En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Og dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er nå jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier hærskarenes Herre til dere prester som forakter mitt navn. Men dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er da min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn hedrer sin far, og en tjener sin herre; hvis jeg dermed er en far, hvor er min ære? og hvis jeg er en herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, O prester, som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg da far, hvor er min ære? Er jeg herre, hvor er min respekt? spør Herren, hærskarenes Gud, dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Om jeg er far, hvor er da min ære? Og om jeg er herre, hvor er da min frykt, sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Og dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? Slik sier Herren Hærskarers Herre til dere, prester som forakter mitt navn. Og dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
A son honors his father, and a servant respects his master. If I am a father, where is the honor I deserve? If I am a master, where is the respect due me? says the LORD of Hosts to you priests who despise my name. But you ask, 'How have we despised your name?'
En sønn ærer sin far, og en tjener ærer sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Hvis jeg er herre, hvor er da min frykt? Sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi foraktet ditt navn?'
En Søn skal ære Faderen, og en Tjener sin Herre; dersom jeg da er Fader, hvor er min Ære? og er jeg Herre, hvor er min Frygt? siger den Herre Zebaoth til eder, I Præster! som foragte mit Navn; men I sagde: Hvormed foragte vi dit Navn?
A son honoureth his father, and a servant his master: if then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier hærskarenes Herre til dere, prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
A son honors his father, and a servant his master: if then I be a father, where is my honor? and if I be a master, where is my fear? says the LORD of hosts to you, O priests, that despise my name. And you say, How have we despised your name?
"En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er respekten for meg? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester, som forakter mitt navn. Dere sier, 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Men hvis jeg er deres far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er deres herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskaren til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prestene som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener frykter sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som ikke gir mitt navn verdi. Og dere sier, Hvordan har vi ikke gitt ditt navn verdi?
A son{H1121} honoreth{H3513} his father,{H1} and a servant{H5650} his master:{H113} if then I am a father,{H1} where is mine honor?{H3519} and if I am a master,{H113} where is my fear?{H4172} saith{H559} Jehovah{H3068} of hosts{H6635} unto you, O priests,{H3548} that despise{H959} my name.{H8034} And ye say,{H559} Wherein have we despised{H959} thy name?{H8034}
A son{H1121} honoureth{H3513}{(H8762)} his father{H1}, and a servant{H5650} his master{H113}: if then I be a father{H1}, where is mine honour{H3519}? and if I be a master{H113}, where is my fear{H4172}? saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635} unto you, O priests{H3548}, that despise{H959}{(H8802)} my name{H8034}. And ye say{H559}{(H8804)}, Wherein have we despised{H959}{(H8804)} thy name{H8034}?
Shulde not a sonne honoure his father, and a seruaut his master? Yf I be now a father, where is myne honoure? Yf I be the LORDE, where am I feared? sayeth the LORDE of hoostes. Now to you prestes, that despise my name. And yf ye saye: wherin haue we despised thy name?
A sonne honoureth his father, and a seruant his master. If then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my feare, sayth the Lorde of hostes vnto you, O Priestes, that despise my Name? and yee say, Wherein haue we despised thy Name?
A sonne honoureth his father, and a seruaunt his maister: If then I be a father, where is myne honour? if I be a maister, where is my feare? Saith the Lorde God of hoastes to you O ye pristes that despise my name, and ye say, Wherein haue we despised thy name?
¶ A son honoureth [his] father, and a servant his master: if then I [be] a father, where [is] mine honour? and if I [be] a master, where [is] my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
"A son honors his father, and a servant his master. If I am a father, then where is my honor? And if I am a master, where is the respect due me? Says Yahweh of Hosts to you, priests, who despise my name. You say, 'How have we despised your name?'
A son honoureth a father, and a servant his master. And if I `am' a father, where `is' Mine honour? And if I `am' a master, where `is' My fear? Said Jehovah of Hosts to you, O priests, despising My name! And ye have said: `In what have we despised Thy name?'
A son honoreth his father, and a servant his master: if then I am a father, where is mine honor? and if I am a master, where is my fear? saith Jehovah of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
A son honoreth his father, and a servant his master: if then I am a father, where is mine honor? and if I am a master, where is my fear? saith Jehovah of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
A son gives honour to his father, and a servant has fear of his master: if then I am a father, where is my honour? and if I am a master, where is the fear of me? says the Lord of armies to you, O priests, who give no value to my name. And you say, How have we not given value to your name?
"A son honors his father, and a servant his master. If I am a father, then where is my honor? And if I am a master, where is the respect due me? Says Yahweh of Armies to you, priests, who despise my name. You say, 'How have we despised your name?'
The Sacrilege of Priestly Service“A son naturally honors his father and a slave respects his master. If I am your father, where is my honor? If I am your master, where is my respect? The LORD of Heaven’s Armies asks you this, you priests who make light of my name! But you reply,‘How have we made light of your name?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Dere ofrer urent brød på mitt alter, og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
8 Når dere ofrer et blint dyr som offer, er det ikke ondt? Og når dere ofrer det halte og det syke, er det ikke ondt? Prøv å gi det til din guvernør; vil han være fornøyd med deg, eller motta deg med velvilje? sier Herren over hærskarene.
9 Og nå, jeg ber dere, søk Gud om nåde, så han vil være nådig mot oss. Dette har vært på grunn av dere: Vil han godta deres personer? sier Herren over hærskarene.
10 Hvem av dere vil lukke dørene uten grunn? Dere tenner heller ikke ild på mitt alter uten grunn. Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskarene, heller ikke vil jeg ta imot et offer fra deres hånd.
11 For fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn være stor blant folkeslagene; og på ethvert sted skal det ofres røkelse til mitt navn, og et rent offer: for mitt navn skal være stor blant hedningene, sier Herren over hærskarene.
12 Men dere har vanhelliget det ved å si: 'Herrens bord er urent; og dets frukt, til og med dets mat, er foraktelig.'
13 Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
14 Men forbannet være bedrageren som har en hann i sin flokk, og lover en ed, men ofrer et ødelagt dyr til Herren: for jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn vekker frykt blant hedningene.
29 Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?
30 Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
1 Og nå, dere prester, dette budet er til dere.
2 Hvis dere ikke vil høre, og hvis dere ikke tar det til hjertet å gi mitt navn ære, sier HERREN over hærskarene, vil jeg sende en forbannelse over dere og forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem fordi dere ikke tar det til hjertet.
7 Prestens lepper skal bevare kunnskap, og folk skal søke loven fra hans munn, for han er budbringeren fra HERREN over hærskarene.
8 Men dere har avveket fra veien; dere har fått mange til å snuble ved loven. Dere har ødelagt Levis pakt, sier HERREN over hærskarene.
9 Derfor har jeg også gjort dere foraktelige og lave for hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har opptrådt partisk i loven.
10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor sviker vi hverandre ved å vanhellige våre fedres pakt?
7 Allerede fra deres fedres dager har dere veket bort fra mine forskrifter og har ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, og jeg vil vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
8 Kan et menneske rane Gud? Likevel har dere ranet meg. Men dere sier: Hvordan har vi ranet deg? I tiender og offergaver.
17 Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
5 Så sier Herren: Hva urett fant fedrene deres hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet, og selv ble ubrukelige?
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? Og de som forvaltet loven kjente meg ikke; lederne var også troløse mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.
12 Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevet dette av dere, å trå mine forgårder?
13 Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
14 Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
4 Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere nå fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger. Men de lyttet ikke og tok ikke imot det, sier Herren.
5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de for alltid?
6 Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
13 Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
9 Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget dere prester som folkene i andre land? Slik at den som vil kan innvie seg med en ung okse og syv værer og bli prest for dem som ikke er guder.
2 Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem vekst, men de har gjort opprør mot meg.
9 Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
10 Og deretter komme og stå foran meg i dette huset, som er kalt med mitt navn, og si, Vi er reddet for å gjøre alle disse avskyelighetene?
11 Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva dere gjør.
5 Og jeg vil komme nær til dere for dom; og jeg vil være et raskt vitne mot trollmennene, og mot ekteskapsbryterne, og mot falske edsvergere, og mot dem som undertrykker leiearbeideren i hans lønn, enker og farløse, og som vender fremmede bort fra deres rett, og som ikke frykter meg, sier Herren over hærskarene.
11 Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, tjent dem og tilbedt dem, og har forlatt meg, og ikke fulgt min lov.
8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
5 Dere skal se det med egne øyne og si: 'Herren skal bli opphøyet fra Israels grenser.'
1 La alle tjenere som er under åket regne sine egne herrer verdige til all ære, slik at Guds navn og hans lære ikke blir spottet.
7 De trakter etter jordstøvet på den fattiges hode og vender rettferdighetens vei bort. En mann og hans far går til den samme piken og vanærer mitt hellige navn.
29 Hvorfor vil dere krangle med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
13 Derfor, sa Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med munn og med leppene ærer meg, men har sitt hjerte langt fra meg, og deres frykt for meg er lært av menneskebud,
1 Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til din mor, som jeg har sendt bort? Eller hvem av mine kreditorer har jeg solgt dere til? Se, for deres synder har dere solgt dere selv, og for deres overtredelser er deres mor sendt bort.
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
2 Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
16 Herrens vrede har splittet dem, han skal ikke lenger bry seg om dem; de viste ikke respekt for prestene, de hadde ingen nåde for de eldste.
15 Hør, og legg øre til! Vær ikke stolte, for Herren har talt.
5 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva dere gjør.
20 Sannelig, som en kvinne forrædersk forlater sin mann, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.