Malaki 2:13
Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
Dette gjør dere for det andre: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klage, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
Dette gjør dere også: Dere fyller Herrens alter med tårer og gråt, fordi Han ikke lenger vender seg til deres offergaver eller tar imot dem med glede fra deres hånd.
Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
Og dette har dere gjort igjen; dere dekker HERRENs alter med tårer, med gråt og høye rop, slik at han ikke lenger ser på deres offer eller tar imot det med velvilje.
Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, fordi han ikke lenger ser på offeret med velvilje eller tar imot det fra deres hånd med behag.
Og dette er det andre som dere gjør: dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og klaging, fordi han ikke lenger vender seg til deres offer eller tar imot det med velvilje fra deres hånd.
Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.
Dette er det annet dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke mer ser på offergaven og ikke lar seg formilde.
And this is another thing you do: You cover the altar of the Lord with tears, weeping and groaning, because He no longer regards your offering or accepts it with favor from your hands.
Dette er også det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger akter offergaven eller tar imot noe med glede fra deres hender.
Dette Andet gjøre I ogsaa, at I med Graad skjule Herrens Alter, (ja) med Graad og Jamren, at han ikke ydermere vender sit Ansigt til Madofferet, eller tager (Noget med) Velbehagelighed af eders Haand.
And this have ye done again, covering the altar of the LORD with tears, with weeping, and with crying out, insomuch that he regardeth not the offering any more, or receiveth it with good will at your hand.
Dette har dere også gjort: dere har dekket Herrens alter med tårer, gråt og jamring, slik at han ikke lenger akter på offeret, og heller ikke tar imot det med velvilje fra deres hånd.
And this you have done again, covering the altar of the LORD with tears, with weeping and crying out, so much that he regards not the offering any more, nor receives it with good will at your hand.
Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger legger merke til deres offer, ei heller tar det imot med glede fra deres hånd.
Og dette gjør dere igjen: dere dekker Herrens alter med gråt og sorg, slik at han ikke bryr seg om offeret lenger, og ikke mottar det med glede fra deres hånd.
Now haue ye brought it to this poynte agayne, that the aulter of the LORDE is couered with teares wepynge and mournynge: so that I will nomore regarde the meatofferynge, nether wil I receaue or accepte enythinge at youre hodes.
And this haue ye done againe, and couered the altar of the Lorde with teares, with weeping and with mourning: because the offering is no more regarded, neither receiued acceptably at your handes.
And this againe haue ye done, in couering the aulter of the Lorde with teares, with weeping and mourning, and therfore there is no more respect to the offring, neither acceptable receauing of it at your handes.
And this have ye done again, covering the altar of the LORD with tears, with weeping, and with crying out, insomuch that he regardeth not the offering any more, or receiveth [it] with good will at your hand.
This again you do: you cover the altar of Yahweh with tears, with weeping, and with sighing, because he doesn't regard the offering any more, neither receives it with good will at your hand.
And this a second time ye do, Covering with tears the altar of Jehovah, With weeping and groaning, Because there is no more turning unto the present, Or receiving of a pleasing thing from your hand.
And this again ye do: ye cover the altar of Jehovah with tears, with weeping, and with sighing, insomuch that he regardeth not the offering any more, neither receiveth it with good will at your hand.
And this again ye do: ye cover the altar of Jehovah with tears, with weeping, and with sighing, insomuch that he regardeth not the offering any more, neither receiveth it with good will at your hand.
And this again you do: covering the altar of the Lord with weeping and with grief, so that he gives no more thought to the offering, and does not take it with pleasure from your hand.
This again you do: you cover the altar of Yahweh with tears, with weeping, and with sighing, because he doesn't regard the offering any more, neither receives it with good will at your hand.
You also do this: You cover the altar of the LORD with tears as you weep and groan, because he no longer pays any attention to the offering nor accepts it favorably from you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men dere har vanhelliget det ved å si: 'Herrens bord er urent; og dets frukt, til og med dets mat, er foraktelig.'
13Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
14Men forbannet være bedrageren som har en hann i sin flokk, og lover en ed, men ofrer et ødelagt dyr til Herren: for jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn vekker frykt blant hedningene.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Og dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
7Dere ofrer urent brød på mitt alter, og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
8Når dere ofrer et blint dyr som offer, er det ikke ondt? Og når dere ofrer det halte og det syke, er det ikke ondt? Prøv å gi det til din guvernør; vil han være fornøyd med deg, eller motta deg med velvilje? sier Herren over hærskarene.
9Og nå, jeg ber dere, søk Gud om nåde, så han vil være nådig mot oss. Dette har vært på grunn av dere: Vil han godta deres personer? sier Herren over hærskarene.
10Hvem av dere vil lukke dørene uten grunn? Dere tenner heller ikke ild på mitt alter uten grunn. Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskarene, heller ikke vil jeg ta imot et offer fra deres hånd.
13Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
11Juda har handlet svikefullt, og en styggedom er begått i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget HERRENS hellighet som han elsker, og har giftet seg med datteren av en fremmed gud.
12HERREN vil utrydde den som gjør dette, både mester og lærd, fra Jakobs telt, og den som frembærer en offergave til HERREN over hærskarene.
14Likevel sier dere: Hvorfor? Fordi HERREN har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, som du har vært utro mot. Likevel er hun din følgesvenn og din paktshustru.
16For HERREN, Israels Gud, sier at han hater skilsmisse, og at man dekker til vold med sitt plagg, sier HERREN over hærskarene. Derfor, vokt deres ånd, så dere ikke handler svikefullt.
17Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
6Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.
9Grødeofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
23hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller offer der, eller for å bringe fredsofre der, må Herren selv kreve det.
29Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?
12Derfor, sier Herren, vend om til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt, og med sorg:
13Riv deres hjerter, og ikke deres klær, og vend dere til Herren deres Gud: for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede, og rikelig med godhet, og angrer det onde.
12Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevet dette av dere, å trå mine forgårder?
13Bring ikke flere meningsløse offergaver; røkelse er en vederstyggelighet for meg; nymånedager og sabbater, å kalle sammen forsamlinger - jeg tolererer ikke det, det er urett, selv den høytidelige samlingen.
9Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget dere prester som folkene i andre land? Slik at den som vil kan innvie seg med en ung okse og syv værer og bli prest for dem som ikke er guder.
20Sannelig, som en kvinne forrædersk forlater sin mann, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
13Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
8Men dere har avveket fra veien; dere har fått mange til å snuble ved loven. Dere har ødelagt Levis pakt, sier HERREN over hærskarene.
9Derfor har jeg også gjort dere foraktelige og lave for hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har opptrådt partisk i loven.
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren; slik at dere gjør meg vred med deres henders verk til skade for dere selv.
1Og nå, dere prester, dette budet er til dere.
2Hvis dere ikke vil høre, og hvis dere ikke tar det til hjertet å gi mitt navn ære, sier HERREN over hærskarene, vil jeg sende en forbannelse over dere og forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem fordi dere ikke tar det til hjertet.
12Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
7De har også lukket dørene til forhallen, slukket lampene og har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.
23Du har ikke brakt meg småfeene til dine brennoffer; du har ikke æret meg med dine ofre. Jeg har ikke pålagt deg å bære fram et offer, og jeg har ikke trettet deg med røkelse.
5Alteret revnet også, og asken spredte seg fra alteret, som et tegn mannen fra Gud hadde gitt etter Herrens ord.
17Jeg slo dere med frostskade og meldugg og hagl i alt jordens arbeid, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
18Gjorde ikke deres fedre det samme, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, siden hun har utført skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er borte fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
7Allerede fra deres fedres dager har dere veket bort fra mine forskrifter og har ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, og jeg vil vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
8Kan et menneske rane Gud? Likevel har dere ranet meg. Men dere sier: Hvordan har vi ranet deg? I tiender og offergaver.
15Når dere brer ut hendene deres, vil jeg skjule mine øyne for dere. Ja, når dere ber mange bønner, vil jeg ikke høre: deres hender er fulle av blod.
16Herrens vrede har splittet dem, han skal ikke lenger bry seg om dem; de viste ikke respekt for prestene, de hadde ingen nåde for de eldste.
17Derfor var de unge mennenes synd meget stor for Herren, for folk foraktet Herrens offer.
17Men hvis dere ikke vil høre det, skal sjelen min gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte tungt, og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir ført bort i fangenskap.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har talt til dere, reiste meg tidlig og talte, men dere hørte ikke; og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke;
22Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.