Dommernes bok 11:5
Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.
Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.
Da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Og så gikk de eldste i Gilead for å hente Jeptah fra landet Tob.
Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Da ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro eldste i Gilead for å hente Jefta fra Tobs land.
Da ammonittene angrep Israel, gikk Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.
When the Ammonites fought against Israel, the elders of Gilead went to get Jephthah from the land of Tob.
Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Og det skede, der Ammons Børn strede mod Israel, da gik de Ældste af Gilead hen at hente Jephthah af det Land Tob.
And it was so, that when the children of Ammon made war against Israel, the elders of Gilead went to fetch Jephthah out of the land of Tob:
Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
And it happened, when the children of Ammon made war against Israel, the elders of Gilead went to fetch Jephthah out of the land of Tob:
Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste for å hente Jefta ut av Tob.
Når ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste fra Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Og da ammonittene angrep Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro lederne i Gilead for å hente Jefta tilbake fra landet Tob;
Now wha the childre of Ammon foughte thus with Israel, the Elders wente from Gilead to fetch Iephthae out of the londe of Tob,
And when the children of Ammon fought with Israel, the Elders of Gilead went to fet Iphtah out of the land of Tob.
And when the children of Ammon fought thus agaynst Israel, the elders of Gilead went to set Iephthah out of the lande of Tob,
And it was so, that when the children of Ammon made war against Israel, the elders of Gilead went to fetch Jephthah out of the land of Tob:
It was so, that when the children of Ammon made war against Israel, the elders of Gilead went to get Jephthah out of the land of Tob;
and it cometh to pass, when the Bene-Ammon have fought with Israel, that the elders of Gilead go to take Jephthah from the land of Tob;
And it was so, that, when the children of Ammon made war against Israel, the elders of Gilead went to fetch Jephthah out of the land of Tob;
And it was so, that, when the children of Ammon made war against Israel, the elders of Gilead went to fetch Jephthah out of the land of Tob;
And when the children of Ammon made war against Israel, the responsible men of Gilead went to get Jephthah back from the land of Tob;
It was so, that when the children of Ammon made war against Israel, the elders of Gilead went to get Jephthah out of the land of Tob;
When the Ammonites attacked, the leaders of Gilead asked Jephthah to come back from the land of Tob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå var Jefta, gileaditten, en svært modig kriger, og han var sønn av en prostituert. Gilead var hans far.
2Gileads kone fødte også sønner, og da disse vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arv i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.
3Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.
4Etter en tid begynte Ammon-folket å føre krig mot Israel.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.
7Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8De eldste i Gilead svarte: Nettopp derfor kommer vi tilbake til deg nå, for at du skal gå med oss og kjempe mot Ammon-folket, og være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.
9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?
10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
11Da gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og hærfører over seg. Og Jefta sa alle sine ord for Herrens åsyn i Mispa.
12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land?
13Kongen av ammonittene svarte budbringerne fra Jefta: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok, og til Jordan; gi oss tilbake de landene i fred.
14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
15og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.
28Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, og gikk forbi Mispa i Gilead, og derfra til Ammon-folket.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,
31da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
32Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
1Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
4Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant Efraim og Manasse.
5Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraimittene. Når en som unnslapp fra Efraim sa: La meg få gå over, spurte mennene fra Gilead ham: Er du en Efraimit? Hvis han sa nei,
17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.
18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
9Ammonittene dro også over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, så Israel var hardt presset.
1Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
14Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i kamp mot Israels barn.
7Jefta var dommer over Israel i seks år. Så døde Jefta fra Gilead, og han ble gravlagt i en av byene i Gilead.
1Da det var blitt slik at Jabin, kongen av Hasor, hadde hørt dette, sendte han bud til Jobab, kongen av Madon, til kongen i Simron, og til kongen i Aksaf,
12Da israelittene hørte dette, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp og føre krig mot dem.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst og angrep dem.
1Det skjedde også etter dette at Moabs barn, Ammons barn og med dem noen av Ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.
33Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg og krysset over og slo leir i Jisreels dal.
3Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
40at Israels døtre gikk hvert år for å gi klage over Jefta, Gileadittens datter, i fire dager i året.
15Og de kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gileads land, og de talte til dem, og sa:
4Kom opp til meg og hjelp meg slik at vi kan slå Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.
5Så samlet de fem kongene av amorittene seg: kongen av Jerusalem, kongen av Hebron, kongen av Jarmut, kongen av Lakis, kongen av Eglon, og de dro opp med alle sine hærer, slo leir ved Gibeon og førte krig mot den.
6Og da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tyve tusen fotfolk, og fra kong Ma'aka tusen menn, og fra Isj-Tob tolv tusen menn.
1Etter Josvas død skjedde det at Israels barn spurte Herren og sa: Hvem skal gå opp for oss først mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?
5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
15Da ammonittene så at syrierne flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg opp i slagorden ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, Isj-Tob og Ma'aka stod for seg selv ute på marken.
7Og da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistene.