeg tok denne kvinnen, og da jeg kom til henne, fant jeg at hun ikke var jomfru:

    15Da skal jentas far og mor ta med bevisene for jentas jomfrudom og legge dem frem for byens eldste ved porten.

    16Og jentas far skal si til de eldste: Jeg ga min datter til denne mannen som kone, og han hater henne;

    17se nå, han har kommet med anklager mot henne ved å si: Jeg fant ikke din datter som jomfru; men her er bevisene for min datters jomfrudom. Og de skal spre kledet foran byens eldste.

  • Rut 1:13
    70%

    13«vil dere vente til de ble voksne? Vil dere holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg svært ondt for deres skyld at Herrens hånd har vendt seg mot meg.»

  • 5 Mos 22:27
    69%

    27For han fant henne ute på marken, og den forlovede jenta ropte om hjelp, men det var ingen som reddet henne.

  • Dom 11:5-7
    3 vers
    69%

    5Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.

    7Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

  • 2 Kong 6:30
    69%

    30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.

  • 1 Mos 38:15-16
    2 vers
    69%

    15Da Juda så henne, trodde han hun var en prostituert, for hun hadde dekket til ansiktet sitt.

    16Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg komme inn til deg,» for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: «Hva vil du gi meg hvis jeg lar deg komme inn til meg?»

  • Dom 19:24
    69%

    24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere, og dere kan ydmyke dem, og gjøre med dem det dere synes er godt. Men ikke gjør denne mannen noe ondt.'

  • 2 Sam 1:11
    68%

    11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.

  • Dom 11:14-15
    2 vers
    68%

    14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene

    15og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 1 Kong 17:20
    68%

    20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?

  • 1 Sam 4:19
    68%

    19Hans svigerdatter, Pinehas' hustru, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt og at hennes svigerfar og ektemann var døde, bøyde hun seg sammen og fødte, for riene kom over henne.

  • Rut 3:16
    67%

    16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.

  • Joel 1:8
    67%

    8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.

  • Jer 14:17
    67%

    17Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.

  • Rut 3:11
    67%

    11Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg skal gjøre for deg alt du ønsker, for hele byen vet at du er en dyktig kvinne.

  • Jos 7:6
    67%

    6Josva rev sine klær og falt ned til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark til aftenen sammen med Israels eldste, og de kastet støv på hodene sine.

  • 1 Sam 1:11
    67%

    11Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."

  • 4 Mos 30:5
    67%

    5Men hvis hennes far nekter henne den dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller bindinger hun har bundet seg med stå; og HERREN skal tilgi henne fordi faren hennes nektet henne.

  • 1 Mos 37:34
    67%

    34Jakob rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og sørget over sin sønn i mange dager.