Lukas 20:16
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og ødelegge disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Gud forby.
Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: "Må det ikke skje!"
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre. Og da de hørte dette, sa de: Gud forby!
Han skal komme og tilintetgjøre disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje!
Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Og da de hørte det, sa de: Gud forby!
Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre." Da de hørte dette, sa de: "Måtte det aldri skje!"
Han skal komme og ødelegge disse vingårdsfolkene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
«Han skal komme og ødelegge dem, og overlate vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han vil komme og ødelegge disse vingårdsmennene og gi vingården til andre. Men da de hørte det, sa de: Måtte det aldri skje!
He will come and destroy those farmers and give the vineyard to others. When they heard this, they said, 'May it never happen!'
Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
Han skal komme og udrydde disse Viingaardsmænd, og leie Andre Viingaarden. Men der de det hørte, sagde de: Gid det aldrig skee!
He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
Han skal komme og ødelegge de bøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby.
He shall come and destroy those tenant farmers, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"
Han vil komme og ødelegge disse bøndene, og gi vingården til andre.' Da de hørte dette, sa de: 'Må det aldri skje!'
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
Han vil komme og ødelegge dem og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje.
He will come and destroye those fermers and will let out his vyneyarde to other. When they hearde that they sayde: God forbyd.
He shal come, and destroye those hussbandmen, and let out his vynyarde vnto other. Whan they herde that, they sayde: God forbyd.
He will come and destroy these husbandmen, and wil giue out his vineyard to others. But when they heard it, they sayd, God forbid.
He shall come and destroye these husbande men, & shall let out his vineyarde to other. When they hearde this, they sayde, God forbyd.
‹He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others.› And when they heard [it], they said, God forbid.
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"
He will come, and destroy these husbandmen, and will give the vineyard to others.' And having heard, they said, `Let it not be!'
He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard unto others. And when they heard it, they said, God forbid.
He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard unto others. And when they heard it, they said, God forbid.
He will come and put them to destruction and give the garden to others. And when he said this, they said, May it not be so.
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"
He will come and destroy those tenants and give the vineyard to others.” When the people heard this, they said,“May this never happen!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn; så leide han den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort igjen.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem; ham steinet de, slo ham i hodet, og sendte ham æreløst bort.
5Igjen sendte han en annen tjener; og ham drepte de. Slik behandlet de også mange andre, noen slo de, andre drepte de.
6Nå hadde han bare én igjen—sin elskede sønn; til slutt sendte han ham til dem, for han tenkte: ‘De vil respektere min sønn.’
7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’
8Og de grep ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva skal så vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vingårdsarbeiderne og overlate vingården til andre.
10Har dere ikke lest dette skriftstedet: ‘Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen;
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste utenlands for lang tid.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Så sendte han igjen en annen tjener; også ham slo de, vanæret ham og sendte ham bort tomhendt.
12Så sendte han en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil respektere ham når de ser ham.
14Men da arbeiderne fikk øye på ham, rådslo de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen; kom, la oss slå ham i hjel, så arven blir vår.'
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med disse arbeiderne?
33Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
35Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn og sa: 'Min sønn vil de vise respekt.'
38Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Så når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vindyrkerne?»
41De sa til ham: «Han vil gi de onde en ond død og leie ut vingården til andre vindyrkere, som gir ham frukten i rette tid.»
42Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter.
44Den som faller over denne steinen, skal knuses, men den som steinen faller på, skal bli smadret.
17Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: ‘Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen’?
18Hver den som faller på denne steinen, skal knuses; men den som steinen faller på, ham skal den smuldre til støv.»
19I samme stund søkte yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham; men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem.
4Og han sa til dem: ‘Gå også dere bort til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.’ Og de gikk av sted.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet og drepte dem.
7Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
2Han gjerdet den inn, fjernet steinene, plantet de beste vinstokkene, bygde et vakttårn midt i den og lagde også en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den ga ville druer.
3Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
4Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle bære druer, bar den ville druer?
5Og nå skal jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, og det skal oppslukes; jeg vil bryte ned muren, og den skal tråkkes ned.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.'
7De sa til ham: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ‘Gå også dere til vingården; og det som er rettferdig, skal dere få.’
13Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.
6Han fortalte også denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Så sa han til vingårdsgartneren: 'Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det bruke opp jorden til ingen nytte?'
14Han vil ta deres beste marker, vingårder og olivenlunder, og gi dem til sine tjenere.
1For himmelens rike ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
28Han svarte dem: 'En fiende har gjort dette.' Tjenerne sa da til ham: 'Vil du at vi skal gå og luke det bort?'
46så skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet om, og hugge ham i to og gi ham samme lodd som de vantro.