Lukas 11:8
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp for å gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham alt han trenger på grunn av hans utholdenhet.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp for å gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham alt han trenger på grunn av hans utholdenhet.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, vil han likevel på grunn av hans pågåenhet stå opp og gi ham alt han trenger.
Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, så vil han likevel, på grunn av den pågående pågåenheten hans, stå opp og gi ham det han trenger.
så sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er vennen hans, vil han i alle fall, på grunn av hans pågåenhet, stå opp og gi ham så mye han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham, fordi han er hans venn, så skal han likevel reise seg for hans utholdenhet og gi ham så mange han trenger.
Jeg sier dere: Selv om han ikke ville gi ham noe fordi de er venner, så vil han allikevel stå opp og gi ham det han trenger på grunn av hans utholdenhet.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham det han ber om fordi han er vennen hans, så vil han likevel reise seg og gi ham det han trenger, for hans påtrengende oppførsel.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham det han trenger fordi han ikke gir seg.
Jeg sier eder: Om han endog ikke står opp og gir ham det, fordi han er hans venn, så vil han dog for hans pågåenhets skyld stå opp og gi ham alt han trenger.
Jeg sier dere, om han ikke vil reise seg og gi ham fordi han er hans venn, så vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger, på grunn av hans pågåenhet.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, så vil han på grunn av hans pågåenhet stå opp og gi ham så mye han trenger.
«Men jeg sier dere: Selv om han ikke reiser seg og gir deg noe fordi du er hans venn, vil han, på grunn av din vedvarende bønn, reise seg og gi deg alt du behøver.»
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp for å gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham alt han trenger på grunn av hans utholdenhet.
Jeg sier dere: Selv om han ikke reiser seg og gir ham noe fordi han er hans venn, så vil han på grunn av hans utholdenhet reise seg og gi ham alt han trenger.
I tell you, even though he won’t get up and give him bread because he is his friend, yet because of the man’s persistence, he will surely get up and give him as much as he needs.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger på grunn av hans pågåenhet.
Jeg siger eder: Dersom han endog ikke staaer op og giver ham, fordi han er hans Ven, saa staaer han dog op for hans Ubluheds Skyld og giver ham saameget, han haver behov.
I say unto you, Though he will not rise and give him, because he is his friend, yet because of his importunity he will rise and give him as many as he needeth.
Jeg sier dere: Selv om han ikke vil stå opp og gi ham noe fordi de er venner, vil han likevel stå opp og gi ham så mye som han trenger, på grunn av hans pågåenhet.
I say to you, Though he will not rise and give to him because he is his friend, yet because of his persistence he will rise and give him as many as he needs.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham noe fordi han er vennen hans, vil han likevel gjøre det på grunn av hans pågåenhet, og gi ham så mye han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er venn, vil han gjøre det på grunn av hans utholdenhet, og han vil gi ham det han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel gjøre det på grunn av hans utholdenhet og gi ham så mye han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil stå opp og gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger, hvis han fortsetter å be om det.
I saye vnto you though he wold not aryse and geve him because he is his frede: yet because of his importunite he wold rise and geve him as many as he neded.
I saye vnto you: and though he wolde not aryse and geue him, because he is his frende, Yet because of his vnshamefast begginge he wolde aryse, and geue him as many as he neded.
I say vnto you, Though he would not arise and giue him, because he is his friende, yet doubtlesse because of his importunitie, hee woulde rise, and giue him as many as he needed.
I saye vnto you, though he wyll not ryse and geue hym, because he is his friende: yet because of his importunitie he wyll ryse, and geue hym as many as he needeth.
‹I say unto you, Though he will not rise and give him, because he is his friend, yet because of his importunity he will rise and give him as many as he needeth.›
I tell you, although he will not rise and give it to him because he is his friend, yet because of his persistence, he will get up and give him as many as he needs.
`I say to you, even if he will not give to him, having risen, because of his being his friend, yet because of his importunity, having risen, he will give him as many as he doth need;
I say unto you, Though he will not rise and give him because he is his friend, yet because of his importunity he will arise and give him as many as he needeth.
I say unto you, Though he will not rise and give him because he is his friend, yet because of his importunity he will arise and give him as many as he needeth.
I say to you, Though he will not get up and give to him, because he is his friend, still, if he keeps on making his request, he will get up and give him as much as he has need of.
I tell you, although he will not rise and give it to him because he is his friend, yet because of his persistence, he will get up and give him as many as he needs.
I tell you, even though the man inside will not get up and give him anything because he is his friend, yet because of the first man’s sheer persistence he will get up and give him whatever he needs.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og det skjedde slik at da han ba på et sted og hadde sluttet, sa én av disiplene hans til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.»
2Han sa til dem: «Når dere ber, si: Vår Far, du som er i himmelen! La ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden.
3Gi oss hver dag vårt daglige brød.
4Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir enhver som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.»
5Han sa videre til dem: «Om én av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier til ham: 'Venn, lån meg tre brød,
6for en venn av meg har kommet innom på reise, og jeg har ingenting å servere ham,'
7og han innenfra svarer: 'Ikke bry meg! Døren er alt stengt, og barna mine ligger hos meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
9Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere.
10For hver den som ber, han får; og den som leter, han finner; og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.
11Hvis en sønn ber noen av dere som er far, om brød, vil han da gi ham en stein? Eller hvis han ber om en fisk, vil han da for en fisk gi ham en orm?
12Eller hvis han ber om et egg, vil han da gi ham en skorpion?
1Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke bli trette.
2Han sa: I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
3Og det var en enke i den byen som stadig kom til ham og sa: Gi meg rett overfor min motstander!
4En stund ville han ikke, men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,
5vil jeg likevel skaffe henne rett fordi denne enken plager meg, for at hun ikke stadig skal komme hit og gjøre meg sliten.
6Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier!
7Skulle ikke Gud da sørge for rettferdighet for sine utvalgte, som roper til ham dag og natt, selv om han drøyer lenge med dem?
8Jeg sier dere, han vil skaffe dem rett hurtig. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
7Be, så skal det bli gitt dere; let, så skal dere finne; bank på, så skal det bli åpnet for dere.
8For hver den som ber får, den som leter finner, og for den som banker på, skal det bli åpnet.
9Eller hvem blant dere vil gi sønnen sin en stein hvis han ber om brød?
10Eller hvis han ber om en fisk, vil han da gi ham en slange?
11Hvis da dere, som er onde, vet hvordan dere skal gi deres barn gode gaver, hvor mye mer vil ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham?
9Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, slik at de kan ta imot dere i evige boliger når pengene tar slutt.
11Dette sa han, og deretter sa han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp av søvnen.»
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
25Når husets herre en gang har reist seg og lukket døren, og dere begynner å stå utenfor og dunke på døren og si: 'Herre, Herre, lukk opp for oss', da skal han svare: 'Jeg kjenner dere ikke, eller hvor dere kommer fra.'
8Vær derfor ikke lik dem; for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham.
25For den som har, skal få gitt mer; men den som ikke har, skal fratas selv det han har.»
26Han sa videre: «Guds rike er som en mann som kaster såkornet i jorden.
27Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter buskap, vil med det samme si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit straks og sett deg til bords?'
8Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmat til meg, bind opp klærne dine og tjen meg inntil jeg har spist og drukket, deretter kan du selv spise og drikke?'
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
30Gi til hver den som ber deg, og dersom noen tar det som er ditt, så krev det ikke tilbake.
22«Men også nå vet jeg at hva du enn ber Gud om, vil Gud gi deg.»
23Jesus sier til henne: «Din bror skal stå opp igjen.»
29Da falt medtjeneren ned foran føttene hans og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.'
30Men han ville ikke. Han gikk derfra og kastet ham i fengsel, til han betalte det han skyldte.
16Han fortalte dem en lignelse og sa: «En rik manns jord ga stor avling.
5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder middag eller aftensmåltid, innby da ikke vennene dine eller brødrene dine eller slektningene dine eller rike naboer, så de ikke inviterer deg tilbake og du får vederlag.
26‘For jeg sier dere: Den som har, til ham skal det gis; men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt bort.
16Da sa han til ham: «En mann holdt et stort gjestebud og innbød mange.
8Men du skal åpne din hånd vidt for ham, og med sikkerhet låne ham det han trenger ut fra hans behov.
28Si ikke til din nabo: Gå, og kom igjen i morgen, så skal jeg gi deg; når du har det hos deg.
11Og han sa: «En mann hadde to sønner.
35Neste dag tok han frem to denarer og ga til verten og sa: 'Ta deg av ham, og hva mer du måtte bruke, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.'
13Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’