Lukas 11:7
og han innenfra svarer: 'Ikke bry meg! Døren er alt stengt, og barna mine ligger hos meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
og han innenfra svarer: 'Ikke bry meg! Døren er alt stengt, og barna mine ligger hos meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
Og han der inne svarer: Bry meg ikke! Døren er allerede stengt, og barna mine er hos meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine er med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine ligger i sengen sammen med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe,
Og han inne fra vil svare og si: Plag meg ikke; døren er nå stengt, og barna mine er med meg i seng; jeg kan ikke reise meg og gi deg.
Og han vil innenfra svare: Ikke gi meg bryderi; døren er stengt, og barna mine er sammen med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han fra innsiden vil svare og si: Ikke forstyrr meg; døren er nå stengt, og barna mine ligger sammen med meg i sengen; jeg kan ikke reise meg og gi deg.
og han der inne svarer: Ikke bry meg, døra er nå lukket, og barna mine ligger i senga med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
og han innenfor svarer og sier: Forstyrre meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg det.
Og han ville svare innenfra og si: Plag meg ikke, døren er allerede lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Og han fra innsiden svarer og sier: Ikke forstyrr meg, døren er nå lukket, og barna mine er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
Han vil da svare fra innsiden: 'Forstyrr meg ikke; døren er nå lukket, og barna mine sover med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
og han innenfra svarer: 'Ikke bry meg! Døren er alt stengt, og barna mine ligger hos meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
Og hvis han innenfra svarer og sier: Ikke forstyrr meg! Døren er allerede lukket, og barna mine ligger sammen med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
And suppose the one inside answers, “Don’t bother me. The door is already shut, and my children and I are in bed. I can’t get up to give you anything.”
Men han der inne svarer: Ikke forstyrr meg! Døren er allerede lukket, og barna mine ligger sammen med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
og han derinde skulde svare og sige: Gjør mig ikke Umage; Døren er nu tillukket, og mine smaae Børn ere med mig i Senge; jeg kan ikke staae op at give dig.
And he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee.
og han innenfra svarer og sier: Bry meg ikke! Døren er lukket, og barna mine er i seng med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
And he from within shall answer and say, Do not trouble me: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give you.
og han der inne svarer og sier: 'Ikke plags meg. Døren er nå lukket, og barna mine er med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe'?
Og fra innsiden vil han svare: 'Ikke forstyrr meg, døren er allerede stengt, og barna mine er i sengen med meg, jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
og han innenfra vil svare og si: Bry meg ikke nå, døren er stengt, og barna mine er med meg i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe?
Og han, der inne i huset, ville svare: Ikke bry meg; døren er nå lukket, og mine barn er i sengen med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe?
and he within shuld answere and saye trouble me not the dore is now sheet and my servautes are with me in the chamber I canot ryse and geve them to the.
and he within shulde answere and saye: Disquyete me not, the dore is shutt allready, and my children are with me in the chamber, I can not ryse, and geue the.
And hee within shoulde answere, and say, Trouble mee not: the doore is nowe shut, and my children are with mee in bed: I can not rise and giue them to thee.
And he within aunswere, & say, trouble me not, the doore is nowe shut, and my children are with me in bedde, I can not ryse and geue thee.
‹And he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee.›
and he from within will answer and say, 'Don't bother me. The door is now shut, and my children are with me in bed. I can't get up and give it to you'?
and he from within answering may say, Do not give me trouble, already the door hath been shut, and my children with me are in the bed, I am not able, having risen, to give to thee.
and he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee?
and he from within shall answer and say, Trouble me not: the door is now shut, and my children are with me in bed; I cannot rise and give thee?
And he, from inside the house, would say in answer, Do not be a trouble to me; the door is now shut, and my children are with me in bed; it is not possible for me to get up and give to you?
and he from within will answer and say, 'Don't bother me. The door is now shut, and my children are with me in bed. I can't get up and give it to you'?
Then he will reply from inside,‘Do not bother me. The door is already shut, and my children and I are in bed. I cannot get up and give you anything.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp for å gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham alt han trenger på grunn av hans utholdenhet.
9Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere.
10For hver den som ber, han får; og den som leter, han finner; og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.
11Hvis en sønn ber noen av dere som er far, om brød, vil han da gi ham en stein? Eller hvis han ber om en fisk, vil han da for en fisk gi ham en orm?
5Han sa videre til dem: «Om én av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier til ham: 'Venn, lån meg tre brød,
6for en venn av meg har kommet innom på reise, og jeg har ingenting å servere ham,'
24«Strev etter å komme inn gjennom den trange døren. For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke klare det.
25Når husets herre en gang har reist seg og lukket døren, og dere begynner å stå utenfor og dunke på døren og si: 'Herre, Herre, lukk opp for oss', da skal han svare: 'Jeg kjenner dere ikke, eller hvor dere kommer fra.'
26Da skal dere begynne å si: 'Vi har spist og drukket for dine øyne, og du har undervist i våre gater.'
9Men de kloke svarte: «Nei, det vil ikke bli nok til både oss og dere. Gå i stedet til dem som selger olje, og kjøp til dere selv.»
10Mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble lukket.
11Etterpå kom også de andre jomfruene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!»
12Men han svarte og sa: «Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.»
16Da sa han til ham: «En mann holdt et stort gjestebud og innbød mange.
17Og ved tidspunktet for gjestebudet sendte han tjeneren sin ut for å si til dem som var invitert: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
18Men alle begynte straks å komme med unnskyldninger. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå og se på det. Jeg ber deg, la meg være unnskyldt.’
19En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går for å prøve dem. Jeg ber deg, la meg være unnskyldt.’
20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
7Be, så skal det bli gitt dere; let, så skal dere finne; bank på, så skal det bli åpnet for dere.
8For hver den som ber får, den som leter finner, og for den som banker på, skal det bli åpnet.
9Eller hvem blant dere vil gi sønnen sin en stein hvis han ber om brød?
10Eller hvis han ber om en fisk, vil han da gi ham en slange?
11Hvis da dere, som er onde, vet hvordan dere skal gi deres barn gode gaver, hvor mye mer vil ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham?
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
4En stund ville han ikke, men etterpå sa han til seg selv: Selv om jeg ikke frykter Gud og heller ikke bryr meg om mennesker,
5vil jeg likevel skaffe henne rett fordi denne enken plager meg, for at hun ikke stadig skal komme hit og gjøre meg sliten.
6Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier!
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter buskap, vil med det samme si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit straks og sett deg til bords?'
8Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmat til meg, bind opp klærne dine og tjen meg inntil jeg har spist og drukket, deretter kan du selv spise og drikke?'
11Dette sa han, og deretter sa han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp av søvnen.»
36Vær som menn som venter på sin herre når han kommer hjem fra bryllupet, slik at de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.
6Midt på natten lød et rop: «Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!»
23Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
37Så kom han tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time?
32Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
34Det er som når en mann reiser bort: Han forlater sitt hus og gir sine tjenere myndighet, hver med sine oppgaver, og gir dørvokteren befaling om å våke.
35Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om kvelden eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen,
36så han ikke plutselig kommer og finner dere sovende.
17Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å samle inn avlingene mine.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
7Da han så hvordan gjestene valgte seg de beste plassene, fortalte han en lignelse til dem som var innbudt, og sa:
20Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med meg.
24For jeg sier dere at ingen av dem som først ble innbudt, skal få smake mitt gjestebud.’»
19For mannen er ikke hjemme; han har dratt på en lang reise.
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder middag eller aftensmåltid, innby da ikke vennene dine eller brødrene dine eller slektningene dine eller rike naboer, så de ikke inviterer deg tilbake og du får vederlag.
11Og vakten ropte det ut, og de fortalte det videre i kongens hus.
16Jeg kalte på min tjener, men han svarte meg ikke; jeg tryglet ham med min stemme.
39Forstå dette: Hadde husherren visst på hvilken time tyven kom, ville han ha våket og ikke latt sitt hus bli brutt opp.
11Og han sa: «En mann hadde to sønner.