Klagesangene 2:6
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.
Han har ødelagt sin hytte som en hage, han har ødelagt sine møtesteder. Herren har latt både høytider og sabbater i Sion glemmes. I sin brennende vrede har han avvist konge og prest.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort hennes tabernakel, som om den var en del av en hage; han har ødelagt deres forsamlingssteder. Herren har latt de høytidelige festene og sabbatsdagene i Sion bli glemt, og i sin raseri foraktet han både kongen og presten.
Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
He has violently done away with his dwelling, as if it were a garden, destroying his appointed meeting place. The LORD has caused Zion to forget its appointed times and Sabbaths. In his fierce anger, he has despised king and priest alike.
Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
Og han haver med Vold nedrevet sit Gjærde som en Haves, fordærvet sin Forsamling; Herren haver ladet glemme Forsamling og Sabbat i Zion, og foragtet Konge og Præst i sin Vredes Grumhed.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his pces of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Han har voldsomt tatt bort sin bolig som om det var en hage; han har ødelagt sitt menighetssted; Herren har gjort slutt på festdagene og sabbatene i Sion, og har foraktet, i sin vredes harme, både konge og prest.
And He has violently taken away His tabernacle, as if it were of a garden: He has destroyed His places of the assembly: the Lord has caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and has despised in the indignation of His anger the king and the priest.
Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
And he hath violently taken away{H2554} his tabernacle,{H7900} as if it were of a garden;{H1588} he hath destroyed{H7843} his place of assembly:{H4150} Jehovah{H3068} hath caused solemn assembly{H4150} and sabbath{H7676} to be forgotten{H7911} in Zion,{H6726} And hath despised{H5006} in the indignation{H2195} of his anger{H639} the king{H4428} and the priest.{H3548}
And he hath violently taken away{H2554}{(H8799)} his tabernacle{H7900}, as if it were of a garden{H1588}: he hath destroyed{H7843}{(H8765)} his places of the assembly{H4150}: the LORD{H3068} hath caused the solemn feasts{H4150} and sabbaths{H7676} to be forgotten{H7911}{(H8765)} in Zion{H6726}, and hath despised{H5006}{(H8799)} in the indignation{H2195} of his anger{H639} the king{H4428} and the priest{H3548}.
Hir tabernacle (which was like a garden of pleasure) hath he destroyed: hir hie solepne feastes hath he put downe. The LORDE hath brought it so to passe, that the hie solempne feastes and Sabbathes in Sion, are clene forgotte. In his heuy displeasure hath he made the kynge & prestes to be despised.
For hee hath destroyed his Tabernacle, as a garden, hee hath destroyed his Congregation: the Lorde hath caused the feastes and Sabbathes to bee forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his wrath the King and the Priest.
His tabernacle as a garden hath he destroyed, his solempne meetinges hath he put downe: the Lord hath brought it so to passe that the hye solempne feastes and Sabbathes in Sion are cleane forgotten: in his heauy displeasure hath he dispised the kyng and priestes.
And he hath violently taken away his tabernacle, as [if it were of] a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
He has violently taken away his tent, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And He shaketh as a garden His tabernacle, He hath destroyed His appointed place, Jehovah hath forgotten in Zion the appointed time and sabbath, And despiseth, in the indignation of His anger, king and priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he has violently taken away his tent, as from a garden; he has made waste his meeting-place: the Lord has taken away the memory of feast and Sabbath in Zion, and in the passion of his wrath he is against king and priest.
He has violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
ו(Vav) He destroyed his temple as if it were a vineyard; he destroyed his appointed meeting place. The LORD has made those in Zion forget both the festivals and the Sabbaths. In his fierce anger he has spurned both king and priest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
8 Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
1 Hvordan har Herren dekket datteren av Sion med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels skjønnhet, og han har ikke husket sitt fotskammel på sin vredes dag!
2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, og har ikke hatt medlidenhet: han har kastet ned i sin harme datteren av Judas festninger; han har ført dem ned til jorden: han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3 Han har kuttet av all Israels styrke i sin voldsomme vrede: han har trukket tilbake sin høyre hånd for fienden, og han har brent mot Jakob som en flammende ild, som fortærer rundt omkring.
4 Han har spent sin bue som en fiende: han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i datteren av Sions telthelligdom: han utøste sin harme som ild.
5 Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel, han har oppslukt alle hennes palasser: han har ødelagt hennes festninger, og har økt klage og sorg i datteren av Juda.
16 Herrens vrede har splittet dem, han skal ikke lenger bry seg om dem; de viste ikke respekt for prestene, de hadde ingen nåde for de eldste.
8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
10 Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
26 Hennes prester har krenket min lov og har vanhelliget mine hellige ting; de har ikke skilt mellom hellig og profan, heller ikke vist forskjell mellom uren og ren, og har skjult sine øyne for mine sabbater; derfor er jeg vanhelliget blant dem.
37 De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.
38 Han har forlatt sitt skjulested som en løve; for deres land er blitt en ødemark på grunn av den grusomme fienden og på grunn av hans voldsomme vrede.
60 Så han forlot Shilohs tabernakel, teltet som han hadde satt blant mennesker;
11 Herren har fullført sin harme; han har utøst sin voldsomme vrede og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
12 HERREN vil utrydde den som gjør dette, både mester og lærd, fra Jakobs telt, og den som frembærer en offergave til HERREN over hærskarene.
13 Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer; og Juda har økt antallet befestede byer: men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
4 På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.
7 De har kastet ild i din helligdom, de har vanæret ved å legge ned din bolig til jorden.
9 Grødeofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget som de øde høydene i skogen.
12 Men dere har vanhelliget det ved å si: 'Herrens bord er urent; og dets frukt, til og med dets mat, er foraktelig.'
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
7 De har også lukket dørene til forhallen, slukket lampene og har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.
11 Jeg vil også få all hennes glede til å opphøre, hennes høytidsdager, nymåner, sabbater og alle hennes høytidelige festdager.
9 Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
25 Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
4 Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.
12 og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir stor forlatthet i landet.
13 Bring ikke flere meningsløse offergaver; røkelse er en vederstyggelighet for meg; nymånedager og sabbater, å kalle sammen forsamlinger - jeg tolererer ikke det, det er urett, selv den høytidelige samlingen.
13 Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
17 Herren har gjort det han hadde bestemt; han har oppfylt sitt ord som han befalte i fortidens dager: han har kastet ned, og har ikke hatt medlidenhet: og han har fått fienden din til å fryde seg over deg, han har styrket dine motstanderes styrke.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort min skjønne del til en ødslig villmark.
11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.
22 Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
6 Derfor ble min vrede og sinne utøst og opptent i byene i Juda og i Jerusalems gater; de er blitt ødelagt og forlatt, slik det er i dag.
5 Hva vil dere gjøre på fastsatt dag, og på Herrens høytidsdag?
38 Dessuten har de gjort dette mot meg: De har gjort mitt helligdom uren på samme dag, og de har vanhelliget mine sabbater.
14 Dessuten gjorde alle prestens ledere og folket mange overtredelser etter alle hedningens avskyeligheter, og de forurenset Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem.
20 Når det gjelder skjønnheten av hans pryd, satte han den i prakt: men de gjorde bildene av deres avskyeligheter og deres motbydelige ting der: derfor har jeg satt det langt fra dem.
21 Og jeg vil gi det i hendene på de fremmede som bytte, og til de onde på jorden som et rov; og de skal forurense det.
7 De har ødelagt min vinranke og flådd mitt fikentre; de har fullstendig strippet det og kastet det bort; grenene står hvite.
27 Men hvis dere ikke hører på meg for å hellige sabbatsdagen, og ikke bærer byrder, heller ikke gå inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen; da vil jeg sette fyr i portene, og den skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.
30 For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine avskyeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å krenke det.